Hva er greia (fascinasjonen) med Rolex?

[Abnorm]

Mulig dette er en brannfakkel, eller at jeg tråkker noen på tærne, men jeg kan ikke unngå å stille spørsmålet: Hva er det med den kollektive fascinasjonen for Rolex?

Personlig forstår jeg rett og slett ikke greia med Rolex-klokkene. Jeg synes generelt at mange av modellene er litt kjedelige og gir meg ikke den samme følelsen av entusiasme som andre ser ut til å få. Det er imidlertid unntak – som Daytona (Stål og Gull med hvit skive.), som jeg faktisk liker.

Jeg har hatt en Submariner, som jeg solgte i fjor, da den ofte ble liggende ubrukt til fordel for min Omega Seamaster Diver. Jeg har også en OP41 som for øyeblikket kun brukes som dressklokke, men jeg regner med at også den vil bli solgt.

For meg har Omega alltid hatt en mye sterkere appell, og jeg velger i de fleste tilfeller Omega fremfor Rolex. Det er ikke ment som kritikk av Rolex eller de som liker merkets klokker; det handler mer om at jeg har et annet perspektiv. Kanskje andre ser det samme i meg og min kjærlighet for Omega, og tenker at jeg er helt bak mål?

 

[GrimReaper]

Det er vel så enkelt som smak og behag, Noen liker mora andre liker datteren.

Den voldsomme appellen til Rolex er vel først og fremst at de har et reklamebudsjett som er absurd høyt. Det andre faktoren er at de som den største aktøren i bransjen på mange måter styrer markedet og trendene som de vil. Det sammen med en meget stram/smart flyt i produksjon og salgsprosess ut mot forbruker gjør at de skaper et produkt som mange vil ha.
Et eksempel på dette er jo for eksempel når Rolex slipper modeller kommer de andre merkene diltende etter med sine relativt like varianter. Det er for de fleste en bekreftelse på at de legger lista for hva som skjer i markedet og andre merker kaster seg etter.

Du nevner Omega i ditt innlegg og det er et godt eksempel på akkurat dette med fargerike Aqua Terra året etter Rolex slapp OP med farger. Samme historien med Speedy opp i mot Daytona.
Selv har jeg hatt flere Omegaer, men de gir meg null og niks. Enda jeg gjerne vil like de. Og prispolitikken deres er også en annen grunn til at hyllene deres bugner av klokker og selges for halv pris på salg av AD. De sikter seg inn på et marked som de ikke rekker opp til, det er veldig synd for Omega hadde vært helt konge hadde de holdt seg der de var. Og som Tudor med stor suksess har overtatt nå - entry level luksus.

 

[Genta]

Syns ikke det er en brannfakkel. Du stiller et undrende spørsmål i en høflig tone. På rett sted.
Må si jeg ikke helt vet svaret selv.
Markedføring ja. Helt siden 80-tallet har jeg hørt om Rolex. Rolex er et av de første merkenavnene jeg hadde et bevisst forhold til.
Men for meg er det også en x-faktor jeg ikke klarer å beskrive rasjonelt.
Ofte når jeg har en Omega, IWC, Tudor m.fl. så ser jeg på klokken og tenker: hvordan skal jeg klare å finansiere et bytte til Rolex?
Det er snart 28 år siden jeg kjøpte min første Rolex. De varer evig og tåler alt. Urverkene er solide. Argumenter jeg hele tiden bruker, men problemet med det argumentet er at det er like gyldig for de andre sveitsiske kvalitetsprodusentene. Har Longines fra 50-tallet, den går også som ei klokke.
Hva står jeg da igjen med som argument for at jeg stadig har lyst på Rolex? Designet? Speedy, PAM, Pilot med mange flere er også tipp topp! Alle disse har, som Rolex, en konservativ designutvikling. Så det er heller ikke et godt nok argument.
Flashing av rikdom liker jeg virkelig ikke. Janteloven lever og jeg er langtfra rik nok. Prøver oftere å skjule klokka enn jeg prøver å vise den frem. Jeg kjøper til meg selv. Så at Rolex er kult og jeg kjøper det av den grunn er heller ikke riktig.

Noen rasjonelle argumenter:
Urmakere jeg har snakket med er tydelig på at Rolex urverk er fantastiske, både i oppbygging og å skru på. Det merker ikke jeg, men bruker argumentet.
Rolex har vært først med mye (men aldri med de avanserte komplikasjonene, som ofte kreves for å gi anerkjennelse).
Introduksjon av vanntette armbåndsur (oysterkassa),
16660 er et eksempel på hvilke muskler Rolex har vist, meeeget vanntett i sin samtid i kun 40mm, praktik dykkerlenke og med safirglass.
4130-verket som erstattet Zenith hadde 50 % av delene, var slankere og lengre gangtid.
Det finnes sikkert flere gode eksempler. I sum er kanskje Rolex kjedelige, men brukervennlige og solid utvikling en del av de rasjonelle argumentene.

Litt som å velge kjæreste ut i fra en scoringsmodell, terningkast 6 på: slank, vakker, smart, glad, sporty, viskelærpupper, dannet, klok - men allikavel ikke forelska!
Sånn har jeg det med Omega. Superflotte, men har mer lyst på Rolex.

Incoming Rolex i morgen her!

Nå er kaffien kald - god lørdag

 

[Grendel]

Rolex har fått en status som nok i stor grad skyldes markedsføring og produktplassering . Men det er ikke til å stikke under en stol at produktene også er av høy kvalitet.

Etter å ha fulgt klokkeinteressen i noen år er det jo klart at Rolex er langt fra den toppen av kransekaken proletaren ute i landet tror. Men, her har jo Rolex klart å skape et inntrykk som de følger opp med høy (og begrenset) produksjon.

For min egen del er min 16613 en behagelig venn som jeg trives med. Komfortabel og den brukes mer enn de andre (inkludert Omega).

8

 

[UJU]

Her er noen av mine betraktinger om hvorfor mange liker Rolex:
Klassisk design man aldri blir lei.
Robusthet. Stabil verdi. Statussymbol.
Gjenkjennelig merkevare, men samtidig er mange modeller diskré nok til at man kan "fly under radaren".
Mange andre merker er offer for midlertidig overdreven kreativitet med design man fort går lei, samt svulstig prising i forhold til kvalitet. Jeg tenker ikke bare på Omega her.

 

[Loevhagen]

Jeg er mer fascinert av alle de som er fascinerende opptatt av Rolex. Dét er fascinerende.

 

[Phenix]

Jeg må si jeg kjenner litt på 2. hånds verdi altså. Det trumfer ikke klokkegleden, men må på kjøttvekta for og finne den perfekte balansen.
Kjøp en ny Rolex, og pengene dine forsvinner «aldri»
Kjøp en ny Omega/Breitling etc….Og du halverer pengene dine.

Dog en liten modifikasjon der: Jeg kjøpte denne Omega POC ny i 2014 for 54k
I dag får jeg igjen disse pengene om jeg velger og selge den.

Konklusjonen blir vel at du må planlegge litt når du kjøper en Omega ect…og ikke minst, ha en lang horisont om du ikke da ønsker og kaste penger ut av vinduet.

 

[Hammerfjord]

Jeg vil si at de fleste som er fascinert av Rolex, er det på grunn av de populære effektene klokken produserer hos andre.
Der snakker jeg mest om folk som har lite peiling på klokker, og som blir forført av navnet fordi "alle" snakker om det.
Disse representerer den største delen av Rolex sin kundekrets.
Ja, verdens reklamebudsjettet til Rolex troner som Everest fjellet foran alle andre klokkemerkene, for ingen andre bruker en gang halvparten av det Rolex bruker årlig.
Rolex driver også med taktiske reklamer som virker på folkets behov for mystisisme og eventyr.
Selvfølgelig Rolex produserer en viss kvalitet som gjør fornøyd de fleste.
Spørsmålet er også hva du er etter, men Rolex skaper instant "erkjennelse" fra de fleste andre, som et status stempel, og mange kjøper seg en Rolex for å nyte denne effekten.
Mennesker er fortsatt "påfugler" som ønsker seg de største fjærene når de går utenfor døren sin. Det er poenget Rolex har spilt på.
Men alt i alt er det mange griser som stikker en gul fjær i rumpen sin, og som tar seg for Paradisfugler.

 

[Romeo Clive]

Det enkle svaret er flex.

 

[Jørgen]

Men det enkle svaret @Romeo Clive, må jo stamme fra noe. HVORFOR er det «flex» for enkelte? Hvorfor er ikke Omega «flex»?

Jeg tror det skyldes mange av tingene som allerede er skrevet i denne tråden - og en ekstrem tro mot sitt eget DNA. Rolex er som Pink Floyd i en verden av popmusikk. Litt «kjedelig» første gang du hører det, men kvalitet som varer og varer. Popmusikken blir du fort lei, selv om du digga den skikkelig den første tiden.

At Rolex er eid av en stiftelse, som gjør at de har kunnet være tro mot dette hjelper også.

Uansett. Det viktigste som har kommet frem i denne tråden er @Genta sitt legendariske sitat - viskelærpupper.

God helg!

 

[Jon Henrik]

Der hvor Rolex for alvor skiller seg fra andre klokkemerker er opplevelsen av historien, merkeverdien og statusen (som er tett forbundet delvis overlappende) – pluss en ikke så helt uviktig historisk verdiutvikling.

Hvordan? Massiv markedsføring (har historisk brukt mest av alle klokkemerker på betalt reklame årlig, med godt inn i tosifret prosent høyere enn neste på listen), flotte design og et ekstremt konsistent uttrykk, og alltid blant de beste i klassen ift. kvalitet.

 

[maretranquillitatis]

Jeg har aldri eid en Rolex, og med tilgang og prisbilde som i dag så blir det nok en stund til, Mitt ultimate ur er en TT Datejust med chapmpagnefarget skive. DJ er et ikonisk desig. Så enkelt og "generelt" at det kan komme fra hvor som helst. Men samtidig så gjenkjennelig som en Datejust. Står helt utenfor mote, og kan brukes til alt. I tillegg har den finish i toppklassen, godt urverk og tåler daglig bruk. Hva mer kan man ønske seg? De andre modellene er fine men gir ikke noe jeg ikke kan få i andre merker. Og bare det er jo fasinerende i seg selv

 

[Grendel]

Jeg har aldri eid en Rolex, og med tilgang og prisbilde som i dag så blir det nok en stund til, Mitt ultimate ur er en TT Datejust med chapmpagnefarget skive. DJ er et ikonisk desig. Så enkelt og "generelt" at det kan komme fra hvor som helst. Men samtidig så gjenkjennelig som en Datejust. Står helt utenfor mote, og kan brukes til alt. I tillegg har den finish i toppklassen, godt urverk og tåler daglig bruk. Hva mer kan man ønske seg? De andre modellene er fine men gir ikke noe jeg ikke kan få i andre merker. Og bare det er jo fasinerende i seg selv

Artig at du nevner DJ. Det er vel få klokker som har et slikt klassisk preg. Et design som har overlevd tidens tann og bare eksistert på toppen av populæritet. Passer til alt. Kan brukes til dress eller når du skal slukke oljebranner.
Kvalitet og pålitelighet i et nøtteskal. Eller for å være korrekt; en oyster...

8

 

[Abnorm]

Jeg innrømmer at jeg kjøpte mine Rolex-klokker hovedsakelig på grunn av navnet. Jeg trodde det skulle være stas å eie en Rolex, og da muligheten bød seg, var ventelisten hos Bjerke for fristende til å takke nei til.

Men etter at klokken var i hånden, forsvant både spenningen og mystikken. Jeg følte ingenting. Wow-faktoren og gleden var rett og slett fraværende. Det var da jeg kanskje måtte erkjenne at kjøpet var basert på feil grunnlag, og at en Rolex trolig aldri vil nå helt opp til mine Omega-klokker. For meg er det rett og slett mer stas å bære en Omega enn en Rolex.

Men, når det er sagt... Jeg har faktisk begynt å sikle litt på en Daytona i stål og gull med hvit skive. Kanskje Submariner og OP41 ble litt for kjedelige for meg? Jeg er uansett litt skeptisk til å kjøpe flere Rolex-klokker.

Kanskje jeg bare skal gi slipp på tanken om Rolex helt, og akseptere at de har brukt opp sin sjanse til å imponere meg. Det finnes så mange andre merker der ute... Hadde jeg hatt råd, ville jeg glatt valgt en A. Lange & Söhne Zeitwerk – det er min grail.

 

[Chronodiver]

Jeg innrømmer at jeg kjøpte mine Rolex-klokker hovedsakelig på grunn av navnet.

Neida. Moralen her er vel; bær det som gir deg godfølelsen. Og det høres det ut som om du gjør!

 

[Hammerfjord]

Jeg innrømmer at jeg kjøpte mine Rolex-klokker hovedsakelig på grunn av navnet. Jeg trodde det skulle være stas å eie en Rolex, og da muligheten bød seg, var ventelisten hos Bjerke for fristende til å takke nei til.

Men etter at klokken var i hånden, forsvant både spenningen og mystikken. Jeg følte ingenting. Wow-faktoren og gleden var rett og slett fraværende. Det var da jeg kanskje måtte erkjenne at kjøpet var basert på feil grunnlag, og at en Rolex trolig aldri vil nå helt opp til mine Omega-klokker. For meg er det rett og slett mer stas å bære en Omega enn en Rolex.

Men, når det er sagt... Jeg har faktisk begynt å sikle litt på en Daytona i stål og gull med hvit skive. Kanskje Submariner og OP41 ble litt for kjedelige for meg? Jeg er uansett litt skeptisk til å kjøpe flere Rolex-klokker.

Kanskje jeg bare skal gi slipp på tanken om Rolex helt, og akseptere at de har brukt opp sin sjanse til å imponere meg. Det finnes så mange andre merker der ute... Hadde jeg hatt råd, ville jeg glatt valgt en A. Lange & Söhne Zeitwerk – det er min grail.

Jeg må si at mannen har en del selvinnsikt og mot.
Ikke alle kan etterhvert komme med sånn innrømmelse. Omega eller ikke.
Takk

 

[GrimReaper]

Føler ikke at man trenger så mye selvinnsikt og mot for å mislike Rolex. Gitt at godt og vel halvparten her på TS ser ut til å hate merket mer enn pesten.

Det hander vel egentlig kun om en ting og en ting alene. Hva man liker.
Og hadde hype og ventelister vært tatt ut av den ligningen hadde det ikke vært en eneste diskusjon om Rolex her på forumet som om handlet noe annet enn klokkene som objekt.

For vi kan vel være enige om at 90% av diskusjoner om Rolex handler om alt annet enn selve klokkene.

 

[Hammerfjord]

Føler ikke at man trenger så mye selvinnsikt og mot for å mislike Rolex. Gitt at godt og vel halvparten her på TS ser ut til å hate merket mer enn pesten.

Det hander vel egentlig kun om en ting og en ting alene. Hva man liker.
Og hadde hype og ventelister vært tatt ut av den ligningen hadde det ikke vært en eneste diskusjon om Rolex her på forumet som om handlet noe annet enn klokkene som objekt.

For vi kan vel være enige om at 90% av diskusjoner om Rolex handler om alt annet enn selve klokkene.

Der mistet du poenget i kommentaren min.
Selvinnsikt og mot handler ikke om at han liker eller misliker Rolex.
Men at han innrømmer at han kjøpte Rolex på grunn av navnet, og at det skulle være stas.
Og at han opplevde ikke noe av det i hele tatt...Derfra for å erkjenne at han hadde kjøpt Rolex på feil grunnlag.
Det sier han ord for ord.
Ja, det krever litt selvinnsikt for å komme til å konkludere dette, og litt mot for å innrømme det høyt.
De fleste hadde holdt kjeften sin om sånn.
That's it.

 

[Oscr]

For meg er svaret veldig enkelt. Jeg har eid Rolex on-off siden 1995, men samtidig hatt sikkert 25-30 klokker fra andre produsenter, nevnte Omega inkludert, og det er noe med følelsen av å smekke en Rolex på håndleddet, som jeg ikke får fra så mange andre produsenter.

Irrasjonelt? Javisst, men så handler knapt klokkeinteressen om rasjonelle størrelser.

La meg bare legge til at for meg er 90 prosent av alt Rolex lager helt uinteressant, men det samme kan jeg si om mange andre produsenter også.

 

[speedieThomas]

Får putte inn litt data-grunnlag jeg også da.

Jeg annerkjenner alt merket er og alt det betyr for mange. Utvilsom kvalitet, hyggelig at de holder verdien sin, litt historie-sus osv.

Men for meg klaffet det ikke.

Jeg har eid en tjue år gammel Explorer 36mm (114270). Fikk aldri den store godfølelsen, og det føltes som alt for mye penger for en tjue år gammel klokke med raslete lenke. Ble veldig fort solgt videre.

Eide en vintage (sent søttitall) Datejust en lenger periode. Det var mer godfølelse, men jeg fant etterhvert ut at kostbar vintage gjør meg urolig. Klokker er til for å brukes etc, og moderne datejust er for kostbart og blingete for meg. Ble solgt videre.

Konkluderte til slutt at Rolex som merke ikke er helt "meg". For meg er Omega og Grand Seiko mer klaff på flere måter, men skjønner godt at Rolex er populært. Different strokes for different folks.