Dagens utpakking er en lillebror med stor L. Uret så dagens lys under Basel World i 2012, og er en slags gjenoppliving av gamle klassikere. Med en størrelse på 41 mm og sine unike, og historiske, detaljkombinasjoner, er dette en virkelig en spennende sak. Enkelte hevder dette allerede er en klassiker. Andre den perfekte beater. Selv ser jeg på uret som en perfekt miks av horologihistorie, fra en fattigmannsgigant.
Mange tolker dens navn dithen at dette er en relansering av en gammel storhet. Urets historiske fallhøyde er på mange måter mye mer omfattende enn som så. I følge Hodinkees velinformerte kilder var målet å smelte sammen det beste fra gamle travere, til en fullbyrdes hyllest til sin egen historie. Finesser som stor krone, snowflake visere, detaljer i rosa gull og en beselfarge som sies å være inspirert av en nærmere 60 år gammel modningsprosess, er intet annet enn spennende.
Mange har vel allerede forstått hva som er under oppseiling, så jeg skal ikke dvele mer rundt grøten. Velkommen i samlingen; Tudor Heritage Black Bay!
Jeg har lenge hatt ett godt øye til denne, men dog kun i den digitale verden. Uret er nydelig, kombinasjonene er forlokkende, men mest av alt er det noe udefinert som pirrer nysgjerrigheten. Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg for få dager siden var innom forhandler. En forhandler som vanligvis ikke har modellen tilgjengelig. Til min store overraskelse fikk jeg høre at "joda, vi har en Black Bay i safen". I realiteten hadde jeg vel allerede da bestemt meg.
Personlig må jeg si at det, etter et par dager med denne, er noen bitre fakta som taler imot. En ting er å legge seg med en drøm for så å våkne til virkeligheten. Til tross for å være tilnærmet noe helt annet, er det ikke alltid gjenferdet av storebror glimrer med sitt fravær. Likhetene er mange. Designet definitivt det mest iøynefallende. Allikevel; dette er og blir en lillebror - lillebroren som de færreste vil leke med. Kassen som er større. «Oyster-lenken» som er bredere. En annen ting er urverket som kommer utenbys fra - la oss ikke begynne. Samlet gir dette i blant en noe surrealistisk følelse. Når det er sagt; det stopper der.
Når alt kommer til alt, og de negative tankene løper løpsk sender man spørrende blikk mot håndleddet. Uret smiler tilbake mot deg, med sine vakre detaljene og tilgivende holdning. Godfølelsen kommer raskt og man er igjen pirret av nysgjerrighet. Nysgjerrighet etter å forstå. Forstå alle de små detaljer som spiller sin rolle – for så vidt i både lille- og storebrors historie. Alt nøye skrudd sammen til et fyrverkeri av et kinderegg. På mange måter føles det som å sitte med en vintage fullspekket av historie, hvor halvparten av historien er generisk og resten «up for grabs».
Det som trigger meg mest med denne, foruten de røde detaljene rundt kronen og de herlige kontrastene mellom viser, skive og bezel, er det langsiktig. Uret er for all del nydelig som det nå er, men hvordan vil en vintage «look-alike» se ut når den selv nærmer seg pensjonsalderen? Hvilke plass får denne i historiebøkene når Tudor går «all in» for å hedre seg selv? Akkurat dette vil tiden vise. I mellomtiden skal jeg nyte uret mens jeg kan!
Mange tolker dens navn dithen at dette er en relansering av en gammel storhet. Urets historiske fallhøyde er på mange måter mye mer omfattende enn som så. I følge Hodinkees velinformerte kilder var målet å smelte sammen det beste fra gamle travere, til en fullbyrdes hyllest til sin egen historie. Finesser som stor krone, snowflake visere, detaljer i rosa gull og en beselfarge som sies å være inspirert av en nærmere 60 år gammel modningsprosess, er intet annet enn spennende.
Mange har vel allerede forstått hva som er under oppseiling, så jeg skal ikke dvele mer rundt grøten. Velkommen i samlingen; Tudor Heritage Black Bay!
Jeg har lenge hatt ett godt øye til denne, men dog kun i den digitale verden. Uret er nydelig, kombinasjonene er forlokkende, men mest av alt er det noe udefinert som pirrer nysgjerrigheten. Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg for få dager siden var innom forhandler. En forhandler som vanligvis ikke har modellen tilgjengelig. Til min store overraskelse fikk jeg høre at "joda, vi har en Black Bay i safen". I realiteten hadde jeg vel allerede da bestemt meg.
Personlig må jeg si at det, etter et par dager med denne, er noen bitre fakta som taler imot. En ting er å legge seg med en drøm for så å våkne til virkeligheten. Til tross for å være tilnærmet noe helt annet, er det ikke alltid gjenferdet av storebror glimrer med sitt fravær. Likhetene er mange. Designet definitivt det mest iøynefallende. Allikevel; dette er og blir en lillebror - lillebroren som de færreste vil leke med. Kassen som er større. «Oyster-lenken» som er bredere. En annen ting er urverket som kommer utenbys fra - la oss ikke begynne. Samlet gir dette i blant en noe surrealistisk følelse. Når det er sagt; det stopper der.
Når alt kommer til alt, og de negative tankene løper løpsk sender man spørrende blikk mot håndleddet. Uret smiler tilbake mot deg, med sine vakre detaljene og tilgivende holdning. Godfølelsen kommer raskt og man er igjen pirret av nysgjerrighet. Nysgjerrighet etter å forstå. Forstå alle de små detaljer som spiller sin rolle – for så vidt i både lille- og storebrors historie. Alt nøye skrudd sammen til et fyrverkeri av et kinderegg. På mange måter føles det som å sitte med en vintage fullspekket av historie, hvor halvparten av historien er generisk og resten «up for grabs».
Det som trigger meg mest med denne, foruten de røde detaljene rundt kronen og de herlige kontrastene mellom viser, skive og bezel, er det langsiktig. Uret er for all del nydelig som det nå er, men hvordan vil en vintage «look-alike» se ut når den selv nærmer seg pensjonsalderen? Hvilke plass får denne i historiebøkene når Tudor går «all in» for å hedre seg selv? Akkurat dette vil tiden vise. I mellomtiden skal jeg nyte uret mens jeg kan!
