Hei,
Inspirert av medforumistene, tenkte jeg å lage en liten presentasjon av min horologiske reise.
Jeg har i grunn alltid vært interessert i klokker. At jeg etterhvert fikk øynene opp for mekanisk, skyldes i grunn tilfeldigheter. Lang historie kort: for noen herrens år siden, bestemte jeg meg for å kjøpe et vintage-ur. Jeg kjøpte en Longines Flagship fra bukta. Forskrekkelsen var stor da jeg åpnet pakken og innså at klokken ikke gikk. Etter en noe opphisset epost til selger, forstod jeg at det dreide seg om et mekanisk urverk. I et forsøk på å fremskaffe mer informasjon om klokken, havnet jeg på TS. En lang periode var jeg et passivt medlem som kun leste, men etterhvert ble interessen så stor at jeg ble mer deltakende selv.
Nedenfor følger først mine nåværende klokker og deretter en kronologisk gjengivelse av reisen.
NÅVÆRENDE KLOKKER:
Longines Flagship
Dette er altså klokken som virkelig vekket min interesse for mekaniske ur. Klokken er fra 1965 og har et inhouse-verk av typen kaliber 345. Ukjent historikk for meg, men fremstår som original. I dag brukes klokken kun ved sjeldne anledninger. Med tanke på klokkens høye affeksjonsverdien og lave gjensalgsverdien, vil jeg tro at dette blir en keeper.
Panerai PAM 24c
Seiko snzh53
TIDLIGERE KLOKKER:
Omega Seamaster 2254.50
Jeg fant fort ut at Flagshipen ble i overkant dressy for hverdagsbruk. Ønsket derfor å komplimentere samlingen med et dykkerur. Valget falt da på en Seamaster, etter inspirasjon fra forumet her. Med sin passform og sverdvisere var valget enkelt. Hadde mye glede av denne klokken, og den en flott innstegsmodell. Da jeg likevel satt med en følelse av at jeg egentlig ønsket meg en Submariner, måtte denne gå.
IWC Ingenieur 3227-01
Denne klokken var mitt første ´dyre kjøp´(etter egen subjektiv målestokk på den tiden). Klokken var som en stormforelskelse. Jeg elsket det klassiske Genta-designet, den tapetserte skiven og solide lenken. Jeg proklamerte faktisk at dette kunne bli en keeper (lite visste jeg). Uret ble brukt i rotasjon med ovennevnte Seamaster. Dessverre plaget det meg litt at den var såpass topptung. I tillegg tok jeg meg selv i å ønske at skiven skulle se blå ut (noe den gjorde i mange lyssettinger). Den måtte derfor finne seg ny eier.
Rolex Datejust 1601
Da jeg solgte Omegaen, brant det voldsomt i lommene. Det føltes noe nakent og utilstrekkelig med kun IWC´en. Da denne dukket opp, tenkte jeg at Datejust måtte være perfekt. Det endte i stedet med å bli et bomkjøp. Det var likevel mye jeg likte ved DJ´en. Den lå godt på armen, og føltes anvendelig. Dessverre ble den alt for skranglete. Det gikk derfor ikke mange ukene før denne måtte ut igjen. Usedvanlig tungsolgt, og jeg satt igjen med et solid (proporsjonalt sett) tap på denne.
Rolex Daytona 116520
IWCen og Datejusten forsvant til samme tid. Det frigjorde seg derfor litt kapital, og dermed brant det igjen. Da det dukket opp en ´rimelig´ Daytona fra 2014 slo jeg til. Jeg tenkte at her har jeg muligheten til å teste en flott klokke, uten å risikere noe særlig mtp. tap. Den lå godt på håndleddet. Følte likevel at skiven var tam, presencen var fraværende og de små ripene som så lett kom på bezelen tok livet av meg. Polerte midtledd er jeg antagelig allergisk mot. Denne forsvant derfor fort. Savner den litt likevel. I mellomtiden kan jeg vente på SS Daytona med keramisk bezel.
Rolex Submariner 116610LV
Salget av Daytonaen ledet meg videre til Hulken. Jeg hadde vært avstandsforelsket i denne en stund. Da den var vanskelig å oppdrive på annenhåndsmarkedet, ble dette mitt første nykjøp. Jeg er i dag like fornøyd med denne som jeg var da jeg dro kortet. Har derfor tro på at denne kan bli med meg lenge. Den er utrolig allsidig, samtidig som den har litt WOW-faktor.
Magrette Moana Diver Pro
Ettersom jeg kjøpte Sub´en ny, følte jeg at det ble for råflott og bruke den ´røfft´. Bestemte meg derfor for at jeg trengte en herpeklokke. Magretten var perfekt. Med PVD-coating, keramisk bezel, gummirem og vanntetthet til 500meter. På minussiden ser skiven billig ut.
Har brukt denne veldig mye, og den er alltid med meg på trening, bading og harde byturer. Likevel har den ikke en eneste skramme. Den har altså tjent sitt formål.
Panerai PAM372
Interessen for Panerai har vært litt av og på. Samtidig følte jeg at dette merket må prøves. Over tid forelsket jeg meg gradvis i PAM372. Jeg gikk derfor lenge og siklet på klokken. Forsøkte meg både i første- og annenhåndsmarkedet uten alt for mye hell. Da Bjerke endelig ringte var gleden derfor stor. Det er mye jeg liker ved klokken. Særlig kombinasjonen av det tøffe og det klassiske designet appellerer.
Denne varte dessverre kun tre uker. Ble altså en liten smell å kjøpe denne ny.
Rolex Daytona 116520
Daytonaen kom inn som et bytte mot 372'en. 116520'en røk i rekordfart, men utelukkende fordi GMT'en nedenfor ble tilgjengelig. Jeg sitter igjen med følelsen av at sort skive antagelig er en bedre match for meg (når det gjelder Daytona) sammenlignet med hvit.
Rolex GMT-Master II 116713
Denne klokken har stått høyt på ønskelisten min lenge. Da jeg fikk en mulighet til å slå til, takket jeg selvsagt ikke nei. Førsteinntrykket er svært godt, og instinktivt tenker jeg at jeg at TT ikke er forbeholdt bilselgere. Muligens litt flashy, men det lever jeg helt fint med. Samspillet i skiven, bezel og lenke gjør at jeg kan stirre lenge på denne.
IWC Portuguese IW5001-07
Da GMT'en gikk ut, kom denne i innbytte.
Jeg har tidligere hatt en greie for IWC. Interessen er gradvis blitt gjenopplivet. Portuguesen har vært aktuell ved flere anledninger. Den har da blitt veiet for lett, til fordel for sportsur. Ettersom jeg bruker dress 5 dager i uken, følte jeg at tiden var moden for å prøve noe som ikke er Rolex eller utpreget sportsur. Valget var derfor enkelt når muligheten kom. Førsteinntrykket er solid: herlig symmetri i skiven, lekre detaljer i blått, flott innsyn til verket og tilstrekkelig med presence.
Innvendig tikker kaliber 51011. Verket er inhouse, og har 7 dager power reserve. Slik jeg forstår det, er kaliber 51011 en forbedring av kaliberet 51010. IWCs 7 days verk har tidligere hatt presisjonsutfordringer. Erfaringen så langt, er at 51011 går svært presist.
Diameteren er på 42,3 mm. Tykkelsen på 14 mm gjør at den føles. Samtidig er lugsene svært buet - slik at den oppleves ikke topptung.
Selv om GMT'en er harry, så kommer jeg til å savne den. Den hadde noen flotte fargekombinasjoner, og ga meg litt wow - om enn bling. Når Portuguesen representerer en forbedring av 'samlingen' min, så er det fordi den utfyller mine bruksbehov.
Helson Shark Diver 42
En klokke jeg ikke trengte å bekymre meg for - og som gjerne kler litt slitasje. Frem til nå har Magretten fungert som dette. Den tålte en skikkelig støyt og tilfredsstilte derfor mine behov. Jeg følte likevel at det var forbedringspotensiale innenfor beater-kategorien. Det resulterte i innkjøp av en ny hardhaus. Mottok denne i dag, og instinktivt er jeg positivt overrasket over kvalitetsfølelsen. Både kronen og bezelen klikker pent. Den er tykk, men ikke topptung. Bronsen gir klokken et barskt uttrykk og generelt oppleves den svært solid. Denne utgaven er 42mm, og føles som en bra match for min del. Gleder meg til å teste den på litt andre remmer også.
Audemars Piguet 15300OR
I min tidlige klokkefase, var AP Royal Oak min 'ultimate grail'. Da med lenke og blå skive. Blå skive er jo som kjent en Boutiqué-edition, og dermed svært vanskelig å oppdrive. Jeg slo derfor fra meg tanken. Ikke snakker jeg om grails lenger heller.
Noen måneder tilbake, hadde jeg muligheten til å anskaffe en 15300ST. I forkant var jeg sikker på at det skulle bli handel - men når jeg fikk den på lanken, var det rett og slett ikke fullklaff. I det øyeblikket slo jeg fra meg tanken om Royal Oak. I stedet anskaffet jeg diverse Rolex, Panerai og IWC. Alle flotte klokker, men tanken om en RO har gradvis sneket seg tilbake.
Da 15300OR'en dukket opp, sa magefølelsen 'GO'. Dermed ble det slik. Det var ikke et lett valg å selge det bestående, men akkurat nå føles det riktig. Minus beater og litt annet rask, er jeg nå offisielt én-klokkemann. Det skal gå helt fint - for en periode.
Klokken er altså 39mm. Høres i utgangspunktet lite ut. Men med de lange lugsa og oktagonformede bezelen, så bærer den større. Den er smal med sine 9,4mm, og ligger derfor svært elegant på lanken. Det er likevel ingen manko på følelsen av presence.
Innvendig tikker AP's inhouse-verk kaliber 3120. AP og COSC er jo som kjent ikke sant, slik at jeg er spent på å observere presisjonen - uten at det er av alt for stor betydning. Verket er i hvert fall pent!!
Skiven er et studie i seg selv. Jeg velger å henvise til Hodinkee's in-depth-artikkel om temaet: http://www.hodinkee.com/blog/2012/1...e-dials-of-the-audemars-piguet-royal-oak.html
Rosé gull er rett og slett griselekkert. Det bryter flott mot den sorte skiven og remmen. For ikke å snakke om at det gir en deilig vekt på klokken. Kvalitetsfølelsen er høy - som man selvsagt bør forvente av en klokke i dette prissjiktet.
Jeg føler selv at jeg har hatt en del flotte klokker. Klokker jeg har hatt stor glede av, og noen jeg antagelig vil gjenanskaffe. Basert på førsteinntrykket, går likevel denne langt utapå alt annet jeg har hatt. Denne klokken gir det beste fra flere verdener: rosé gull, sportslig preg, elegant preg, anvendelighet, herlig innsyn og en god historie.
Breitling Top Time
Lysten på noe nytt meldte seg på ny. Denne gangen falt valget på vintage. Jeg har lenge lurt på om vintage er for meg, og gleden er derfor stor over å teste det ut. Etter konsultasjon med den vintage-kyndige fløyen av forumet, ble den utkårede en Breitling Top Time Chronograph ref 2002-33 fra 70-tallet.
Klokken måler 36 mm. Men med 12 mm tykkelse og plexi, er den ikke blottet for presence. Klokken gjennomgikk fullservice i september 2014, men er heldigvis ikke restaurert. Dvs. at skive, visere, krone og verk er originalt. Glass og chrono-pushere er skiftet, uten at det plager meg.
Omega Speedmaster 145.022
Rolex Submariner 5513
Omega Seamaster Planet Ocean
Panerai PAM 111
IWC Aquatimer 3767-11
Glashütte Original Sixties Chronograph
Patek Philippe Nautilus 5711
Da 5513 og 15300OR gikk ut, kom PP 5711 inn. Gikk ut igjen da jeg besluttet å bestille en fabrikkny 5712.
Rolex 216570 ´Polar´
Audemars Piguet 25960
Audemars Piguet Royal Oyk Offshore 26470
Patek Philippe 5167/1A-001
Hublot Classic Fusion
Vacheron Constantin Patrimony Retrograde
Rolex 116300
Rolex Daytona 16520
Takk for titten
Inspirert av medforumistene, tenkte jeg å lage en liten presentasjon av min horologiske reise.
Jeg har i grunn alltid vært interessert i klokker. At jeg etterhvert fikk øynene opp for mekanisk, skyldes i grunn tilfeldigheter. Lang historie kort: for noen herrens år siden, bestemte jeg meg for å kjøpe et vintage-ur. Jeg kjøpte en Longines Flagship fra bukta. Forskrekkelsen var stor da jeg åpnet pakken og innså at klokken ikke gikk. Etter en noe opphisset epost til selger, forstod jeg at det dreide seg om et mekanisk urverk. I et forsøk på å fremskaffe mer informasjon om klokken, havnet jeg på TS. En lang periode var jeg et passivt medlem som kun leste, men etterhvert ble interessen så stor at jeg ble mer deltakende selv.
Nedenfor følger først mine nåværende klokker og deretter en kronologisk gjengivelse av reisen.
NÅVÆRENDE KLOKKER:
Longines Flagship
Dette er altså klokken som virkelig vekket min interesse for mekaniske ur. Klokken er fra 1965 og har et inhouse-verk av typen kaliber 345. Ukjent historikk for meg, men fremstår som original. I dag brukes klokken kun ved sjeldne anledninger. Med tanke på klokkens høye affeksjonsverdien og lave gjensalgsverdien, vil jeg tro at dette blir en keeper.
Panerai PAM 24c
Seiko snzh53
TIDLIGERE KLOKKER:
Omega Seamaster 2254.50
Jeg fant fort ut at Flagshipen ble i overkant dressy for hverdagsbruk. Ønsket derfor å komplimentere samlingen med et dykkerur. Valget falt da på en Seamaster, etter inspirasjon fra forumet her. Med sin passform og sverdvisere var valget enkelt. Hadde mye glede av denne klokken, og den en flott innstegsmodell. Da jeg likevel satt med en følelse av at jeg egentlig ønsket meg en Submariner, måtte denne gå.
IWC Ingenieur 3227-01
Denne klokken var mitt første ´dyre kjøp´(etter egen subjektiv målestokk på den tiden). Klokken var som en stormforelskelse. Jeg elsket det klassiske Genta-designet, den tapetserte skiven og solide lenken. Jeg proklamerte faktisk at dette kunne bli en keeper (lite visste jeg). Uret ble brukt i rotasjon med ovennevnte Seamaster. Dessverre plaget det meg litt at den var såpass topptung. I tillegg tok jeg meg selv i å ønske at skiven skulle se blå ut (noe den gjorde i mange lyssettinger). Den måtte derfor finne seg ny eier.
Rolex Datejust 1601
Da jeg solgte Omegaen, brant det voldsomt i lommene. Det føltes noe nakent og utilstrekkelig med kun IWC´en. Da denne dukket opp, tenkte jeg at Datejust måtte være perfekt. Det endte i stedet med å bli et bomkjøp. Det var likevel mye jeg likte ved DJ´en. Den lå godt på armen, og føltes anvendelig. Dessverre ble den alt for skranglete. Det gikk derfor ikke mange ukene før denne måtte ut igjen. Usedvanlig tungsolgt, og jeg satt igjen med et solid (proporsjonalt sett) tap på denne.
Rolex Daytona 116520
IWCen og Datejusten forsvant til samme tid. Det frigjorde seg derfor litt kapital, og dermed brant det igjen. Da det dukket opp en ´rimelig´ Daytona fra 2014 slo jeg til. Jeg tenkte at her har jeg muligheten til å teste en flott klokke, uten å risikere noe særlig mtp. tap. Den lå godt på håndleddet. Følte likevel at skiven var tam, presencen var fraværende og de små ripene som så lett kom på bezelen tok livet av meg. Polerte midtledd er jeg antagelig allergisk mot. Denne forsvant derfor fort. Savner den litt likevel. I mellomtiden kan jeg vente på SS Daytona med keramisk bezel.
Rolex Submariner 116610LV
Salget av Daytonaen ledet meg videre til Hulken. Jeg hadde vært avstandsforelsket i denne en stund. Da den var vanskelig å oppdrive på annenhåndsmarkedet, ble dette mitt første nykjøp. Jeg er i dag like fornøyd med denne som jeg var da jeg dro kortet. Har derfor tro på at denne kan bli med meg lenge. Den er utrolig allsidig, samtidig som den har litt WOW-faktor.
Magrette Moana Diver Pro
Ettersom jeg kjøpte Sub´en ny, følte jeg at det ble for råflott og bruke den ´røfft´. Bestemte meg derfor for at jeg trengte en herpeklokke. Magretten var perfekt. Med PVD-coating, keramisk bezel, gummirem og vanntetthet til 500meter. På minussiden ser skiven billig ut.
Har brukt denne veldig mye, og den er alltid med meg på trening, bading og harde byturer. Likevel har den ikke en eneste skramme. Den har altså tjent sitt formål.
Panerai PAM372
Interessen for Panerai har vært litt av og på. Samtidig følte jeg at dette merket må prøves. Over tid forelsket jeg meg gradvis i PAM372. Jeg gikk derfor lenge og siklet på klokken. Forsøkte meg både i første- og annenhåndsmarkedet uten alt for mye hell. Da Bjerke endelig ringte var gleden derfor stor. Det er mye jeg liker ved klokken. Særlig kombinasjonen av det tøffe og det klassiske designet appellerer.
Denne varte dessverre kun tre uker. Ble altså en liten smell å kjøpe denne ny.
Rolex Daytona 116520
Daytonaen kom inn som et bytte mot 372'en. 116520'en røk i rekordfart, men utelukkende fordi GMT'en nedenfor ble tilgjengelig. Jeg sitter igjen med følelsen av at sort skive antagelig er en bedre match for meg (når det gjelder Daytona) sammenlignet med hvit.
Rolex GMT-Master II 116713
Denne klokken har stått høyt på ønskelisten min lenge. Da jeg fikk en mulighet til å slå til, takket jeg selvsagt ikke nei. Førsteinntrykket er svært godt, og instinktivt tenker jeg at jeg at TT ikke er forbeholdt bilselgere. Muligens litt flashy, men det lever jeg helt fint med. Samspillet i skiven, bezel og lenke gjør at jeg kan stirre lenge på denne.
IWC Portuguese IW5001-07
Da GMT'en gikk ut, kom denne i innbytte.
Jeg har tidligere hatt en greie for IWC. Interessen er gradvis blitt gjenopplivet. Portuguesen har vært aktuell ved flere anledninger. Den har da blitt veiet for lett, til fordel for sportsur. Ettersom jeg bruker dress 5 dager i uken, følte jeg at tiden var moden for å prøve noe som ikke er Rolex eller utpreget sportsur. Valget var derfor enkelt når muligheten kom. Førsteinntrykket er solid: herlig symmetri i skiven, lekre detaljer i blått, flott innsyn til verket og tilstrekkelig med presence.
Innvendig tikker kaliber 51011. Verket er inhouse, og har 7 dager power reserve. Slik jeg forstår det, er kaliber 51011 en forbedring av kaliberet 51010. IWCs 7 days verk har tidligere hatt presisjonsutfordringer. Erfaringen så langt, er at 51011 går svært presist.
Diameteren er på 42,3 mm. Tykkelsen på 14 mm gjør at den føles. Samtidig er lugsene svært buet - slik at den oppleves ikke topptung.
Selv om GMT'en er harry, så kommer jeg til å savne den. Den hadde noen flotte fargekombinasjoner, og ga meg litt wow - om enn bling. Når Portuguesen representerer en forbedring av 'samlingen' min, så er det fordi den utfyller mine bruksbehov.
Helson Shark Diver 42
En klokke jeg ikke trengte å bekymre meg for - og som gjerne kler litt slitasje. Frem til nå har Magretten fungert som dette. Den tålte en skikkelig støyt og tilfredsstilte derfor mine behov. Jeg følte likevel at det var forbedringspotensiale innenfor beater-kategorien. Det resulterte i innkjøp av en ny hardhaus. Mottok denne i dag, og instinktivt er jeg positivt overrasket over kvalitetsfølelsen. Både kronen og bezelen klikker pent. Den er tykk, men ikke topptung. Bronsen gir klokken et barskt uttrykk og generelt oppleves den svært solid. Denne utgaven er 42mm, og føles som en bra match for min del. Gleder meg til å teste den på litt andre remmer også.
Audemars Piguet 15300OR
I min tidlige klokkefase, var AP Royal Oak min 'ultimate grail'. Da med lenke og blå skive. Blå skive er jo som kjent en Boutiqué-edition, og dermed svært vanskelig å oppdrive. Jeg slo derfor fra meg tanken. Ikke snakker jeg om grails lenger heller.
Noen måneder tilbake, hadde jeg muligheten til å anskaffe en 15300ST. I forkant var jeg sikker på at det skulle bli handel - men når jeg fikk den på lanken, var det rett og slett ikke fullklaff. I det øyeblikket slo jeg fra meg tanken om Royal Oak. I stedet anskaffet jeg diverse Rolex, Panerai og IWC. Alle flotte klokker, men tanken om en RO har gradvis sneket seg tilbake.
Da 15300OR'en dukket opp, sa magefølelsen 'GO'. Dermed ble det slik. Det var ikke et lett valg å selge det bestående, men akkurat nå føles det riktig. Minus beater og litt annet rask, er jeg nå offisielt én-klokkemann. Det skal gå helt fint - for en periode.
Klokken er altså 39mm. Høres i utgangspunktet lite ut. Men med de lange lugsa og oktagonformede bezelen, så bærer den større. Den er smal med sine 9,4mm, og ligger derfor svært elegant på lanken. Det er likevel ingen manko på følelsen av presence.
Innvendig tikker AP's inhouse-verk kaliber 3120. AP og COSC er jo som kjent ikke sant, slik at jeg er spent på å observere presisjonen - uten at det er av alt for stor betydning. Verket er i hvert fall pent!!
Skiven er et studie i seg selv. Jeg velger å henvise til Hodinkee's in-depth-artikkel om temaet: http://www.hodinkee.com/blog/2012/1...e-dials-of-the-audemars-piguet-royal-oak.html
Rosé gull er rett og slett griselekkert. Det bryter flott mot den sorte skiven og remmen. For ikke å snakke om at det gir en deilig vekt på klokken. Kvalitetsfølelsen er høy - som man selvsagt bør forvente av en klokke i dette prissjiktet.
Jeg føler selv at jeg har hatt en del flotte klokker. Klokker jeg har hatt stor glede av, og noen jeg antagelig vil gjenanskaffe. Basert på førsteinntrykket, går likevel denne langt utapå alt annet jeg har hatt. Denne klokken gir det beste fra flere verdener: rosé gull, sportslig preg, elegant preg, anvendelighet, herlig innsyn og en god historie.
Breitling Top Time
Lysten på noe nytt meldte seg på ny. Denne gangen falt valget på vintage. Jeg har lenge lurt på om vintage er for meg, og gleden er derfor stor over å teste det ut. Etter konsultasjon med den vintage-kyndige fløyen av forumet, ble den utkårede en Breitling Top Time Chronograph ref 2002-33 fra 70-tallet.
Klokken måler 36 mm. Men med 12 mm tykkelse og plexi, er den ikke blottet for presence. Klokken gjennomgikk fullservice i september 2014, men er heldigvis ikke restaurert. Dvs. at skive, visere, krone og verk er originalt. Glass og chrono-pushere er skiftet, uten at det plager meg.
Omega Speedmaster 145.022
Rolex Submariner 5513
Omega Seamaster Planet Ocean
Panerai PAM 111
IWC Aquatimer 3767-11
Glashütte Original Sixties Chronograph
Patek Philippe Nautilus 5711
Da 5513 og 15300OR gikk ut, kom PP 5711 inn. Gikk ut igjen da jeg besluttet å bestille en fabrikkny 5712.
Rolex 216570 ´Polar´
Audemars Piguet 25960
Audemars Piguet Royal Oyk Offshore 26470
Patek Philippe 5167/1A-001
Hublot Classic Fusion
Vacheron Constantin Patrimony Retrograde
Rolex 116300
Rolex Daytona 16520
Takk for titten
Redigert:
