Da jeg kjøpte meg våpenskap var det aldri tvil om at jeg skulle ha et på minst 150 kg. Både fordi jeg var (er) ungkar, og livet var (er) er såpass heavy metal at jeg tenkte at det var et lekkert møbel å ha på soverommet, og fordi jeg ikke ville bore det fast i de nyoppussa veggene mine.
Jeg hadde en venninne som skyldte meg en tjeneste, så da det kom ringte jeg såklart til henne for å få hjelp med å bære det inn i huset - Ned en trang sti, opp en bratt trapp, gjennom ytterdøra, gjennom en liten gang og 90° til venstre gjennom enda en trang dør, gjennom kjøkkenet og gjennom enda en trang dør, forsiktig mellom peisen og fjernsynet, inn enda en trang dør, og inn på mitt ringe kammers. Selv syntes jeg jo det gikk ganske greit, men så er jeg halvannen gang så tung som henne, og knebøyentusiast dessuten. Steike som hun kjeftet og bar seg.
Jeg har aldri turt å fortelle henne at jeg fant ut at det gikk an å ta av døren på skapet, slik at vekta blir bortimot halvert.