Sitter her å tenker litt...
Er Rolex i ferd med å skyte seg selv i foten?
Om vi ser på hvordan folk samler vintagemodeller i dag bærer det preg av transitionmodeller, sjeldne skivevariasjoner, fargenyanser og regelrette produksjonsfeil.
Rolex Redsub og double red seadweller. Trenger vel ingen nærmere forklaring. Men dette var jo saker som ble produsert som vanlige Rolexer i en avgrenset periode.
Noen andre eksempler er:
Glossy crazed- / spider-dial - feil i lakken på urskiven
Sub m/ tropical dial - feil i lakken på urskiven
Milgauss cern- / no-radiation -dial - sjelden urskive+visere uten lume for å hindre falske utslag i forskningsinstrument
Det finnes utallige forskjellige Rolexer med større samlerverdi enn andre.
Nå flytter vi oss til 80-tallet, og vi får umiddelbart et problem. Kvalitetskontroll og uniform produksjon (store volum) står sterkere. Ny teknologi og erfaring fører til bedre produksjoner. Fokus på kostnadsbilde fører til færre designendringer og sjeldnere modellskifter. Fra slutten av 80-tallet til midten (??) av 2000 kjenner hvertfall jeg til ekstremt få, om noen, variasjoner i skiver, modeller og liknende. Om dette stemmer, vil det føre til en stor forandring for hvordan man samler på vintage Rolex om 20 år.
Så, kommer vi til dagens Rolexer. Og her kommer hele konspirasjonsteorien min.
For Rolex vil en forandring i folks samlemønster være en stor utfordring. En Rolex i dag framstår som en investering, ikke en forbruksartikkel, fordi eldre Rolexer holder seg i verdi grunnet et pulserende og aktivt samlermiljø. Faktisk, enkelte modeller har blitt skikkelig verdifulle (ref. variasjonsmodellene)!
Min påstand er at Rolexmiljøet er pulserende mye på grunn av disse urene. "Alle" vil ha en redsub fordi den er spesiell, etc. De som ikke har råd, kjøper en tilsvarende normal sub. Dermed opprettholdes miljøet, og prisene.
Så, hva skal Rolex gjøre nå? De må være klar over problemstillingen i forhold til mangelen på framtidige attraktive og sjeldne modeller, så hva skal de gjøre? Jo, selvsagt. De må starte å produsere slike potensielt sjeldne modeller.
Rolex LV er den første modellen jeg kjenner til som fikk en slik justering. Den første utgaven av LV har en litt annen grønnfarge og litt annet font på bezelen. Såvidt jeg har forstått.
Jeg har hørt snakk om endringer på skivene, flytting på tekst (f.eks meters og ft), små forandringer i avstand etc.
Nå sist er det Explorer II som har fått litt tryllestøv over seg.
Litt før Exp II 40mm gikk ut av produksjon ble lumen-dotsene på skiven forandret. Det snakkes alt, litt ironisk og syrlig, om at denne også må få et eget navn..
Gammel EXP II:
Transitional EXP II:
Jeg lurer. Hvorfor skulle Rolex gjøre dette, om det ikke er for å stimulere et framtidig samlermiljø?
En desingendring, uansett hvor liten, fordyrer produksjonen og reduserer fortjenesten. Og med dagens bedriftsstyring er ikke en designendring noe som bare skjer. Det må begrunnes, vedtaes og argumenteres for.
En annen forandring i forhold til før er hva Rolex kommuniserer. En spider-dial ble skiftet på service, fordi det var feilvare. Spør en om skivevariasjoner på vintagemodeller svarer ikke Rolex, av prinsipp.
Når de ble spurt om forandringen på Exp II skiven bekreftet de villig at denne var en liten designendring gjort mot slutten av produksjonen.
Hva tenker du? Liker du å bli "lurt" til å ønske deg noe av en stor, multinasjonal aktør?
Jeg vet hvertfall at jeg mister lysten til å (i framtiden) samle på dagens Rolexer på grunn av dette. Det gjør igjen til at mitt fokus i dag ligger på andre produsenter enn Rolex. Selvom jeg har veldig lyst på klokke med krone på.
Skyter Rolex seg selv i foten. Eller er det glemt om 20 år?
Er Rolex i ferd med å skyte seg selv i foten?
Om vi ser på hvordan folk samler vintagemodeller i dag bærer det preg av transitionmodeller, sjeldne skivevariasjoner, fargenyanser og regelrette produksjonsfeil.
Rolex Redsub og double red seadweller. Trenger vel ingen nærmere forklaring. Men dette var jo saker som ble produsert som vanlige Rolexer i en avgrenset periode.
Noen andre eksempler er:
Glossy crazed- / spider-dial - feil i lakken på urskiven
Sub m/ tropical dial - feil i lakken på urskiven
Milgauss cern- / no-radiation -dial - sjelden urskive+visere uten lume for å hindre falske utslag i forskningsinstrument
Det finnes utallige forskjellige Rolexer med større samlerverdi enn andre.
Nå flytter vi oss til 80-tallet, og vi får umiddelbart et problem. Kvalitetskontroll og uniform produksjon (store volum) står sterkere. Ny teknologi og erfaring fører til bedre produksjoner. Fokus på kostnadsbilde fører til færre designendringer og sjeldnere modellskifter. Fra slutten av 80-tallet til midten (??) av 2000 kjenner hvertfall jeg til ekstremt få, om noen, variasjoner i skiver, modeller og liknende. Om dette stemmer, vil det føre til en stor forandring for hvordan man samler på vintage Rolex om 20 år.
Så, kommer vi til dagens Rolexer. Og her kommer hele konspirasjonsteorien min.
For Rolex vil en forandring i folks samlemønster være en stor utfordring. En Rolex i dag framstår som en investering, ikke en forbruksartikkel, fordi eldre Rolexer holder seg i verdi grunnet et pulserende og aktivt samlermiljø. Faktisk, enkelte modeller har blitt skikkelig verdifulle (ref. variasjonsmodellene)!
Min påstand er at Rolexmiljøet er pulserende mye på grunn av disse urene. "Alle" vil ha en redsub fordi den er spesiell, etc. De som ikke har råd, kjøper en tilsvarende normal sub. Dermed opprettholdes miljøet, og prisene.
Så, hva skal Rolex gjøre nå? De må være klar over problemstillingen i forhold til mangelen på framtidige attraktive og sjeldne modeller, så hva skal de gjøre? Jo, selvsagt. De må starte å produsere slike potensielt sjeldne modeller.
Rolex LV er den første modellen jeg kjenner til som fikk en slik justering. Den første utgaven av LV har en litt annen grønnfarge og litt annet font på bezelen. Såvidt jeg har forstått.
Jeg har hørt snakk om endringer på skivene, flytting på tekst (f.eks meters og ft), små forandringer i avstand etc.
Nå sist er det Explorer II som har fått litt tryllestøv over seg.
Litt før Exp II 40mm gikk ut av produksjon ble lumen-dotsene på skiven forandret. Det snakkes alt, litt ironisk og syrlig, om at denne også må få et eget navn..
Gammel EXP II:
Transitional EXP II:
Jeg lurer. Hvorfor skulle Rolex gjøre dette, om det ikke er for å stimulere et framtidig samlermiljø?
En desingendring, uansett hvor liten, fordyrer produksjonen og reduserer fortjenesten. Og med dagens bedriftsstyring er ikke en designendring noe som bare skjer. Det må begrunnes, vedtaes og argumenteres for.
En annen forandring i forhold til før er hva Rolex kommuniserer. En spider-dial ble skiftet på service, fordi det var feilvare. Spør en om skivevariasjoner på vintagemodeller svarer ikke Rolex, av prinsipp.
Når de ble spurt om forandringen på Exp II skiven bekreftet de villig at denne var en liten designendring gjort mot slutten av produksjonen.
Hva tenker du? Liker du å bli "lurt" til å ønske deg noe av en stor, multinasjonal aktør?
Jeg vet hvertfall at jeg mister lysten til å (i framtiden) samle på dagens Rolexer på grunn av dette. Det gjør igjen til at mitt fokus i dag ligger på andre produsenter enn Rolex. Selvom jeg har veldig lyst på klokke med krone på.
Skyter Rolex seg selv i foten. Eller er det glemt om 20 år?