Smak er en merkelig ting. Den kan forandre seg veldig, om ikke fra dag til dag, så ihvertfall fra år til år. Da jeg registrerte meg på Tidssonen i august 2011 visste jeg veldig godt hva jeg likte og hva jeg ikke likte. Det gjør jeg forsåvidt ennå, men det er ikke nødvendigvis de samme klokkene som da. Noen klokker jeg likte godt dengang ville jeg neppe kjøpt nå, mens klokker og merker jeg ikke engang hadde hørt om da, nå enten befinner seg i samlingen min eller står høyt på ønskelisten min. Ett merke og spesielt en modell har imidlertid vært der hele tiden.
En av mine aller første poster her på sonen (tror kanskje det var nummer to) het "Runes første Rolex". I den skrev jeg bl.a. "Som med de fleste andre var Rolex min første forelskelse i klokkeverdenen…", og det er noe spesielt med den første forelskelsen. Senere kan det komme forelskelser som er mye sterkere, og mer oppnåelige. Likevel husker man alltid den første…
I fjor høst kjøpte jeg endelig min første Rolex - en GMT II fra 1986. En klokke jeg har brukt mer enn noen andre det siste halvåret. Likevel har ikke hungeren vært stillet. Jeg har blitt grådig. Jeg er forelsket i både den peneste jenten og kusinen hennes samtidig.
Da jeg begynte å nærme meg post nummer 1000 bestemte jeg meg for at jeg ville markere dette med en ny klokke. Jeg har brukt mye tid på å tenke ut hvilken det skulle bli, og brukt mye tid på research. Nettside opp og nettside ned er lest. Annonser er blitt studert. Urmakere og klokkepushere har blitt kontaktet. Alt for å finne den rette. Klokken som skulle utpakkes i post nummer 1000 måtte være en keeper. En helt spesiell…
En dag var den bare der. Rett foran meg. All researchen hadde egentlig vært unødvendig. Det eneste rette valget var så enkelt og tydelig. Jeg følte det som om jeg hadde reist verden rundt, og så kommet hjem og forelsket meg i nabojenten.
En annonse på K/S åpnet øynene mine. Det var denne som var den rette. Veldig mange andre klokker ville fungert utmerket som post1000-klokke, men denne var i tillegg den rette. Jeg klarer ikke å forklare det på noen annen måte. Jeg ville blitt like glad i en hel haug med andre klokker, men likevel føles denne "rettere".
16610LV fra 2005. Lite brukt, på grensen til "nesten som ny".
Det er jo ikke akkurat et spennende og nyskapende valg. Det kommer garantert til å komme inn mye mer spenstige klokker i klokkeboksen. De vil muligens forsvinne igjen også med tid og stunder. Denne kommer derimot til å være der til evig tid - sammen med sin 20 år eldre kusine.
Utboksingen ble gjort for noen dager siden, men jeg ville vente til post 1000 før jeg postet den.
