Spennende opplegg!
Jeg har også inntrykk av at RPE regnes som gullstandarden blant folk som kan mye om trening. Når det er sagt er jeg kanskje ikke den beste til å forklare konseptet for det tok en stund før jeg forstod det selv.
Kort sagt er RPE en måte å uttrykke intensitet på, akkurat som prosent av RM. Forkortelsen står for Rate of Perceived Exertion, og skalaen forteller noe om hvor tungt løfteren selv opplever et sett eller et enkelt løft.
For å ta et konkret eksempel, forrige lørdag var toppsettet mitt i markløft 100 kilo. I dag var det 105. Men begge føltes like tunge. RPE gir altså en konsistent måte å måle fremgang på, hvis jeg bare skrev opp sett og repetisjoner kunne det jo hende jeg bare tok i litt ekstra en dag uten at jeg egentlig var blitt noe sterkere
RPE er også grunnen til at jeg legger på 10/5 kilo per løft når jeg varmer opp. Det gir meg mulighet til å vurdere RPE og sikte meg inn på hva som skal være det tyngste løftet den dagen.
Vis vedlegg 276932
Nå har ikke jeg veldig god kjennskap til Texas Method, utover at jeg har blitt advart om at dette programmet er egnet for å drepe treningsglede om man følger det over lang tid. Men en måte å tenke på er at ved å ta utgangspunkt i lineær progresjon bestemmer du vekten du skal løfte før treningen. Da må du kanskje justere ytelsen din eller «effort» etter det som er dagens målvekt. Med RPE tenker man motsatt vei, man ønsker å holde ytelsen på et konstant nivå (f eks REP 8), og justerer heller vekten dersom man har en dårlig dag (eller en god dag).
For meg er dette en meningsfull måte å tenke på, det er jo naturlig at man ikke har samme utgangspunkt for å trene hver dag. Noen ganger har man sovet dårlig, spist dårlig – andre ganger har man en god dag og da bør man utnytte dette potensialet.
Men helt ærlig tenker jeg at det viktigste er å finne en form for trening man trives med. For min del jobber jeg med kvantitativ analyse, så det ligger nok naturlig for meg å overanalysere det meste jeg gjør. Samtidig har jeg holdt på med styrkeløft en stund, så hvis jeg skal få ut noe særlig mer av potensialet mitt må jeg nok trene forholdsvis målrettet. Til slutt er jeg aldri støl, sliten eller knekt av en treningsøkt, og det er kanskje det jeg ser på som det beste med RPE. Det er en form for skala som stopper de fleste fra å løfte seg selv ned i kjelleren – i hvert fall meg
Og beklager langt svar. Det er sjelden noen gidder å snakke med meg om trening, så dette tok visst litt av.
Jeg ble jo nesten giret på å begynne styrketrening igjen.Jeg har også inntrykk av at RPE regnes som gullstandarden blant folk som kan mye om trening. Når det er sagt er jeg kanskje ikke den beste til å forklare konseptet for det tok en stund før jeg forstod det selv.
Kort sagt er RPE en måte å uttrykke intensitet på, akkurat som prosent av RM. Forkortelsen står for Rate of Perceived Exertion, og skalaen forteller noe om hvor tungt løfteren selv opplever et sett eller et enkelt løft.
For å ta et konkret eksempel, forrige lørdag var toppsettet mitt i markløft 100 kilo. I dag var det 105. Men begge føltes like tunge. RPE gir altså en konsistent måte å måle fremgang på, hvis jeg bare skrev opp sett og repetisjoner kunne det jo hende jeg bare tok i litt ekstra en dag uten at jeg egentlig var blitt noe sterkere
RPE er også grunnen til at jeg legger på 10/5 kilo per løft når jeg varmer opp. Det gir meg mulighet til å vurdere RPE og sikte meg inn på hva som skal være det tyngste løftet den dagen.
Vis vedlegg 276932
Nå har ikke jeg veldig god kjennskap til Texas Method, utover at jeg har blitt advart om at dette programmet er egnet for å drepe treningsglede om man følger det over lang tid. Men en måte å tenke på er at ved å ta utgangspunkt i lineær progresjon bestemmer du vekten du skal løfte før treningen. Da må du kanskje justere ytelsen din eller «effort» etter det som er dagens målvekt. Med RPE tenker man motsatt vei, man ønsker å holde ytelsen på et konstant nivå (f eks REP 8), og justerer heller vekten dersom man har en dårlig dag (eller en god dag).
For meg er dette en meningsfull måte å tenke på, det er jo naturlig at man ikke har samme utgangspunkt for å trene hver dag. Noen ganger har man sovet dårlig, spist dårlig – andre ganger har man en god dag og da bør man utnytte dette potensialet.
Men helt ærlig tenker jeg at det viktigste er å finne en form for trening man trives med. For min del jobber jeg med kvantitativ analyse, så det ligger nok naturlig for meg å overanalysere det meste jeg gjør. Samtidig har jeg holdt på med styrkeløft en stund, så hvis jeg skal få ut noe særlig mer av potensialet mitt må jeg nok trene forholdsvis målrettet. Til slutt er jeg aldri støl, sliten eller knekt av en treningsøkt, og det er kanskje det jeg ser på som det beste med RPE. Det er en form for skala som stopper de fleste fra å løfte seg selv ned i kjelleren – i hvert fall meg
Og beklager langt svar. Det er sjelden noen gidder å snakke med meg om trening, så dette tok visst litt av.
www.google.com
Jeg var tidligere aktiv kroppsbygger og trente 2-3 dager om dagen, 6 dager i uka i flere år. Så jeg kjenner meg godt igjen i å være drittlei trening
@speedieThomas har funnet sitt opplegg, som antagelig også ville fungert dårlig for meg - men det er irrelevant sålenge det fungerer for han.
(de har en fordel).Aha, så rett og slett å avpasse intensitet etter dagsform?Jeg har også inntrykk av at RPE regnes som gullstandarden blant folk som kan mye om trening. Når det er sagt er jeg kanskje ikke den beste til å forklare konseptet for det tok en stund før jeg forstod det selv.
Kort sagt er RPE en måte å uttrykke intensitet på, akkurat som prosent av RM. Forkortelsen står for Rate of Perceived Exertion, og skalaen forteller noe om hvor tungt løfteren selv opplever et sett eller et enkelt løft.
For å ta et konkret eksempel, forrige lørdag var toppsettet mitt i markløft 100 kilo. I dag var det 105. Men begge føltes like tunge. RPE gir altså en konsistent måte å måle fremgang på, hvis jeg bare skrev opp sett og repetisjoner kunne det jo hende jeg bare tok i litt ekstra en dag uten at jeg egentlig var blitt noe sterkere
RPE er også grunnen til at jeg legger på 10/5 kilo per løft når jeg varmer opp. Det gir meg mulighet til å vurdere RPE og sikte meg inn på hva som skal være det tyngste løftet den dagen.
Vis vedlegg 276932
Nå har ikke jeg veldig god kjennskap til Texas Method, utover at jeg har blitt advart om at dette programmet er egnet for å drepe treningsglede om man følger det over lang tid. Men en måte å tenke på er at ved å ta utgangspunkt i lineær progresjon bestemmer du vekten du skal løfte før treningen. Da må du kanskje justere ytelsen din eller «effort» etter det som er dagens målvekt. Med RPE tenker man motsatt vei, man ønsker å holde ytelsen på et konstant nivå (f eks REP 8), og justerer heller vekten dersom man har en dårlig dag (eller en god dag).
For meg er dette en meningsfull måte å tenke på, det er jo naturlig at man ikke har samme utgangspunkt for å trene hver dag. Noen ganger har man sovet dårlig, spist dårlig – andre ganger har man en god dag og da bør man utnytte dette potensialet.
Men helt ærlig tenker jeg at det viktigste er å finne en form for trening man trives med. For min del jobber jeg med kvantitativ analyse, så det ligger nok naturlig for meg å overanalysere det meste jeg gjør. Samtidig har jeg holdt på med styrkeløft en stund, så hvis jeg skal få ut noe særlig mer av potensialet mitt må jeg nok trene forholdsvis målrettet. Til slutt er jeg aldri støl, sliten eller knekt av en treningsøkt, og det er kanskje det jeg ser på som det beste med RPE. Det er en form for skala som stopper de fleste fra å løfte seg selv ned i kjelleren – i hvert fall meg
Og beklager langt svar. Det er sjelden noen gidder å snakke med meg om trening, så dette tok visst litt av.
Stopper der for nå, og trener cardio og andre muskelgrupper 1-2 uker.
Lukter aceton av svetten, så er sikkert litt tung. Skal teste øktene du skisserte over. Tusen takk for svar og tips!
Etter 10 år med omtrent ingen trening er jeg imponert over progresjonen. Jeg var redd for at slutten av 40 åra bare skulle bety vedlikehold, men kroppen husker " gammel storhet"
