Fikk dumpet to lastebillass med fyllmasse på gårdsplassen i går, så da er det på med en klokke som tåler en trøkk.
Det finnes ingen glede i buekorps. Jeg har fortsatt lyst å rope "Dere går med ARMBRØSTER, små duste-liksom-bueskyttere-med-bråketrommer!" hver gang jeg ser dem. Man man kan jo ikke utelukke at Bergensere av grunner de ikke selv kjenner har valgt å ikke anerkjenne det importerte ordet "armbrøst", og derfor sverger til "spennbue", kortet ned til bue for enkelhets skyld. Så jeg har latt være.Føler ukemålene ble forlatt for flere uker siden her i huset, den klassiske skippertaksmodellen blir nok tatt i bruk over de neste ukene.. Men på temaet buekorps, det tok bare 8 år som bergensbeboer før jeg endelig knakk koden og fant gleden i det hele. Fra nå av skal jeg smile hver gang de vekker meg tidlig på en søndag (kontra bannskap og ukvemsord fra vinduet)