Det er´kje tvil i min sjel....det må bli min Explorer 1016. Da jeg kjøpte min første Rolex (GMT 16700) synes jeg 40mm virket lite på armen. Tanken om at jeg skulle falle hodestups for en 36mm var derfor utenkelig. Men helt i fra første gangen jeg fikk prøve en 1016 på hånda var jeg ikke i tvil om at dette var et ur jeg skulle eie. Det tok litt tid å finne et eksemplar som jeg likte, og som ikke kostet all verden. Jeg kjøpte en 14270 først, et herlig ur det også, men jeg var fortsatt like sulten på en 1016. Da jeg endelig fant klokka jeg hadde lett langt og lengre enn langt etter, var gleden vanskelig å beskrive.
Det er noe med hele historien rundt Explorer 1 serien som tiltaler meg sterkt. Jeg liker at akkurat som på Submariner´n, har designet endret seg lite over de siste 60 årene, og selv på de nyere modellene er det noe Indiana Jones´k over dem....du kan lett forestille deg disse klokkene på armen til eventyrere og reisende i alle verdens hjørner. Hvis jeg skal sammenligne det med en bil, tenker jeg umiddelbart på Land Rover Defender..en annen av mine store favoritter. Explorer 1 er ikke flashy, men den virker...it takes a licking and keeps on ticking.
Når jeg sitter i godstolen hjemme og ser sekundviseren tikke over den enkle, sorte urskiven har jeg ingen problemer med å la tankene fly til fjerne strøk. Jeg ser for meg reiser langs Silkeveien, krysse Sahara med kamel karavane, luftige eventyr i Himalaya. Hvis en klokke kan starte slike dagdrømmer, må jo designere og markedsføringsfolk ha gjort noe veldig riktig!
Jeg liker dessuten at den flyr greit under radaren hos de fleste som ikke er veldig opptatt av klokker og slikt.
Nok prat...her er et par bilder.