Svineribbe 2018: Take#1
For at julemiddagen skal bli helt perfekt, må det testes med råvarer for å finne ut hvordan ribba skal tilberedes. Planen er å kjøre et par måltid med ribbe før julaften, rett og slett litt spissing av formen. Det er i grunnen bare ribba som testes og ikke tilbehør og dette gir rom for kreative krumspring og dertil mageplask.
Det ble dessverre ingen gourmebilder av det hele, men kanskje mer preget av situasjonsbilder. Bear with me.
Vis vedlegg 120200
Dagens, eller helgens prosjekt ble som følger. Jeg laget en marinade på base av chop suey, men med mye hvitløk, chili, ingefær og koriander. Tanken var en asiatisk tvist på hele måltidet. Ribben ble lagt i vakumpose og marinaden møysomt massert inn i kjøttet. Det hele ble vakumpakket og lagt i stekeovn for en lengre runde med sous vide. Svineribbe ble utsatt for tidenes langsteking og ble klokket inn til 30 timer i 66°C. Så tatt ut av posen og stekt på 120°C i en drøy time også 20 min på 250°C. Resultatet ble helt episk. Man får en helt fantastisk mengde kraft etter sous vide, kjøttet var perfekt mørt og saftig og svoren; perfekt. Smaken av marinaden var svak og lurte forsiktig i bakgrunn, ikke fremtredende men nok til at svigermor merket av det var noe ekstra i smaksbildet.
Tilbehør ble glasserte pærer med chili og ingefær, samt hjemmelaget potetmos(svigermor mener det skal være potet til all mat. Et kompromiss der altså). Sjusaus ble laget av kraften fra sous vide posen og tilsatt en dryg slump hvitvin.
Vis vedlegg 120201
Salaten ble laget av kålsalat, rødkål, chili og koriander. Den ble så tilsatt en dressing av sesamolje, risedikk, soyasaus og ingefær. Denne ble faktisk overraskende bra.
Vis vedlegg 120204
Konklusjon er at ribbe skal tilberedses med sous vide på julaften. Det har aldri blitt laget så saftig og smaksrik ribbe i dette huset. Tiden med tørr svineribbe er gånn.