Noen kjappe bilder av det som tar opp plassen i boksen for øyeblikket. Har som dere ser bare plass til 6 klokker, så med unntak av en G-Shock som ligger og slenger vil det som regel bare være så mange i samlingen. Er forsåvidt greit også, da jeg vanskelig kan forsvare å ha klokker som ikke brukes når det finnes så mye spennende og uprøvd i klokkeverdenen.
Keramisk submariner som jeg vanskelig kan finne noe feil med. Det eneste måtte være om halvparten av kollegaene mine troppet opp med identisk - noe som virker svært usannsynlig.
Orange monster er alltid med når det er fare for helsen til klokkene. Et av mine første kjøp, og kunne ikke falle meg inn å kvitte meg med den. Utrolig mye for pengene, og et design som av en eller annen merkelig grunn bare stemmer.
Panerai PAM111 er siste tilskudd. Jeg lurer på om jeg begynner å skjønne "det". Tilogmed kona synes den var fin. Men tror nok det blir med den ene.
Titangutta ! Har muligens proklamert min elsk for dette materialet før, og her er resultatet. Synes materialet er så herlig understated uten noen tegn til glits og glamour. Det gjør også klokkene vanvittig lette og komfortable.
IWC ingenieur AMG. Hadde sikla så lenge på denne og den skuffa ikke da jeg fikk den. Tidligere kjente jeg stålversjonen fra butikk, men grunnet vekt og høyde var det rett og slett ikke mulig å få den komfortabel for meg. Med den reduserte vekten er det ikke noe problem. Det som derimot er et problem er at jeg sliter med å finne perfekt lengde på lenken. Det får kanskje bli en vinterklokke, siden håndleddene skrumper litt under den kalde årstiden
Omega Seamaster Titanium. Jeg hadde tidligere den klassiske 2254 og den forsvant i jakten på noe annet, men jeg hadde bestemt meg for å kjøpe den igjen en gang. Falt pladask for denne da jeg så den, og heldigvis fant jeg en brukt. Lett som en fjær og en bezelring som er litt mindre in-your-face enn stålbroren. Hvis jeg en gang skulle miste klokkeinteressen og ende opp med kun 1 måtte det blitt denne. Den er ikke lett å få tak i, men når man finner den er det som regel til en meget aksetabel pris.
Breitling Aerospace. Hadde lenge beundret denne, da den har min favorittstørrelse - 42mm. Den har også en fin og lav profil og den mest komfortable lenken jeg har. Er vel ikke helt fornøyd med displaymodulen her, som av en eller annen idiotisk grunn ikke kan vise informasjon i øvre og nedre felt samtidig. Dette er noe som Breitling B1 kan, men det er jo et søkke uten like. Skiven er forrige generasjons, som er den klart mest attraktive synes jeg.
Jeg er heller ingen purist når det kommer til quartz. Det er deilig å kunne ta på seg et ur som alltid går riktig. Ikke dumt å ha når man skal stille de andre urene heller
Så det var et snapshot - om en måned er kanskje alt endret, hvem vet ?