Må vel nesten hoppe på karusellen her jeg og...
For ca. 2 år siden var jeg innom med en gammel Omega Geneve som trengte overhaling. Hadde en lengre og hyggelig prat med ham, og han sa at det tok ca. 4-6 uker å få uret ferdig. Etter vel 8 uker sendte jeg en post og purret, men fikk aldri svar. Deretter ringte jeg og etterlyste en oppdatering av status på service. Fikk beskjed at det skulle han sjekke med en gang og svare meg på e-post. Vel, det kom ingen e-post.
Etter et par uker ringte jeg igjen, og han beklaget at de ikke hadde fulgt opp, men lovte at denne gangen, ja da skulle han svare med en gang. Kom det e-post? Nei. Møter så personlig opp i butikken hans en stund senere, men da kan han fortelle meg at klokken er på verkstedet og ikke i butikken, så han får ikke sjekket opp dette nå, men lover selvfølgelig å sende e-post. Kom ikke e-post vettu'
Livet rusler videre og jeg glemmer klokken litt, helt til min samboer begynner å mase på at jeg må få den tilbake fra service snart. Så jeg sender e-post uten å få svar. Jeg ringer, og joda, jeg skal få svar lover Sutterud. Får ikke svar.
En dag er jeg tilfeldigvis i nærheten av verkstedet på Bjølsen, så da tenker jeg at jeg like gjerne kan dra innom igjen. Denne gangen ikke i butikken, men rett til verkstedet. Da kan Sutterud opplyse at de har mistet klokken min! Han kan fortelle meg at de har lett og lett, men dessverre har de ingen anelse om hvor den har blitt av.
Jeg blir jo litt perpleks og tafatt mer enn sinna, for jeg tror jo egentlig ikke at dette er mulig. Kjenner allikevel at det bygger seg opp en del aggresjon innvendig, men Sutterud kommer meg i forkjøpet og forteller meg at de har en skuff hvor de oppbevarer en del klokker som ikke har eier, og at jeg kan titte i den og velge meg ut noe (!). På nåværende tidspunkt har jeg mer eller mindre mistet mot og mæle, så jeg nikker rolig og går bort til skuffen.
Hva ligger slengt i skuffen? Joda, der ligger klokken min sammen med en haug av andre klokker.
I det øyeblikket jeg har klokken i hånden, kjenner jeg at det begynner å koke over, og uten videre samtale tar jeg klokken min og går. Den har jo selvfølgelig ikke fått service, og går like sakte som før, så den havner i klokkeboksen hjemme.
Etter ca. et halvt år i klokkeboksen begynner jeg å kjenne på et savn over at jeg ikke får brukt klokken lengre. På samme tidspunkt har firmaet jeg arbeider for overtatt Sutteruds gamle kjellerlokaler (#win), og Sutterud flyttet inn i sine nåværende lokaler rett over gaten. I utgangspunktet hadde jeg jo aldri sett for meg å bruke ham igjen, men jeg tenker at nå har han faktisk muligheten til å vise at han er en dyktig urmaker og samtidig få muligheten til å "gjøre det godt igjen".
Drar så innom med den gamle Geneven og en Speedmaster som trenger en liten overhaling, og forteller ham om den dårlige opplevelsen jeg hadde sist. Sutterud er selvfølgelig lei seg for at det gikk som det gikk, og lover at denne gang skal alt gå på skinner. Han trenger likevel 4 uker på å fikse dem, noe som jeg mener er helt akseptabelt. Fornøyd og uvitende om prosessen som skal inntreffe, tusler jeg lykkelig ned til kontoret mitt igjen og gleder meg til å hente klokkene om 4 ukers tid.
Så for å ikke bli alt for omstendelig, tar vi kortversjonen herfra.
Fikk jeg klokkene etter 4 uker? Nei.
Gav de beskjed om at ble forsinket? Nei.
Måtte jeg mase etter 4, 6, 8 og 12 uker? Ja.
Svarte Sutterud på epost? Nei.
Fikk jeg klokkene etter 12 uker?
Nei.
Måtte jeg dra opp til verkstedet personlig, banne og fortelle de hvor dårlig service det var? Ja.
Fikk jeg klokkene like etter? Nei.
Det tok 5 mnd. før jeg fikk tilbake klokkene mine.
Fikk kranglet meg til noe rabatt, og vi skiltes som uvenner.
Ut i fra de meldingene jeg leser her, kan det virke som om Sutterud driver styrt avvikling av eget foretak.
Så ja, jeg er også OVERBEVIST om at Sutterud arbeider for styrt avvikling av bedriften sin. Kundebehandlingen er så håpløs at dette MÅ være bevisst strategi. Ingen mennesker ved sine fulle fem som er glad i arbeidsplassen sin skjøter det på den måten.
Kommer ikke til å felle en tåre om det blir kroken på døra for den sjappa for å si det slik...
Og nei, jeg kommer ikke til å gi ham sjansen til å "gjøre det godt igjen" en gang til.