Mine $0.02:
Breitling har siden seint sytti-tall vært på en ørkenvandring modell-messig som har bedret seg betraktelig de siste 3-4 sesongene. Først kom de med SO Heritage, meget vakker men forstsatt med hormon-problemer (46mm). Den kom i en puslete 38mm variant også, men den størrelsen ble litt "feil" sånn designmessig, selv om størrelsen i seg selv er ganske så perfekt. Av nye Breitlinger var det kun denne jeg fant interessant, og etter noen sesonger kom den jaggu i 42mm også. Dette var også et godt tegn. Breitling hadde skjønt noe.
De siste par sesongene (eller siste?) har de relansert gamle klassikere (til glede for nye lesere som man sier i Donald), bl.a. Transocean-modellene som delvis er inspirert av Top Time/Long Playing modellene fra 60- og 70-tall. Her er min Top Time fra 1967, det er ikke vanskelig å se likheter her.
Selve ryggraden i Breitling-kolleksjonen er Navitimerene (inkl. Cosmonaute). Dissse har holdt designet sånn nogenlunde, selv om jeg personlig ikke er helt venn med "B"-en på enden av sekundviseren og en del andre detaljer på de nye Navi-ene. Opptil flere LE eksisterer også, og noen er ganske så snaisne, liker spesielt Montbrillant 1903, 100 årsjubileum for første flyvning, gitt ut i 2003.
Den har den litt irriterende "B"-en, men ellers meget lekker. Fin ting å jubiliere for også, spør du meg. Når det kommer til Navitimere er det spesielt Cosmonauten som interesserer meg, og da en referanse 809 fra perioden 1962-1969. Den jakter jeg på fortsatt. I mellomtiden har jeg en Co-pilot fra 1969 som jeg liker veldig godt og som har Venus 178-verket i seg (det samme som Navitimere).
Sånn alt-i-alt er det Breitling fra 60-tall som er greia mi. I denne perioden haglet det med klassikere, og det virker som Breitling så vidt har begynt å grave i sin historie med re-lanseringene som har kommet nå i det siste. Det får vi håpe de fortsetter med!