Best investering - Rolex, Panerai eller Breitling?

Presis. Det er nok ekstremtilfellet, så finnes det nok en del merker hvis annenhåndsverdi er lavere enn hva urets kvaliteter skulle tilsi. Breitling er kanskje et slikt, Longines er et annet, basert på hva jeg har lest andre har skrevet her på Forumet.

Du har tydligvis lykkes med å finne ur som du fått billig i forhold til reel verdi, hvilke ur har det vært. Om jeg får lov til å spørre da.

Min G.P fikk jeg helt ny med plasten på, for ett hakk over 30k... Hvordan skal jeg ikke si: Jeg har mine kontakter.
3000m tett, titanium, ett høyklass regulerte urverk(keramikk kulelager rotoraksling) og veldig lav in-house produksjon: Min er på rundt Nr 800 etter 10 års produksjon.
Klokken er totalt undervurdert: Folk betaler samme sum for en 300m ny Sub som den G.P solgt seg i butikken for(på lær rem)
Den titanium lenke på den kostet cirka 20K da tiden: Den var den dyreste lenke i "vanlig produskjon" der og da fordi den var fullstendig CNC laget og til veldig små mengder.
Den er ikke mer produsert
 
Redigert:
Tiden har gått fra Breitling, men hvis du liker 90-talls estetikk så er det nok allerede kjøpers marked der i gården. Og Panerai kommer til å gå samme vei som Breitling; slik overdreven maskulinitet er på vei ut, jmf tråden om menn og armbånd:mrgreen:
De høye prisene på halvnye Rolexer kan fort være en boble. Det begrenser seg hvor interessant det egentlig er å samle på ur som er produsert i serier på flere hundre tusen eksemplarer (de virkelig sjeldne eksemplarene vil dog ganske sikkert holde seg i pris).
 
Tiden har gått fra Breitling, men hvis du liker 90-talls estetikk så er det nok allerede kjøpers marked der i gården. Og Panerai kommer til å gå samme vei som Breitling; slik overdreven maskulinitet er på vei ut, jmf tråden om menn og armbånd:mrgreen:
De høye prisene på halvnye Rolexer kan fort være en boble. Det begrenser seg hvor interessant det egentlig er å samle på ur som er produsert i serier på flere hundre tusen eksemplarer (de virkelig sjeldne eksemplarene vil dog ganske sikkert holde seg i pris).

Javel. Har du noen eksempler på ur som representerer den nye tiden du refererer til, med nedtonet maskulinitet da, formoder jeg? Tråden om menn og armbånd får jeg lese. Breitling Transocean er en remake av et ur fra femtitallet, som Panerai 1950-serien også er.
 
Tiden har gått fra Breitling, men hvis du liker 90-talls estetikk så er det nok allerede kjøpers marked der i gården. Og Panerai kommer til å gå samme vei som Breitling; slik overdreven maskulinitet er på vei ut, jmf tråden om menn og armbånd:mrgreen:
De høye prisene på halvnye Rolexer kan fort være en boble. Det begrenser seg hvor interessant det egentlig er å samle på ur som er produsert i serier på flere hundre tusen eksemplarer (de virkelig sjeldne eksemplarene vil dog ganske sikkert holde seg i pris).
At overdreven maskulinitet er på vei ut forteller meg vel mest at du har på deg norsk/ skandinaviske briller/skylapper. Kan være greit å huske at pr nordmann som lusker rundt på denne kloden går det ca 1400 andre personer. Så godt som samtlige av disse har en mer maskulin orientering til tilværelsen enn den jevne nordmann Tror ikke du skal forvente at markedet utelukkende skal følge norske trender.,,,.
 
Breitling hadde jeg en del av i starten av min "klokkekarriere". De kjøpte jeg nye hos Protid, og som det korrekt er nevnt i tråden her, så ble de solgt kun få uker eller måneder etterpå med et verditap på 50%. Uansett er Breitling tyngre å selge enn Rolex og Panerai. Dersom man virkelig har lyst på Breitling, så tror jeg den mest gangbare modellen er Navitimer (inhouse). Superocean Heritage (ETA) er også pen, men det er ofte mange av den til salgs. Transocean (inhouse) er også flott, men har ikke erfaring med den.

Panerai har jeg hatt to Luminor modeller og en Radiomir. Alle kjøpte jeg brukt, og solgte uten tap. Dersom du får en OK bruktpris på disse, så vil du neppe tape. Jeg tror ikke Panerai vil følge Breitling, som nevnt i tråden her, og bli upopulær. Det skjer ikke (selv om jeg ikke kjenner fremtiden). Panerai har for stor popularitet og fanskare verden over til at det kommer til å skje. Eksempel på prisstigning her, en PAM312 kostet ca 43000 i 2012, og koster i dag 61000.

Rolex har jeg hatt en del av, både SS og TT modeller, Sub, GMT og Seadweller. TT har vært tunge å selge, og jeg har tapt noen tusenlapper, men det er bare pga min utålmodighet vil jeg tro, da jeg fikk helt OK pris når jeg kjøpte de brukt også. SS modellene har blitt solgt umiddelbart, og jeg har fått igjen det jeg ga for dem (solgt innen få uker eller måneder).

Så for meg - dersom jeg skulle kjøpt en klokke jeg skulle nyte, men også vite at pengene ikke blir borte/taper seg, så ville jeg valgt Rolex. Den gir meg mer enn nok gode følelser. Men jeg ville overhode ikke vært bekymret for pegene mine i en Panerai heller - og det er etter min mening en klokke som gir enda mer følelser enn Rolex (for meg).
 
Breitling hadde jeg en del av i starten av min "klokkekarriere". De kjøpte jeg nye hos Protid, og som det korrekt er nevnt i tråden her, så ble de solgt kun få uker eller måneder etterpå med et verditap på 50%. Uansett er Breitling tyngre å selge enn Rolex og Panerai. Dersom man virkelig har lyst på Breitling, så tror jeg den mest gangbare modellen er Navitimer (inhouse). Superocean Heritage (ETA) er også pen, men det er ofte mange av den til salgs. Transocean (inhouse) er også flott, men har ikke erfaring med den.

Panerai har jeg hatt to Luminor modeller og en Radiomir. Alle kjøpte jeg brukt, og solgte uten tap. Dersom du får en OK bruktpris på disse, så vil du neppe tape. Jeg tror ikke Panerai vil følge Breitling, som nevnt i tråden her, og bli upopulær. Det skjer ikke (selv om jeg ikke kjenner fremtiden). Panerai har for stor popularitet og fanskare verden over til at det kommer til å skje. Eksempel på prisstigning her, en PAM312 kostet ca 43000 i 2012, og koster i dag 61000.

Rolex har jeg hatt en del av, både SS og TT modeller, Sub, GMT og Seadweller. TT har vært tunge å selge, og jeg har tapt noen tusenlapper, men det er bare pga min utålmodighet vil jeg tro, da jeg fikk helt OK pris når jeg kjøpte de brukt også. SS modellene har blitt solgt umiddelbart, og jeg har fått igjen det jeg ga for dem (solgt innen få uker eller måneder).

For meg - dersom jeg skulle kjøpt en klokke jeg skulle nyte, men også vite at pengene ikke blir borte/taper seg, så ville jeg valgt Rolex. Den gir meg mer enn nok gode følelser. Men jeg ville overhode ikke vært bekymret for pegene mine i en Panerai heller - og det er etter min mening en klokke som gir enda mer følelser enn Rolex (for meg).

Da tenker vi forholdsvist likt om saken. Breitlingene er "ute" - av mange grunner, hvorav antatt tap ved salg er hovedgrunnen. Men jeg må også si at selv om jeg liker 90 % av Transocean'ene, så kan jeg ikke like selve pusherne. Ja, det er vintagelook og alt det der, men jeg synes de ser litt billige ut uansett.

Så da sitter vi igjen med - i utgangspunktet - Rolex og Panerai. Velger jeg med hjernen kjøper jeg Rolex, og hjertet, Panerai. Jeg kan like begge, men med Panerai på topp når det gjelder utseendet. Rolex har en annen ting som også kan vektlegges (noe), og det er at jeg tror at urverket er noe bedre i Rolex. Med bedre mener jeg jevnere kvalitet i tilvirkningen, og kanskje ikke så mye når det gjelder fundamentale kvalitetsforskjeller i selve konstruksjonen.

Uansett så setter jeg opp en "krigskasse" - så får vi se. Det er ingen klare kandidater jeg kan se her eller på Finn akkurat nå. Men jeg akter å følge nøye med ut over våren.
 
Da tenker vi forholdsvist likt om saken. Breitlingene er "ute" - av mange grunner, hvorav antatt tap ved salg er hovedgrunnen. Men jeg må også si at selv om jeg liker 90 % av Transocean'ene, så kan jeg ikke like selve pusherne. Ja, det er vintagelook og alt det der, men jeg synes de ser litt billige ut uansett.

Så da sitter vi igjen med - i utgangspunktet - Rolex og Panerai. Velger jeg med hjernen kjøper jeg Rolex, og hjertet, Panerai. Jeg kan like begge, men med Panerai på topp når det gjelder utseendet. Rolex har en annen ting som også kan vektlegges (noe), og det er at jeg tror at urverket er noe bedre i Rolex. Med bedre mener jeg jevnere kvalitet i tilvirkningen, og kanskje ikke så mye når det gjelder fundamentale kvalitetsforskjeller i selve konstruksjonen.

Uansett så setter jeg opp en "krigskasse" - så får vi se. Det er ingen klare kandidater jeg kan se her eller på Finn akkurat nå. Men jeg akter å følge nøye med ut over våren.

Høres ut som du skal kjøpe deg en Panerai spør du meg. I verste fall, om du "taper" feks 4-5000 kr mer på Paneraien enn en Rolex i det lange løp, hva spiller det for rolle ift gleden det gir?
 
Blindtest?

En "blindtest" kunne vært spennende. Et parti ukjente prototyper på fremtidige masseproduserte ur fra ulike leverandører kunne blitt vurdert av et "ekspertpanel". Forhåndsdefinerte kriterier knyttet til materialkvalitet, finish/utførelse, estetikk, harmoni, kompleksitet, pris, brukervennlighet, nøyaktighet etc. kunne dannet grunnlag for vurderingen. Merkevarepåvirknig (les; placebo) ville i den sammenheng unngås, og man ville fått en mer objektiv tilnærming til "value for money".

Slike tester kjøres tross alt på de fleste mekaniske og tekniske produkter, så hvorfor ikke på urverk? Kanskje fordi ur i dette segmentet først og fremst er et "smykke" fremfor en bruksgjenstand? Og dermed falt logikken i min egen argumentasjon . . . . ;)
 
En "blindtest" kunne vært spennende. Et parti ukjente prototyper på fremtidige masseproduserte ur fra ulike leverandører kunne blitt vurdert av et "ekspertpanel". Forhåndsdefinerte kriterier knyttet til materialkvalitet, finish/utførelse, estetikk, harmoni, kompleksitet, pris, brukervennlighet, nøyaktighet etc. kunne dannet grunnlag for vurderingen. Merkevarepåvirknig (les; placebo) ville i den sammenheng unngås, og man ville fått en mer objektiv tilnærming til "value for money".

Slike tester kjøres tross alt på de fleste mekaniske og tekniske produkter, så hvorfor ikke på urverk? Kanskje fordi ur i dette segmentet først og fremst er et "smykke" fremfor en bruksgjenstand? Og dermed falt logikken i min egen argumentasjon . . . . ;)

Det hele koker ned til hva ting egentlig er verdt - tilvirkningskost og deler og arbeidskostnader, eller dette udefinerbare "mere" som folk er villig til å gi for å kjøpe ur A fremfor ur B. Uansett må man forholde seg til den virkeligheten som er, hvis flertallet verdsetter B mer, selv om man personlig mener verdien er den samme, eller tipper i A's favør. For bankene er det mye billige penger der ute, noe som driver opp prisene på boliger så vel som ur, later det til. Så lenge etterspørslen er større enn tilbudet da.

Tilbake til utgangspunktet, jeg tror jeg faller ned på Panerai, men går ikke av veien for et godt eksemplar av en sub også. Jeg har satt salgsordre på noen fondsandeler, så får vi se hva våren bringer.
 
Hva fremtiden medfører er det jo ingen som vet hva gjelder prisstigning. Folk flest ser jo på fortiden for å spå fremtiden. Jeg får inntrykk av at du følger med i aksjemarkedet. Da vet du sikkert at det er slik småsparer flest tenker, type: "Den aksjen har steget 50% i fjor, jeg tror jeg kjøper mange av den", hvorpå aksjen stuper i verdi. Det er allikevel ikke sikkert det blir feil å bli med på oppturen, så fremt man hopper av lasset før trenden snur. Om dette skjer med Rolex og de andre eller ei er jo like usikkert som aksjemarkedet. Får vi en ny boble, som mange frykter i f.eks. boligmarkedet, så vil naturligvis prisen på luksusobjekter falle. Fortsetter oppturen så tror jeg du sitter veldig trygt med en Rolex hva gjelder sparepengene.

Som eksempel kan jeg nevne min Rolex Daytona. I bruktmarkedet har den steget mellom 27 og 36% på de snart 3 årene siden jeg kjøpte den. Et annet eksempel er min Rolex Submariner. Jeg kjøpte den butikkny fra Bjerke for 2 år siden for kr 55,000. Kunne antakelig fått den billigere hos annen forhandler, men jeg valgte å begynne et kundeforhold der av praktiske hensyn. Samme klokke går nå brukt for det samme hvis man skulle tro at klokkene på kjøp-salg siden går til utropspris. Av interesse gikk samme klokke brukt for ca. 42-44,000 på det tidspunktet. Vi snakker derfor minimun 20% opp i bruktmarkedet på to år. Det er akseptabel avkastning, selv på et høyrisikofond ;)

Hadde jeg sittet for to år siden og visst at prisene gikk såpass mye opp burde jeg brukt sparepengene mine på flere submarinere på den tiden og solgt i dag. Spenningen ligger vel egentlig i at ingen vet hva fremtiden vil føre til.

Jeg tror allikevel at det tryggeste hvis du vil ha en flott klokke du får glede av i mange år og samtidig ha minst mulig risiko på dine sparepenger så er en Rolex sportsmodell i stål det desidert tryggeste valget i den prisklassen du snakker om. Jeg håper uansett selvsagt at du kjøper en klokke du liker og ikke tenker alt for mye på investeringen :)
 
Det artige mellom Rolex og aksjefond er at selv om alt går adundas - så har man tross alt klokka. Med fond etc så har man next-to-nothing.
 
Hver gang jeg hører ordene "klokke" og "investering" i samme setning så tenker jeg på sitatet fra en klokkesamler som jeg ikke husker navnet på: "The only way to make a small stack of money collecting watches, is starting with a large stack".

Noen tidløse klassikere (som de fleste modellene til Rolex, Omega Speedmaster, PP Nautilus osv) vil stige i pris så lenge nyprisen fortsetter oppover. Andre merker som prøver å tilpasse seg trendene, blir avlegs etter få år. Ingen kan spå om fremtiden, og tiden for de skikkelig gode kjøpene er nok forbi med mindre man klarer å fralure noen et arvestykke funnet i en skuff.

Man må heller ikke glemme å regne inn servicekostnadene. Bruker man anbefalte service-intervaller forsvinner jo 10%+ av investeringen i vedlikehold hvert femte år. Og det er hvis man er heldig og ikke smeller investeringen rett i dørkarmen eller mister den på baderomsgulvet.

Det er ikke meningen å være krass her. Jeg skjønner at folk har lyst til å tape så lite penger som mulig på et klokkekjøp. Samtidig er det litt som med gambling: Spiller du med penger du ikke har råd til å tape, klarer du ikke å ha det hyggelig.

Og hyggelig skal det jo være, så gå i hvert fall for Panerai som det virker som tiltaler deg mest. Se gjerne etter et eldre ur hvor noen allerede har tatt det meste av nypris-tapet. ....og forresten: Det finnes en basill som mange som kjøper sin første dyre klokke blir bitt av. Den gir en sykdom som garantert ikke er billig. Ikke like lett å bli hekta på fond, for å si det sånn.
 
Kjøper du deg en gammel Sub med matt skive er du garantert avkastning om du beholder den i et par år eller mer.

PS: Hvis noen har noe slikt for salg er det bare å sende PM;)
 
Det artige mellom Rolex og aksjefond er at selv om alt går adundas - så har man tross alt klokka. Med fond etc så har man next-to-nothing.

Vel - dersom alt går adundas så er det neppe lett å få god pris for sin Rolex, dersom man trenger penger raskt, siden alt nettopp har gått adundas. Samme med fondet - liten verdi. Men venter man noen år til markedene forhåpentligvis har blitt bedre, så kan man igjen få solgt luksusvarer, som feks Rolex, for en god penge. Kanskje fondet har steget tilbake til gamle høyder også.. :)

Men jeg er med det jeg skriver her ikke uenig med deg. Jeg hadde vært langt mer happy over å ha en Rolex på armen enn et fond som har tapt seg 60% :)

Men dette blir en annen diskusjon :)
 
Hver gang jeg hører ordene "klokke" og "investering" i samme setning så tenker jeg på sitatet fra en klokkesamler som jeg ikke husker navnet på: "The only way to make a small stack of money collecting watches, is starting with a large stack".

Noen tidløse klassikere (som de fleste modellene til Rolex, Omega Speedmaster, PP Nautilus osv) vil stige i pris så lenge nyprisen fortsetter oppover. Andre merker som prøver å tilpasse seg trendene, blir avlegs etter få år. Ingen kan spå om fremtiden, og tiden for de skikkelig gode kjøpene er nok forbi med mindre man klarer å fralure noen et arvestykke funnet i en skuff.

Man må heller ikke glemme å regne inn servicekostnadene. Bruker man anbefalte service-intervaller forsvinner jo 10%+ av investeringen i vedlikehold hvert femte år. Og det er hvis man er heldig og ikke smeller investeringen rett i dørkarmen eller mister den på baderomsgulvet.

Det er ikke meningen å være krass her. Jeg skjønner at folk har lyst til å tape så lite penger som mulig på et klokkekjøp. Samtidig er det litt som med gambling: Spiller du med penger du ikke har råd til å tape, klarer du ikke å ha det hyggelig.

Og hyggelig skal det jo være, så gå i hvert fall for Panerai som det virker som tiltaler deg mest. Se gjerne etter et eldre ur hvor noen allerede har tatt det meste av nypris-tapet. ....og forresten: Det finnes en basill som mange som kjøper sin første dyre klokke blir bitt av. Den gir en sykdom som garantert ikke er billig. Ikke like lett å bli hekta på fond, for å si det sånn.

Jeg skrev i et innlegg over at tittelen på tråden er misvisende, i den forstand at jeg ikke primært er på jakt etter et investeringsobjekt som sådan, men heller ønsker å minimere sannsynligheten for et større tap. I åpningsinnlegget skrev jeg at før alle roper Rolex, la oss ha en åpen debatt. Ikke uventet tror jeg flertallet av de som har skrevet innlegg har pekt på Rolex som det sikreste valget.

Likte godt det @Loevhagen skrev over. Dersom fondsmarkedet og klokkemarkedet begge går i dass, har du i det minste klokka. Det er et godt poeng!

Folk har varslet om bobler i finansmarkedet, boligmarkedet og kanskje er det bobledannelser i urmarkedet også? Man kan innvende at boble-varslerne har kjørt sitt budskap i minst dem år nå, hvis vi skal ta utgangspunkt i finanskrisen som målepunkt. Det er ingen boble som sprekker, så what's the big deal?

Gjennom kvantitative lettelser pøser amerikanerne, japanerne og nå også EU penger inn i markedene. Valutakursene fluktuerer mye, hva utgangen vil bli vet ingen. Da er det betryggende å vite at med vedlikehold vil de urene som diskuteres i dag leve en mannsalder og vel så det.

Så et praktisk spørsmål: Jeg skrev i et innlegg over at "jeg får vel forsøke å slå kloa i den beste sub'en jeg kan få for 50 K". Jeg vet ikke så mye om Rolex, jeg har fulgt Panerai mer. Hva er etter din oppfatning og basert på erfaring, med tanke på normalsalgene da, alder/egenskaper jeg kan forvente for 50 000 ved kjøp av Rolex Submariner? Seadweller er vel utenfor budsjett, men jeg liker den også.

Jeg liker ikke så godt åpne lugholes, og jeg synes de nyeste subene er finere enn de eldre. Men det er nå meg.
 
Hver gang jeg hører ordene "klokke" og "investering" i samme setning så tenker jeg på sitatet fra en klokkesamler som jeg ikke husker navnet på: "The only way to make a small stack of money collecting watches, is starting with a large stack".

Noen tidløse klassikere (som de fleste modellene til Rolex, Omega Speedmaster, PP Nautilus osv) vil stige i pris så lenge nyprisen fortsetter oppover. Andre merker som prøver å tilpasse seg trendene, blir avlegs etter få år. Ingen kan spå om fremtiden, og tiden for de skikkelig gode kjøpene er nok forbi med mindre man klarer å fralure noen et arvestykke funnet i en skuff.

Man må heller ikke glemme å regne inn servicekostnadene. Bruker man anbefalte service-intervaller forsvinner jo 10%+ av investeringen i vedlikehold hvert femte år. Og det er hvis man er heldig og ikke smeller investeringen rett i dørkarmen eller mister den på baderomsgulvet.

Det er ikke meningen å være krass her. Jeg skjønner at folk har lyst til å tape så lite penger som mulig på et klokkekjøp. Samtidig er det litt som med gambling: Spiller du med penger du ikke har råd til å tape, klarer du ikke å ha det hyggelig.

Og hyggelig skal det jo være, så gå i hvert fall for Panerai som det virker som tiltaler deg mest. Se gjerne etter et eldre ur hvor noen allerede har tatt det meste av nypris-tapet. ....og forresten: Det finnes en basill som mange som kjøper sin første dyre klokke blir bitt av. Den gir en sykdom som garantert ikke er billig. Ikke like lett å bli hekta på fond, for å si det sånn.

Akkurat det med basiller vet jeg en del om, jeg har vært innom hifi, custombygde datamaskiner, evige oppgraderinger av sykler og foto/fotoutstyr. Klokker er liksom siste stopp før galskapen tar helt overhånd, de som flipper dyre biler med substansielle tap.

Så jeg har tenkt å være edruelig denne gangen, og så må alle kollektivt få kunne gi meg et spark bak dersom dere ser meg flippe klokker med to-måneders mellomrom på markedssidene.
 
Fonder, aksjer alt av det der er bare nummer på datamaskiner: Ikke en gang luft.
Klart det at man foretrekker ofte en solid valuta som kan holdes i hånden sin: Som gull for eksempel.
Jeg har lest xxxxxxxxxxxxxxx ganger her på TS: "Kjøp en Rolex, det er den beste investering... Hvis du liker den ikke kan du alltid selge den fort uten stor tap."
Mange første stor kjøp hos begynnere er Rolex: Og ofte fordi folk er mer opptatt av sine pengene enn gleden de skal oppleve med noen andre klokker.
Når jeg ser alle nykjøpte Rolex som selges på TS bare noen få måneder etter at de kom seg skinnende ut fra butikken, lurer jeg på hva som har motivert disse kjøp i første utgangspunkt: Klokke lidenskapen eller frykten til å tape penger?
Som jeg sagt tidligere: Anonimo til full pris i Norge er bare pengerøyking.
Men det fins mange andre alternativer som er også "gunstige" klokkekjøp: Man må kanskje komme seg ut av den Rolex TS bobble først og fremst...
 
Akkurat det med basiller vet jeg en del om, jeg har vært innom hifi, custombygde datamaskiner, evige oppgraderinger av sykler og foto/fotoutstyr. Klokker er liksom siste stopp før galskapen tar helt overhånd, de som flipper dyre biler med substansielle tap.

Så jeg har tenkt å være edruelig denne gangen, og så må alle kollektivt få kunne gi meg et spark bak dersom dere ser meg flippe klokker med to-måneders mellomrom på markedssidene.

Kjøp en LNIB No date sub for rett under 50k. Da har du i alle fall en flott alroundklokke du kan bruke til alt som du ikke taper penger på. Alterantivet er en litt eldre date modell eller legge noen tusenlapper til i potten for en LNIB.

Mye penger taper du uansett ikke på disse, har vanskelig for å tro at bruktprisen på Rolex Submarinere skal gå i dass over natta :)

Forøvrig er klokkeinteressen den billigste interessen jeg har hatt de siste årene. Penger kommer jeg til å bruke på ting jeg har lyst på uansett, klokker er jo i særklasse den hobbyen jeg har hatt som har vært mest økonomisk. Tenker med grøss på alle de 80k pluss syklene som står og samler støv i garasjen, speilreflekskameraene eller bilene jeg har hatt osv. som har vært rene pengesluk.

I år tar jeg fram den gamle Cerveloen når jeg skal på sykkeltur, bruker samme Garmin GPSen med lavoppløslig skjerm, kameraet jeg kjøpte i 2013 holder i massevis og jeg kjøper heller en sub for pengene jeg har spart. Så sier jeg til dama at jeg aldri har vært mer fornuftig når hun spør om jeg har kjøpt meg ny klokke.