Ny vs brukt

Medlem
31. juli 2011
Innlegg
3.706
Sted
Sandnes
Godt mulig det finnes flere tråder her med dette temaet men jeg drister meg allikevel frempå. Kan dere komme med tanker rundt det å kjøpe nytt fremfor å kjøpe brukt. Pros og cons med andre ord. Vet mange her inne bytter ur oftere enn andre bytter undertøy og tenker dere er veldig på å kjøpe brukt. Er ute etter å høre deres meninger rundt dette også og gjerne med mer enn enstavelsesord:mad:
 
Nye klokker taper seg ganske kjapt 20-60% avhengig av modell og merke. Det betyr at dersom du vil at noen andre skal ta tapet handler du brukt. Ulempen er at klokken har slitasje og kanskje mangler boks,sertifikat etc. Dette prises som regel inn. Er du heldig Kan du kjøpe en populær klokke brukt og ha den ett år og selge den til samme pris eller mer.. Smak og behag, men jeg handler mest brukt fordi da får jeg mer klokke for pengene..
 
Vet mange her inne bytter ur oftere enn andre bytter undertøy

Fins det noen som bytter klokker mer enn en gang i måneden?:confused: - spøk til side -

Jeg har kjøpt brukt både av good guys her på sonen og på e-bay. På e-bay sjekker jeg at det er en selger som har mange salg og høy %, sjekker også at tidligere salg har vært av produkter tilsvarende eller høyere priset.
Det har fungert fint for meg, men du kan jo være uheldig, har jo vært en episode der en tidligere good guy her har dritt seg loddrett ut.
Stoler du på selger og vil ha en utgått modell eller får en god pris brukt så mener jeg at det bare er å handle.
 
Kjøpt et dyrere ur nytt en gang. Blir lenge til neste gang, tror jeg.

For meg er det ikke verdt det. Det måtte være om det kommer et ur jeg bare må ha med en gang. F.eks en av de nye Tudorene.. Det frister.. ;)

Eller om jeg skal kjøpe et sentimentalt ur jeg vet jeg skal eie for resten av livet.


Nyfølelsen for meg er rett og slett bare ikke verdt det.
 
Handler både nytt og brukt. Det er veldig individuelt. Noen ganger er klokken ikke lenger i produksjon. Andre ganger er det helt uaktuelt å kjøpe brukt.
 
Det blir litt som å kjøpe brukt Hi-Fi utstyr. Kjøper en det dyrt og av 'riktige' merker så vet en at selger er en entusiast og har behandlet varene på en fin måte.
Ved å kjøpe brukt så kan en kjøpe varer av høy kvalitet til en brøkdel av prisen.

Det er også en sjarm ved å kjøpe billigere nye ur til tusenlappen (damn you creationwatches). Da slipper en å sende den til service etter 7-8 år som koster det tredobbelte av hva klokken kostet ny.
 
Når han ikke skal ha vintage ;) :D

Personlig kjøper jeg gjerne brukt, men Sub-c LV ble kjøpt box fresh. Godt for så vidt, men også litt vondt å se alle "hårlinjene" jeg har påført den :)
 
Når er det uaktuelt for deg å kjøpe brukt?

Somregel kjøper jeg nytt. Det betyr mye for meg, og jeg betaler gledelig for det. Andre ganger er det snakk om et prøveprosjekt - en klokke jeg er litt usikker. Da er det greit å kjøpe brukt for å begrense tapet.
 
Det som er greit er vel å ikke kjøpe vintage til daglig bruk - ihvertfall ikke om man skal legge en del kroner i det. Det var ihvertfall tipset i en tråd i vintage-delen av forumet her nylig.

Ellers angrer jeg ikke på de jeg har kjøpt brukt, selv om det kanskje kunne vært greit å ha nygarati innimellom. Spesielt siden jeg innimellom har uflaks, og en ulykke aldri kommer alene. Men så kjøper jeg jo som regel rimelige ur - noe som egentlig er en ulempe, det blir vanskeligere å forsvare reparasjon.

Per i dag har jeg kjøpt brukt på sonen.
- Volmax Aviator Chrono. Denne fikk jeg for 800kr inkl frakt, og jeg har litt skikkelig glad i den, til tros for sin svaktlysende men virkelig merkbart grønne tall osm jeg syntes var rart rett ut av boksen. Den har imidlertid begynt å gå rundt ett minutt for fort om dagen, og her hadde det jo vørt en fordel om den var kjøpt ny i Norge. Men prisforskjellen mellom å sende den til Russland/Tyskland og å få den regulert her i Norge (om det er alt som trengs *krysse fingrene*) blir sannsynligvis en hundrelapp eller to. Og da har jeg spart 2500kr+, mot å få en klokke med noen bittesmå merker på.
- Seiko skx 007. Går nå litt over syv minutter for fort per dag! Denne skal også fikses på, om det svarer seg. Usikker på om det er sykling på brostein eller fall og støt som har skylden. Denne var vel forøvrig så godt som ny da jeg kjøpte den tror jeg.
- Orient Blue Mako - virkelig vakeker klokke for prisen. Men da jeg skulle stille den nylig, ville ikke kronen gå helt ut på første forsøk, med det resultatet at jeg stilte datoen da jeg mente å stille tiden. Det er ikke noen god idé å gjøre dette på en mekanisk klokke mellom kl 22-02, og skifte av dato medførte at ukedag-hjulet som akkurat da holdt på å skifte, kilte seg fast....

Mine tanker rundt bruktkjøp:
For prisklasse over 10K
- Ikke noe over ti-femten år eller med røff bruk bruk, med mindre det har vært en fullstendig overhaling med dokumentasjon fra autorisert verksted.
- Kjøp selger, ikke bare klokken, selv om det er akkurat den du har siklet på.
- F2F eller noen med gode referanser. F2F hos urmaker som kan sjekke servicehistorikken er best.

For klokker under 2k: Kjøp noe du har lyst på, og som du synes er spennende. Neppe denne klokken du skal ha i ti år uansett.

I mellom: Ettellerannet annet. :p

Noen har sikkert litt høyere verdigrenser alt etter inntekt.

Man er jo kanskje også mindre forsiktig hvis det er en klokke man ikke har tenkt å eie lenger enn noen måneder, men bare vil "ha den på armen en stund". Sannsynligheten for at noe går galt akkurat mens du har den før den blir solgt videre er jo da ganske liten.

Jeg regner med jeg kommer til å kjøpe en dressklokke av kurant merke brukt for en 10-15K når studiene er over, om det dukker opp den "riktige klokken" her. Har ingen betenkeligheter med det. Nå er det dessverre ikke dressklokker fra mine favoritter som flippes oftest her.
 
How to buy vintage watches, i siste GQ (UK):

Kjøp nytt;)

e34ed34b.jpg
 
Bortsett fra noen rimelige impulskjøp, en eksamenspresang som jeg ikke betalte selv og tiårs bryllupsgave til kona har jeg stort sett kjøpt brukte ur. Det kan nok dels forklares med at mange av klokkene jeg har likt har gått ut av produksjon, men siden jeg heller aldri kjøper nye biler, motorsykler, båter eller annet er nok hovedgrunnen ganske sikkert rent økonomisk. Jeg liker ikke dårlige handler, og den ekstra godfølelsen man måtte få av å pakke opp en helt ny klokke er for meg ikke verd verditapet.

Det er en illusjon å tro at denne hobbyen kan gi noe økonomisk overskudd, men kjøper man noenlunde kurante brukte klokker til noenlunde greie priser, vil samlingen ihvertfall være mer investering enn forbruk. Det betyr at dersom man blir lei eller blakk kan realisere hele eller deler av samlingen og forhåpentligvis sitte igjen med mesteparten av pengene.

Hva holdbarhet og anvendelighet angår er det ingen grunn til å frykte bruktkjøp. Armbåndsur er ekstremt driftssikre og for kurante merker er eventuelle reparasjoner hverken vanskelige eller veldig kostbare. Selvsagt skal man behandle eldre, sjeldne dressur forsiktig, men ikke mer enn nye, dyre dressur. Sålenge man begrenser bruken til det klokken opprinnelig var ment for, går det veldig bra. Kjøper man et sportsur av god kvalitet vil det stort sett tåle mye mer enn bæreren. Ur er til for å brukes, og, på samme måte som med menn i førtiårsalderen (kremt), gjør litt slitasje dem bare mer attråverdige.
 
Bortsett fra noen rimelige impulskjøp, en eksamenspresang som jeg ikke betalte selv og tiårs bryllupsgave til kona har jeg stort sett kjøpt brukte ur. Det kan nok dels forklares med at mange av klokkene jeg har likt har gått ut av produksjon, men siden jeg heller aldri kjøper nye biler, motorsykler, båter eller annet er nok hovedgrunnen ganske sikkert rent økonomisk. Jeg liker ikke dårlige handler, og den ekstra godfølelsen man måtte få av å pakke opp en helt ny klokke er for meg ikke verd verditapet.

Det er en illusjon å tro at denne hobbyen kan gi noe økonomisk overskudd, men kjøper man noenlunde kurante brukte klokker til noenlunde greie priser, vil samlingen ihvertfall være mer investering enn forbruk. Det betyr at dersom man blir lei eller blakk kan realisere hele eller deler av samlingen og forhåpentligvis sitte igjen med mesteparten av pengene.

Hva holdbarhet og anvendelighet angår er det ingen grunn til å frykte bruktkjøp. Armbåndsur er ekstremt driftssikre og for kurante merker er eventuelle reparasjoner hverken vanskelige eller veldig kostbare. Selvsagt skal man behandle eldre, sjeldne dressur forsiktig, men ikke mer enn nye, dyre dressur. Sålenge man begrenser bruken til det klokken opprinnelig var ment for, går det veldig bra. Kjøper man et sportsur av god kvalitet vil det stort sett tåle mye mer enn bæreren. Ur er til for å brukes, og, på samme måte som med menn i førtiårsalderen (kremt), gjør litt slitasje dem bare mer attråverdige.

Der oppsummerte du mine synspunkter helt presist; samboeren har forresten sagt noe lignende om menn i førtiårsalderen, dog uten kremt :cool:
 
Bortsett fra noen rimelige impulskjøp, en eksamenspresang som jeg ikke betalte selv og tiårs bryllupsgave til kona har jeg stort sett kjøpt brukte ur. Det kan nok dels forklares med at mange av klokkene jeg har likt har gått ut av produksjon, men siden jeg heller aldri kjøper nye biler, motorsykler, båter eller annet er nok hovedgrunnen ganske sikkert rent økonomisk. Jeg liker ikke dårlige handler, og den ekstra godfølelsen man måtte få av å pakke opp en helt ny klokke er for meg ikke verd verditapet.

Det er en illusjon å tro at denne hobbyen kan gi noe økonomisk overskudd, men kjøper man noenlunde kurante brukte klokker til noenlunde greie priser, vil samlingen ihvertfall være mer investering enn forbruk. Det betyr at dersom man blir lei eller blakk kan realisere hele eller deler av samlingen og forhåpentligvis sitte igjen med mesteparten av pengene.

Hva holdbarhet og anvendelighet angår er det ingen grunn til å frykte bruktkjøp. Armbåndsur er ekstremt driftssikre og for kurante merker er eventuelle reparasjoner hverken vanskelige eller veldig kostbare. Selvsagt skal man behandle eldre, sjeldne dressur forsiktig, men ikke mer enn nye, dyre dressur. Sålenge man begrenser bruken til det klokken opprinnelig var ment for, går det veldig bra. Kjøper man et sportsur av god kvalitet vil det stort sett tåle mye mer enn bæreren. Ur er til for å brukes, og, på samme måte som med menn i førtiårsalderen (kremt), gjør litt slitasje dem bare mer attråverdige.

Takker for veldig godt innspill.
 
... på samme måte som med menn i førtiårsalderen (kremt), gjør litt slitasje dem bare mer attråverdige.
Jeg har siden gutteåra satt stor pris på både hairlines og sprekk i crystallen på min spede mannskropp. (Uklart om markedet satt like stor pris på mine arr)