Denne kom på trykk på VG+ for noen dager siden:
Måneklokker for millioner
Har du lyst til å eie en klokke som har vært med på en måneferd? Vær forberedt på å betale for det!
Av Lars Chr. Wegner 1. januar 2015
Det siste halvåret har to av verdens mest eksklusive klokker i sitt slag gått under hammeren på auksjoner.
Omega Speedmaster er selve Måneklokken. Speedmaster var det offisielle uret utpekt av NASA til å være med på måneferdene, valgt etter en lang prosess med beinharde krav og tester.
I en fireårsperiode fra desember 1968 til desember 1972 reiste amerikanerne til månen ni ganger. 24 menn fikk se månen på nært hold (tre av dem tok turen to ganger). Tolv av dem fikk oppleve å lande på månen. Alle var utstyrt av NASA med Omega Speedmaster.
Gjenstander som har vært i verdensrommet, er høyt skattede samlerobjekter. Aller høyest rager de få objektene som har vært på månens overflate. At de fleste av dem er i NASAs eie, og at ytterst få er privateide, gjør tilgangen svært begrenset.
Rett før jul 2015, tirsdag 15. desember, gikk verdens eneste privateide Omega Speedmaster som har vært med på en måneferd, under hammeren på en eksklusiv auksjon i New York.
Klokken hadde tilhørt Ron Evans, en av de tre astronautene om bord på den aller siste måneferden, Apollo 17. Nøyaktig 43 år tidligere ble uret benyttet av Ron Evans mens han som pilot i kommandoseksjonen i tre døgn svevde som verdens ensomste menneske i bane rundt månen, samtidig som hans to kolleger Gene Cernan og Harrison «Jack» Schmidt sov, spiste og arbeidet på månens overflate.
ENSOM MANN: Mens kollegene Gene Cernan og Jack Schmidt oppholdt seg på månens overflate i desember 1972, svevde Ron Evans alene i bane rundt månen. På hjemreisen utførte han en romvandring på en time og 17 minutter, hvor han blant annet hentet film fra et kamera på utsiden av kommandoseksjonen. Foto: NASA
Klokken som Evans alltid hadde på seg under den nesten 13 dager lange ferden til månen og tilbake i desember 1972, befinner seg i dag på museum. I likhet med alle de øvrige Omega Speedmasterne som astronautene bar. Med unntak av ett.
For Evans hadde også med seg en ekstra Omega Speedmaster på måneferden. Den ble benyttet til et vitenskapelig eksperiment på hjemreisen, og dette uret var hovedtrekkplasteret på auksjonen til verdens største auksjonshus Christie’s i New York uken før jul.
Unik i sitt slag
Etter romferdene fikk astronautene lov til å beholde noen få av gjenstandene de hadde hatt med ut i verdensrommet, og Evans valgte – og fikk godkjent – den ekstra klokken som han hadde benyttet til eksperimentet. Den ble dermed verdens eneste privateide Omega Speedmaster som har reist til månen.
Apollo 17 ble den eneste romferden for Ron Evans, som døde 56 år gammel i 1990. Enken hans tok vare på klokken etter mannens død.
På baksiden av urkassen hadde Evans selv gravert inn teksten «FLOWN IN C.S.M TO THE MOON». (CSM er forkortelse for Command Service Module, altså kommando- og serviceseksjonen.) En mer eksklusiv inngravering kan en klokkesamler vanskelig tenke seg.
EVIG MINNE: På baksiden av Omega-uret inngraverte Ron Evans selv hva som gjorde uret så unikt. Foto: CHRISTIE'S IMAGES.
Nesten 20 år etter ektemannens død, la enken Jan Evans uret ut på en auksjon i 2009, hvor det ble solgt til en samler for 23 900 dollar.
Seks år senere, i desember 2015, ble Speedmasteren altså lagt ut for salg igjen, sammen med en borrelåsstropp som astronautene brukte hvis de skulle benytte uret utenpå romdrakten, og Evans’ personlige Fischer Space Pen, en spesialutviklet penn til bruk i vektløs tilstand.
Etter en budrunde falt hammeren hos Christie’s på kjøpesummen 245 000 dollar, eller drøye 2,1 millioner kroner.
Kjøperen viste seg å være urfabrikken Omegas eget museum i Sveits, hvor Speedmasteren ventelig vil få en fremtredende plassering.
Hard kamp om å bli måneklokke
Veien frem til at Omega Speedmaster skulle bli den offisielle måneklokken, var lang.
NASA-ingeniørene forsto tidlig at det var essensielt at astronautene hadde pålitelige ur. Datidens datakapasitet var minimal i forhold til dagens, og romprogrammet var helt avhengig av at astronautene i nødsfall selv kunne foreta nøyaktige beregninger underveis.
Romkappløpet mot Sovjetunionen om å bli første nasjon på månen var så intenst at NASA ikke hadde tid til å utvikle egne ur, men måtte basere seg på masseproduserte tidsmålere. Quartz-uret var ennå ikke oppfunnet, og alle urverk var mekaniske.
SISTE FERD: Alle astronautene i Apollo-programmet benyttet Omega Speedmaster. Klokkene ble aldri modifisert, og var eksakt like de som kunne kjøpes i butikken. Mannskapet på Apollo 17 var de siste som fikk reise til månen. Bak Harrison "Jack" Schmidt (til venstre) og Ron Evans. Foran Gene Cernan. Foto: NASA
NASA-administrasjonen i Houston gikk løs på oppgaven våren 1965 ved å sende sine egne folk anonymt til utvalgte urmakere i byen, og kjøpe opp armbåndsur av de mest anerkjente merkene.
Deretter ble klokkene satt på de mest ekstreme tester som ingeniørene kunne komme på. Urene ble rundjult. De skulle motstå voldsomme akselerasjoner, enorme temperaturforskjeller og trykkforskjeller. Kraftig oppheting, harde støt og ikke minst ukjente støvmengder og uforutsette påkjenninger på månens overflate, hvor ingen visste hva som ventet.
Rolex holdt ikke mål. Pilotklokken Breitling holdt ikke. Heller ikke Longines eller noen av de øvrige urmerkene.
Men Omega Speedmaster holdt, både gjennom den første og den andre testrunden, til det ikke lenger var konkurrenter igjen. Astronaut Wally Schirra hadde allerede benyttet en Speedmaster på den ni timer lange Mercury 8-ferden i 1962. Nå hadde NASA en vinner. Omega Speedmaster ble for evig det offisielle NASA-uret.
Livreddende klokke
Betydningen av å ha et pålitelig urverk ble tydelig under den høydramatiske Apollo 13-ferden våren 1970. Etter en eksplosjon i en oksygentank underveis til månen stod NASA i fare for å miste både romfartøyet og de tre astronautene.
Mens en hel verden fulgte med i spenning, kjempet astronautene om bord, og hele NASA-administrasjonen i Houston, en søvnløs kamp i flere døgn i håp om å berge astronautenes liv. Mens flere og flere elektroniske komponenter sviktet, måtte mannskapet foreta manuelle korreksjoner av banen, ved hjelp av sekstant og armbåndsur.
Alle de tolv astronautene som har vært på månens overflate, benyttet Omega Speedmaster. Klokken er den eneste av gjenstandene som var med på måneferdene, som aldri ble modifisert, men fullt ut benyttet i samme stand som den kunne kjøpes over disk.
Bare en gang sviktet klokken, og det leder til den aller mest eksklusive romfartsklokken som finnes:
HADDE RESERVELØSNING: Dave Scott som var sjef for Apollo 15-ferden fikk ødelagt klokken sin ute på månens overflate. Da måtte han ty til reserveklokken sin, en amerikansk Bulova. Foto: NASA
På plass inne i månelandingsfartøyet etter den andre av sine tre månevandringer under Apollo 15-ferden i 1971, oppdaget kommandør Dave Scott at han hadde mistet glasset på klokken sin. Med seg hadde han imidlertid et reserveur: en kronograf av typen Accutron fra den amerikanske urfabrikken Bulova. Dermed benyttet Scott samme type borrelås, og tok med seg Bulovaen ut på den tredje og siste månevandringen, som varte nesten fem timer.
Bulova var en av konkurrentene til Omega, og hadde vært benyttet av NASA under en rekke tidlige oppdrag før romferdene kom i gang.
Dave Scott som var det syvende mennesket på månens overflate, var blitt spurt på forhånd av Bulova-fabrikken om han ville ta med seg klokken for å teste den under de ekstreme forholdene. Scott takket ja.
Siden klokken var hans personlige, var han ikke nødt til å overlevere den til NASA etter romferden. I oktober 2015 ble klokken lagt ut for salg hos auksjonshuset RR Auction House i Boston. Året i forveien hadde auksjonshuset solgt håndkontrollen – joysticken – som Scott benyttet da han landet på månen i 1971. Den ble solgt for 610 000 dollar, mens Bulovaen var ventet å gå for en høyere pris.
Da klubben falt, var det på rekordsummen 1,6 millioner dollar – 13,9 millioner kroner.
REKORDPRIS: Denne Bulova Accutron som ble brukt av Dave Scott på månens overflate under Apollo 15-ferden, ble solgt på auksjon i år for nesten 14 millioner kroner. Foto: SCANPIX/ZUMA PRESS
En bit av verdensrommet
Nesten 14 millioner kroner er nok i meste laget for de fleste samlere, men de senere årene har prisene steget kraftig for alle slags samlerobjekter fra romfarten.
For dem som har sikret seg autografer og gjenstander på et tidlig tidspunkt, har det vært en god investering, og prisene er stadig på vei oppover.
Siden objektene er så få, blir de ofte delt opp i mindre elementer. Tekstiler, emblemer, tapebiter og fallskjermsnorer blir ofte klippet opp i bittesmå biter på noen kvadratcentimeter, og solgt for solide priser under merkelappen «Flown in space».
De få gjenstandene som har vært på månens overflate, ligger naturligvis aller høyest i pris, selv om det bare er en mikroskopisk bit.
ETTERTRAKTET: Alt som har med Neil Armstrong å gjøre, har betydelig verdi for samlere. Her under et foredrag i Oslo i 2006. Foto: BJØRN THUNÆS.
Også autografer har hatt en solid prisstigning.
Signerte fotografier (20x25 cm) av astronauter fra Apollo-programmet selges i dag fra flere forhandlere for priser som kan starte rundt 4000 kroner. For mange pensjonerte astronauter er slike signeringer en god inntektskilde, selv om salget foregår gjennom spesialiserte firmaer.
Mest ettertraktet er naturlig nok Neil Armstrong, det første menneske på månen.
Helt frem til midten av 80-tallet kunne man få kjøpt autografer av Neil Armstrong for så lite som åtte til ti dollar. Armstrong var hele livet en beskjeden mann som mislikte oppmerksomheten rundt seg, og i 1994 sluttet han å skrive autografer, noe som økte verdien av autografene kraftig. Etter at han døde 82 år gammel i 2012, har markedet eksplodert.
Signerte fotografier av Armstrong blir nå omsatt for flere tusen dollar. Foto av mannskapet på Apollo 11, hvor alle tre har signert, kan i dag bli omsatt for 5000 dollar eller mer, altså rundt 50 000 kroner.
INVESTERING: Sitter du på autografen til Neil Armstrong, har du gjort en god pengeplassering. Foto: JAN OVIND
Vurderer du å investere i romfartsrelaterte gjenstander eller autografer, så vær klar over at det er mange feller. Siden fortjenesten er så høy, finnes det mange forfalskninger. På nettet finnes det flere eksperter som mot honorar vurderer ektheten av tilbudene.
