…på en måte. Det blir ikke en dobbelkronograf, men to enkeltkronografer. 
Den første kommer i dag, den andre kommer i morgen. Dette er forretten, morgendagens er både hovedretten og desserten i ett.
Fram til jeg oppdaget TS trodde jeg at en klokke var nok. Jeg hadde ikke vært medlem lenge før jeg oppdaget at det stemte jo ikke. Man måtte ha mange forskjellige klokker. Livet er for kort til å bare ha en klokke. Den aller første klokken jeg kjøpte meg etter medlemskapet var et merke som mange andre også har vært innom. Et merke som er bang for the bucks, og som leverer tysk/sveitsisk kvalitet til en veldig lav pris.
Den klokken brukte jeg kun en kort stund før jeg solgte den. Den var for lik et annet merke til at det føltes komfortabelt å gå med den. Merket likte jeg imidlertid fortsatt, så da jeg fikk en nyhetsmail for en stund siden om at de nå kom med en ny modell med kronografer, bestilte jeg en nesten med en gang.
Jeg trenger jo forsåvidt ikke en mekanisk kronograf. De gangene jeg har behov for å ta tiden på noe, kunne jeg brukt iPhonen. Når jeg likevel velger å kjøpe en kronograf, synes jeg det var greit å velge en med et velkjent, utprøvd, klassisk verk.
Steinhart Racetimer tente alle pluggene mine, og jeg måtte bare bestille den. Ikke månedsvis med research og planlegging. Den var et impulskjøp, og jeg er ganske fornøyd med kjøpet så langt (det er under en time siden den kom). Det eneste problemet er at den er stor….
…muligens alt for stor.
Tiden vil vise om den blir værende eller ikke. Ryker den ut er det nok fordi jeg ikke blir komfortabel med størrelsen. Heldigvis veier den ikke så mye siden kassen er av titan.
Det var dagens utboksing. Morgendagens klokke er litt annerledes. Den er riktignok også en kronograf, men utover det er det store forskjeller. Fram til i dag hadde jeg kun én kronograf - en Seiko fra 1969. Det som er spesielt med den er at den er en av de aller første automatiske kronografene som ble laget. Klokken som skal utbokses i morgen er også fra 1969, og det er også litt spesielt, men av en annen grunn enn hos Seikoen.
Den første kommer i dag, den andre kommer i morgen. Dette er forretten, morgendagens er både hovedretten og desserten i ett.
Fram til jeg oppdaget TS trodde jeg at en klokke var nok. Jeg hadde ikke vært medlem lenge før jeg oppdaget at det stemte jo ikke. Man måtte ha mange forskjellige klokker. Livet er for kort til å bare ha en klokke. Den aller første klokken jeg kjøpte meg etter medlemskapet var et merke som mange andre også har vært innom. Et merke som er bang for the bucks, og som leverer tysk/sveitsisk kvalitet til en veldig lav pris.
Den klokken brukte jeg kun en kort stund før jeg solgte den. Den var for lik et annet merke til at det føltes komfortabelt å gå med den. Merket likte jeg imidlertid fortsatt, så da jeg fikk en nyhetsmail for en stund siden om at de nå kom med en ny modell med kronografer, bestilte jeg en nesten med en gang.
Jeg trenger jo forsåvidt ikke en mekanisk kronograf. De gangene jeg har behov for å ta tiden på noe, kunne jeg brukt iPhonen. Når jeg likevel velger å kjøpe en kronograf, synes jeg det var greit å velge en med et velkjent, utprøvd, klassisk verk.
Steinhart Racetimer tente alle pluggene mine, og jeg måtte bare bestille den. Ikke månedsvis med research og planlegging. Den var et impulskjøp, og jeg er ganske fornøyd med kjøpet så langt (det er under en time siden den kom). Det eneste problemet er at den er stor….
…muligens alt for stor.
Tiden vil vise om den blir værende eller ikke. Ryker den ut er det nok fordi jeg ikke blir komfortabel med størrelsen. Heldigvis veier den ikke så mye siden kassen er av titan.
Det var dagens utboksing. Morgendagens klokke er litt annerledes. Den er riktignok også en kronograf, men utover det er det store forskjeller. Fram til i dag hadde jeg kun én kronograf - en Seiko fra 1969. Det som er spesielt med den er at den er en av de aller første automatiske kronografene som ble laget. Klokken som skal utbokses i morgen er også fra 1969, og det er også litt spesielt, men av en annen grunn enn hos Seikoen.
