Vet du, jeg kan si meg veldig enig i det ang materialet han har gitt ut på plate. Jeg hører tidvis på det, men produksjonen og låtene gir meg ikke så mye. Ser man imidlertid et par youtube-klipp fra live opptredener.... Jøye meg, den mannen har sjel.
Gitaren som han utviklet meget tett sammen med PRS var en reise i tekniske finurligheter. DG er jo en mad scientist når det kommer til lyd. Ser jeg bort fra den gode halsprofilen, tunerene (gitaren holder ekstrem tuning), etc, er det helt klart PUsa som er høydepunktet for meg. Raffinert, vintage sound, men med nok output til å spille det meste av sjangre. 6100 (?) fretwire kombinert med 11-52 gir gitaren en voldsom "bite". 25" skalalengde - som vandrer mellom G og F - sitter som et skudd i mine fingre.
En limitert "Standard"-versjon ble jo også lansert for noen år siden med kropp i hel mahogny som visstnok også skal være interessant lydmessig.
Anbefaler alle om mulig å prøve denne saken... (Men det skjønte dere vel allerede.
)