Fantastisk innsats, SD.
Har lært mye om Zenith i denne tråden. Dette har vært nattas lesestoff hver kveld. Gleder meg til morgendagens luke
+1
Santos-Dumonts julekalendergalleri
- Trådstarter Santos-Dumont
- Opprettet
+1
Luke 24 - Jul!
Og da var vi fremme ved den siste luken i årets julekalender. Og her har jeg spart min aller kjæreste klokke.
…ingenting? Ja. Ingenting. For er det ikke sånn at den neste klokken alltid er den beste?
God jul!
Tulla. Selvfølgelig ligger det en klokke der. Og som skomaker Andersen har jeg spart den minste til slutt.
Den ser ikke så ekstravagant ut, og de som ventet en spektakulær avslutning, vil kanskje bli skuffet, men i TS.Elliots ånd, er det ikke alltid riktig å slutte med et smell. La oss heller slutte med...
...En Zenith 2000 fra 60-tallet. 35 ubeskjedne millimeter. Skive som er ganske standard oppsett for håndtrukne Zenith-klokker fra samme periode. Avslørt av lite annet enn baksiden.
Men hvorfor er det denne som ligger på juleaften? Hvorfor er denne toppen av kransekaken, rosinen i pølsen og senit av Zenith? Jeg skal svare på det om litt. Men først et spørsmål:
Hva er tid?
Det er et av de store spørsmålene filosofer alltid har forsøkt å finne svaret på.
Dumme dem. De skulle jo ikke spurt: Hva er tid? Vi her på Tidssonen vet hva de skulle ha spurt. De skulle spurt: Hva er en klokke?
For akkurat som det er lettere å si hva en spiker er når du demonstrerer med en hammer, kan man bruke klokken til å forklare tid.
Har du sett sekundviseren på klokken din i det siste? Der har du tiden.
Noen sier at tiden går, noen at den kommer. Begge har rett. Med klokken så kan vi telle ned. Til en fest, til lønningsdag, til neste urkjøp, til ferie, til en fødsel.
Men klokken kan også vise hvor mye tid som har gått: Når man er på fest med gode venner og klokken plutselig er halv fire på morgenen, eller når man har sittet på en forelesning man ikke skjønner noen ting av en uinspirert lærer og gårsdagens fest i panna og man ser på klokka og ser at det knapt har gått ti minutter. Eller når man ser sitt eldste barn skli ustødig på skøyter over isen og tenker. Var det ikke bare et øyeblikk siden hun ble født. Også ser man på klokken og ser at tiden har gått i seks år.
Klokker viser tid som kommer og går. Men det er også sånn at klokkene mine faktisk er tid. Av og til så tenker jeg at hvis jeg vil, så kan jeg selge alle klokkene mine, også har jeg kjøpt meg et år. Jeg kan ta fri. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det, men det er en fin tanke: Klokkene mine er tid.
Min farfar lagde fioliner. Tok et trestykke. Sagde og høvlet, banket og limte og skapte lyd. Han var ikke bare fiolinmaker, og lagde kanskje 20 fioliner totalt. Jeg har arvet en. Og når jeg holder den, så holder jeg på en måte tiden han brukte på å lage den.
Jeg holder litt av hans historie. Litt av hans liv.
Mitt liv.
Jeg er oppkalt etter han.
En gang vil jeg gjøre noe sånt for mine barn. Mine barnebarn. Jeg vet ikke hva det skal være, men jeg håper jeg får det til.
Og på mitt fattige vis, og i mindre skala, så er det det jeg håper jeg har gjort i denne julekalenderen også. Gitt dere litt av min tid. Og forhåpentligvis gledet dere med den.
Og nå skal dere få en gave. Noen av dere liker kanskje ikke denne gaven og vil bytte den. Andre har ikke interesse av den fordi de har fått den før. Men sånn er det nå en gang med gaver. Man vet aldri helt.
Dagens klokke var den klokken som virkelig gjorde meg interessert i Zenith. Husker dere de tredimensjonale bildene som var så populære for noen år siden.
Første gang jeg så et slikt bilde så satt jeg på en cafe sammen med mange venner og så på et slikt bilde i et magasin. Det var ingen som fikk til å se effekten, og alle avviste det som humbug, men jeg prøvde en gang til. Og plutselig var det dybde i bilde. Plutselig var det som bunnen gikk ut av alt. Plutselig så jeg former og en verden jeg ikke hadde sett før! (jeg tror egentlig det var en dinosaur, men det er ikke så poetisk)
Litt den samme følelsen fikk jeg da jeg begynte å lese om Zenith på 50-tallet, en research-runde som endte opp med at jeg måtte kjøpe dagens Zenith da den dukket opp. Og plutselig visste jeg også at Zenith var merket for meg.
Og her er altså min gave til dere: I hele julekalenderen har jeg forsøkt å gi dere informasjon. Nå skal dere få en gåte. Dette er min siste og første Zenith, og nå kan dere få lov til å finne ut resten selv. Det er ikke sikkert dere får like mye glede ut av det som meg, men igjen: Man kan ikke vite med gaver.
Men ok. En bitteliten titt bak papiret kan dere få.
God jul, og takk for oppmerksomheten.
Og da var vi fremme ved den siste luken i årets julekalender. Og her har jeg spart min aller kjæreste klokke.
…ingenting? Ja. Ingenting. For er det ikke sånn at den neste klokken alltid er den beste?
God jul!
Tulla. Selvfølgelig ligger det en klokke der. Og som skomaker Andersen har jeg spart den minste til slutt.
Den ser ikke så ekstravagant ut, og de som ventet en spektakulær avslutning, vil kanskje bli skuffet, men i TS.Elliots ånd, er det ikke alltid riktig å slutte med et smell. La oss heller slutte med...
...En Zenith 2000 fra 60-tallet. 35 ubeskjedne millimeter. Skive som er ganske standard oppsett for håndtrukne Zenith-klokker fra samme periode. Avslørt av lite annet enn baksiden.
Men hvorfor er det denne som ligger på juleaften? Hvorfor er denne toppen av kransekaken, rosinen i pølsen og senit av Zenith? Jeg skal svare på det om litt. Men først et spørsmål:
Hva er tid?
Det er et av de store spørsmålene filosofer alltid har forsøkt å finne svaret på.
Dumme dem. De skulle jo ikke spurt: Hva er tid? Vi her på Tidssonen vet hva de skulle ha spurt. De skulle spurt: Hva er en klokke?
For akkurat som det er lettere å si hva en spiker er når du demonstrerer med en hammer, kan man bruke klokken til å forklare tid.
Har du sett sekundviseren på klokken din i det siste? Der har du tiden.
Noen sier at tiden går, noen at den kommer. Begge har rett. Med klokken så kan vi telle ned. Til en fest, til lønningsdag, til neste urkjøp, til ferie, til en fødsel.
Men klokken kan også vise hvor mye tid som har gått: Når man er på fest med gode venner og klokken plutselig er halv fire på morgenen, eller når man har sittet på en forelesning man ikke skjønner noen ting av en uinspirert lærer og gårsdagens fest i panna og man ser på klokka og ser at det knapt har gått ti minutter. Eller når man ser sitt eldste barn skli ustødig på skøyter over isen og tenker. Var det ikke bare et øyeblikk siden hun ble født. Også ser man på klokken og ser at tiden har gått i seks år.
Klokker viser tid som kommer og går. Men det er også sånn at klokkene mine faktisk er tid. Av og til så tenker jeg at hvis jeg vil, så kan jeg selge alle klokkene mine, også har jeg kjøpt meg et år. Jeg kan ta fri. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det, men det er en fin tanke: Klokkene mine er tid.
Min farfar lagde fioliner. Tok et trestykke. Sagde og høvlet, banket og limte og skapte lyd. Han var ikke bare fiolinmaker, og lagde kanskje 20 fioliner totalt. Jeg har arvet en. Og når jeg holder den, så holder jeg på en måte tiden han brukte på å lage den.
Jeg holder litt av hans historie. Litt av hans liv.
Mitt liv.
Jeg er oppkalt etter han.
En gang vil jeg gjøre noe sånt for mine barn. Mine barnebarn. Jeg vet ikke hva det skal være, men jeg håper jeg får det til.
Og på mitt fattige vis, og i mindre skala, så er det det jeg håper jeg har gjort i denne julekalenderen også. Gitt dere litt av min tid. Og forhåpentligvis gledet dere med den.
Og nå skal dere få en gave. Noen av dere liker kanskje ikke denne gaven og vil bytte den. Andre har ikke interesse av den fordi de har fått den før. Men sånn er det nå en gang med gaver. Man vet aldri helt.
Dagens klokke var den klokken som virkelig gjorde meg interessert i Zenith. Husker dere de tredimensjonale bildene som var så populære for noen år siden.
Første gang jeg så et slikt bilde så satt jeg på en cafe sammen med mange venner og så på et slikt bilde i et magasin. Det var ingen som fikk til å se effekten, og alle avviste det som humbug, men jeg prøvde en gang til. Og plutselig var det dybde i bilde. Plutselig var det som bunnen gikk ut av alt. Plutselig så jeg former og en verden jeg ikke hadde sett før! (jeg tror egentlig det var en dinosaur, men det er ikke så poetisk)
Litt den samme følelsen fikk jeg da jeg begynte å lese om Zenith på 50-tallet, en research-runde som endte opp med at jeg måtte kjøpe dagens Zenith da den dukket opp. Og plutselig visste jeg også at Zenith var merket for meg.
Og her er altså min gave til dere: I hele julekalenderen har jeg forsøkt å gi dere informasjon. Nå skal dere få en gåte. Dette er min siste og første Zenith, og nå kan dere få lov til å finne ut resten selv. Det er ikke sikkert dere får like mye glede ut av det som meg, men igjen: Man kan ikke vite med gaver.
Men ok. En bitteliten titt bak papiret kan dere få.
God jul, og takk for oppmerksomheten.
Tusen takk for en utrolig gjennomarbeidet kalender og et helhjertet bidrag her på sonen! Har lest og sett hver luke Du innehar imponerende kunnskap og ikke minst en imponerende samling ur!!
Ta på deg den du liker best imorgen og nyt jula God jul!!
Du innehar imponerende kunnskap og ikke minst en imponerende samling ur!! Ta på deg den du liker best imorgen og nyt jula
God jul!!
Tusen tusen takk for mine kanskje mine 24 dager på tidssonen. Dette har vært helt supert! Når jeg vinner i lotto på onsdag vanker det en ordentlig takk.
God jul!
God jul!
Tusen takk for en fantstisk julekalender, helt på høyde med minnene om barndommens julekalendre. Bøyer meg i støvet for din formidable kunnskap og alt arbeidet som er lagt ned.
Har som regel åpnet morgendagens luke like før midtnatt, og har følt meg som en barn som har smugåpnet neste dags kalendergave på forskudd.
Riktig god jul og lykke til med valget om hvilke av dine fantastiske Zenither som skal få litt julearmtid
Har som regel åpnet morgendagens luke like før midtnatt, og har følt meg som en barn som har smugåpnet neste dags kalendergave på forskudd.
Riktig god jul og lykke til med valget om hvilke av dine fantastiske Zenither som skal få litt julearmtid
Jeg har fulgt denne tråden hver dag. Og hvilken tråd det har vært! Tusen takk for spennende lesning, nyttig lærdom og morsomme digresjoner. Dette har absolutt vært et høydepunkt i lesningen min i julen!
chronometer
Støttemedlem
Du er en mann av mitt hjerte Santos. Jeg håpet at denne skulle dukke opp i dag. Zenith med det legendariske kaliber 135 på juleaften blir helt riktig etter en slik utrolig flott julekalender. Julenissehistorien var kostelig og ble lest av flere enn klokkenerder her i familien
Jeg ønsker med dette deg og dine en riktig god jul!
Jeg må nok en gang slutte meg til gratulantene. Takk for en fantastisk julekalender. Likte veldig godt dagens luke, med flere spørsmål enn svar. Er det ikke det som er spennende? Det vi IKKE vet.
Min julegave til deg, med et ønske om en riktig god jul, er Andre Bjerkes dikt "MInuttene", som understreker noe av det du skriver:
Vi er minuttene.
Hør som vi går!
Time for time.
År efter år.
Vi går som ebbe
og flo ved din strand,
Livsminuttenes
tidevann.
Hva fikk du levd i oss?
Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.
Alltid en bølge som
ruller forbi:
det som bestandig blir
borte, er vi.
Riker går under,
og sekler tar slutt.
Ett blir tilbake:
ett levet minutt.
Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk!, sa ditt pendelur.
Svarte du; takk!?.
Time for time
år efter år
renner minuttene.
Hør som vi går.
Min julegave til deg, med et ønske om en riktig god jul, er Andre Bjerkes dikt "MInuttene", som understreker noe av det du skriver:
Vi er minuttene.
Hør som vi går!
Time for time.
År efter år.
Vi går som ebbe
og flo ved din strand,
Livsminuttenes
tidevann.
Hva fikk du levd i oss?
Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.
Alltid en bølge som
ruller forbi:
det som bestandig blir
borte, er vi.
Riker går under,
og sekler tar slutt.
Ett blir tilbake:
ett levet minutt.
Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk!, sa ditt pendelur.
Svarte du; takk!?.
Time for time
år efter år
renner minuttene.
Hør som vi går.