Å samle klokker er kansje et desperat forsøk på å fange tiden? Tiden som er brukt til å skaffe klokkene som illustrerer den. Uffda... Dette blir dypt og forferdelig. Det skal ikke være en slik tråd. Jeg lover.
Idag fikk jeg sparket jeg trengte for å komme igang. Sparket kom i form av at jeg fikk prøve et makroobjektiv av en kollega. Jeg hadde ikke all tid, så det er ikke blitt brukt blitz eller stativ eller fancy hjelpemidler. Men jeg fik hvertfall noen bilder jeg synes er en god start på et galleri.
Jeg ønsker å bruke denne tråden til å samle mine ur, og dokumentere samlingen etterhvert som den former seg. Det vil også, i det minste for min egen del være spennende å se hvordan jeg vektlegger og tenker underveis.
Jeg begynner med mitt første ordentlige ur. Et merke det måtte bli som første kjøp da det var det første merke som fikk pulsen til å dunke ekstra hardt.
(bildene ser litt rare ut med mindre du trykker på dem for å se dem i rett strl)
Kjøpt ny i Norge i ca 2011. For meg en perfekt dressklokke, selvom jeg mangler en med svart skive kansje...
Veldig imponerende finish, og i mine øyne bang for the buck så det holder. En definitiv keeper.
Så... kom det egentlig inn en Seiko 007. Den skal inn her.. i denne rekkefølgen. Men ikke nå. Det haster ikke. Men den kom inn, og egentlig ganske raskt etter perreleten. En klokke som jeg liker godt. Den er så ærlig, og den viser interessen for ur, uten å være noe mer enn et mekanisk ur som det ikke er så farlig med. Litt som den mellomste i søskenflokken. Klarer seg stort sett gjennom alt og er passelig fornøyd med det.
Tredje innkjøp kan man egentlig kalle point of no return. Hadde aldri kommet over dette merke om det ikke var for asylet her inne. Første batch var jeg for treg, og andre batch kom litt dårlig timet.. Denne klokken ble bestilt midtfjords mens jeg seilte alene i sommer. Jeg visste ikke hva den kostet når jeg bestilte den, og nå i etterkant ofrer jeg ikke prisen en tanke. Den leverer uansett mer enn hva jeg betalte. Kansje litt cheesy, eller rart eller noe, men når jeg satt å vugget for meg selv ute i båten og såvidt skimtet Oslo der foran meg følte jeg at det ville være en fin gest om denne klokken kunne minne meg på 22.juli, og at noe slikt faktisk kan skje i Norge. Senere satt den på armen da jeg opplevde noe ubehagelig senere på året, så når jeg begynner å tenke på det er nok dette min mest dramatiske klokke. Enda godt den er bygget som en tanks
Mine damer og herrer, Helson Sharkdiver Bronze... eller pokkern... legeringen er jo ikke riktig... hmm.
Vent litt.. Nå er jo legeringen slik den skal være
Så i Desember 2011 kom fjerde kjøpet for det første året registrert på sonen. En Omega Speedmaster Daydate reduced med hvit skive. En ganske flott klokke igrunn, men siden den ikke svarte helt til forventningene selger hadde gitt, og at Alf Lie mente kronografen var noe slitt ble den returnert.
Savnet etter en kronograf var fortsatt til stedet, men det var så vanskelig å velge. Zenith Deluca panda dial ble vurdert. IWC Aquatimer Chrono med lenke var nesten i huset flere ganger, men det endte til slutt med Omega. Mest fordi jeg har mer sansen for subdials kl 3, 6 og 9, enn 6, 9 og 12.
Omega Speedmaster pro 3572.50 kom inn i starten av Mars 2012.totalt femte klokkehandel. En eiers klokke, 1999 modell. Brukt kun ved fine anledninger og bærer preg av det. En klokke som får mye armtid. Eneste savnet er dato, men det har man jo mobilen til
Siste tilskudd i samlingen. En grail for meg. En keeper for meg. En drøm for meg.
Denne gir definitivt godfølelsen. Herlig kvalitetsfølelse, vanvittig lume. Små fine finesser som at sekundviseren hackes automatisk til kl 12 når man stille klokken, at man kan stille timer i rene hakk uten å påvirke minuttviser og at man kan gjemme GMT viseren under timeviseren gjør at denne skiller seg ut fra mye annet jeg har prøvd.
Folkens, jeg gir dere Officine Panerai 320.
Idag fikk jeg sparket jeg trengte for å komme igang. Sparket kom i form av at jeg fikk prøve et makroobjektiv av en kollega. Jeg hadde ikke all tid, så det er ikke blitt brukt blitz eller stativ eller fancy hjelpemidler. Men jeg fik hvertfall noen bilder jeg synes er en god start på et galleri.
Jeg ønsker å bruke denne tråden til å samle mine ur, og dokumentere samlingen etterhvert som den former seg. Det vil også, i det minste for min egen del være spennende å se hvordan jeg vektlegger og tenker underveis.
Jeg begynner med mitt første ordentlige ur. Et merke det måtte bli som første kjøp da det var det første merke som fikk pulsen til å dunke ekstra hardt.
(bildene ser litt rare ut med mindre du trykker på dem for å se dem i rett strl)
Kjøpt ny i Norge i ca 2011. For meg en perfekt dressklokke, selvom jeg mangler en med svart skive kansje...
Veldig imponerende finish, og i mine øyne bang for the buck så det holder. En definitiv keeper.
Så... kom det egentlig inn en Seiko 007. Den skal inn her.. i denne rekkefølgen. Men ikke nå. Det haster ikke. Men den kom inn, og egentlig ganske raskt etter perreleten. En klokke som jeg liker godt. Den er så ærlig, og den viser interessen for ur, uten å være noe mer enn et mekanisk ur som det ikke er så farlig med. Litt som den mellomste i søskenflokken. Klarer seg stort sett gjennom alt og er passelig fornøyd med det.
Tredje innkjøp kan man egentlig kalle point of no return. Hadde aldri kommet over dette merke om det ikke var for asylet her inne. Første batch var jeg for treg, og andre batch kom litt dårlig timet.. Denne klokken ble bestilt midtfjords mens jeg seilte alene i sommer. Jeg visste ikke hva den kostet når jeg bestilte den, og nå i etterkant ofrer jeg ikke prisen en tanke. Den leverer uansett mer enn hva jeg betalte. Kansje litt cheesy, eller rart eller noe, men når jeg satt å vugget for meg selv ute i båten og såvidt skimtet Oslo der foran meg følte jeg at det ville være en fin gest om denne klokken kunne minne meg på 22.juli, og at noe slikt faktisk kan skje i Norge. Senere satt den på armen da jeg opplevde noe ubehagelig senere på året, så når jeg begynner å tenke på det er nok dette min mest dramatiske klokke. Enda godt den er bygget som en tanks
Mine damer og herrer, Helson Sharkdiver Bronze... eller pokkern... legeringen er jo ikke riktig... hmm.
Vent litt.. Nå er jo legeringen slik den skal være
Så i Desember 2011 kom fjerde kjøpet for det første året registrert på sonen. En Omega Speedmaster Daydate reduced med hvit skive. En ganske flott klokke igrunn, men siden den ikke svarte helt til forventningene selger hadde gitt, og at Alf Lie mente kronografen var noe slitt ble den returnert.
Savnet etter en kronograf var fortsatt til stedet, men det var så vanskelig å velge. Zenith Deluca panda dial ble vurdert. IWC Aquatimer Chrono med lenke var nesten i huset flere ganger, men det endte til slutt med Omega. Mest fordi jeg har mer sansen for subdials kl 3, 6 og 9, enn 6, 9 og 12.
Omega Speedmaster pro 3572.50 kom inn i starten av Mars 2012.totalt femte klokkehandel. En eiers klokke, 1999 modell. Brukt kun ved fine anledninger og bærer preg av det. En klokke som får mye armtid. Eneste savnet er dato, men det har man jo mobilen til
Siste tilskudd i samlingen. En grail for meg. En keeper for meg. En drøm for meg.
Denne gir definitivt godfølelsen. Herlig kvalitetsfølelse, vanvittig lume. Små fine finesser som at sekundviseren hackes automatisk til kl 12 når man stille klokken, at man kan stille timer i rene hakk uten å påvirke minuttviser og at man kan gjemme GMT viseren under timeviseren gjør at denne skiller seg ut fra mye annet jeg har prøvd.
Folkens, jeg gir dere Officine Panerai 320.
