Historien om en vintage-samling
- Trådstarter SpaceCowboy
- Opprettet
- Medlem
- 18. juli 2012
- Innlegg
- 350
Flott tråd! Fantastisk samling du har Romkugutt
Dette er en av tidenes flotteste ur, uansett kategori i mine øyne. Det var relanseringer av disse Omega skulle gått for snarere enn utviklingen av PO synes nå jeg..
Tusen takk igjen for alle tilbakemeldinger! Det er inspirerende.
Det gikk ikke lange tiden før neste klokke ble inkludert i samlingen.
Dette var en modell jeg hadde lett etter siden den gangen jeg kjøpte Glycine-klokka. I motsetning til andre modeller jeg hadde likt på den tiden hadde lysten på denne bare vokst seg større og større med åra. At den var sjelden gjorde ikke ting bedre. Endelig, i mars 2012 plukket jeg opp en Breitling Co-pilot, ref. 7650 "Yachting" fra ca. 1969.
Foruten Omega er det er vel bare Breiting som kan vise til slik bredde i lekre komplikasjoner og utførelser på 60-tallet. Det er mye pent å ta av og mye av det er heller ukjente modeller i dag. I mange tilfeller er det for meg uforståelig, men har kanskje sammenheng med det lave produksjonstallet for noen av modellene. Og desto færre igjen nå snart 45 år etter vil jeg tro. Jeg synes de vanlige Co-pilotene er relativt ordinære, det er Yachting-versjonen som har vært min foretrukne modell. Jeg synes pandaen sammen med de oransje viserne og de røde og blå detaljene fungerer utrolig godt i sammen.
Men det tok lang tid! Det lønner seg å være tålmodig når man samler vintage.
De fleste kjenner til Navitimerne og Cosmonautene, mer ukjent er Co-pilot-linja. Alle disse klokkene inneholdt stort sett Venus 178-verk enten i 12- eller 24-timersutgave. Dette var verk som Valjoux produserte utover 60-tallet etter 1966. Venus ble som kjent kjøpt opp av Valjoux da. Slik jeg har forstått det ble mange av verkene satt sammen som kombinasjoner av Valjoux og Venus-deler, spesielt de patentene som Venus hadde og som var overlegne det Valjoux hadde selv.
Å gjøre due dilligence på denne klokka var et mareritt. Dette er et sjeldent ur og slikt sett er det litt knapt med informasjon på nettet. I motsetning til Omega De Ville-en hvor det var lite informasjon men veldig "conclusive" (opptrykk av katalog fra 1968), var veldig mye av informasjonen om Yachting-versjonene "inconclusive".
Ser vi på klokka har den en stålgrå bezel med røde og blå partier opp mot 60-markøren. Dette er en av to bezel-ringer som knyttes til Yachting-versjonen. Den andre varianten er sort i stedet for stålgrå. Det har blitt diskutert på flere fora om den stålgrå versjonen kom etter 1970 og var mer vanlig utover på 70-tallet men ingenting finnes som sier at man kan konkludere med det. Man kan derimot konkludere med at begge bezel-ringer ble levert med disse Yachting-versjonene. Vanlig Co-pilot hadde 24-timers bezel eller Tachymeter-bezel. Man kunne finne Yachting-versjoner med disse bezel-ringene og kunne konkludere med at det var franken. En interessant digresjon her er at man fant også denne Yachting-versjonen av bezel-ringen på en del SuperOcean-modeller på 60-tallet. Det er bekreftet gjennom gjengivelse i katalog. En indikasjon på at man brukte mange deler om hverandre på tvers av modell-linjene, noe jeg kommer tilbake til.
Videre finnes Yachting versjonene med ulike kombinasjoner av visere, både time og minutt, men også subregister-visere. Disse er også identiske med visere brukt på Cronomatic-versjonene og noen Cosmonauter. Et skikkelig sammensurium. På foraene har det blitt diskutert hvilke utgaver og hvilke visere som er riktig. Innenfor et visst spenn av visere har man klokker som har en-eier historikk og således det eneste beviset for at det ikke er franken. Min modell er en slik en. Teorien er at Breitling hadde samme produksjonsregime som Omega, det vil si liten kontroll på deler som produseres og spesielt når mye produseres av eksterne leverandører. Det antas videre at Co-pilot Yachting kan ha vært en modell hvor man enten har kunnet velge varianter av visere ved kjøp (lite trolig spør du meg), eller at man satt sammen modellene med utgangspunkt i batch-deler og da enda mer slurvete enn det Omega gjorde. Jeg tror på denne siste varianten. Visere, som man ser av bildene har patina som kan spore viserne tilbake til tidsperioden og som også sammenfaller med patina på timesmarkørene på skiva.
Min utgave sjekker ut på alle punkter og er innenfor det som regnes som akseptabelt og originalt. For meg er det slik at så fremt man ikke i tvilstilfeller kan bevise at det er en franken er den ikke det. Gitt da selvsagt at man har konkludert med at alt er innenfor tidsperioden for modellen. Men jeg blir nok lettet skulle det en dag dukke opp en katalog med akkurat min modell.
Dette er et regatta-ur, og man kan se det ved å se på minutt-subregisteret som har nedtelling fra 15 til null minutt. Som man ser går man inn blå sone før regattaen starter. I blå sone har man 5 minutter til å posisjonere seg best mulig før start.
Klokka ble kjøpt på eBay. Det fungerte helt fint det, jeg visste hva jeg var ute etter, stilte de riktige spørsmålene før jeg la inn og bud og snipet den kl. 0400 på morgenen. Klokka er skikkelig "breial". Den er på hele 43mm og er ganske så tjukk. Den ruver på håndleddet og er helt i grenseland av hva jeg mener er anstendig størrelse. Men så er den en fantastisk "looker" da!
Spesifikasjoner
Modell: Breitling Co-pilot "Yachting"
Referanse: 7650
Produksjonsår: ca. 1969
Urverk:Venus 178, manuelt opptrekk
Diameter: 43mm (uten krone)
Det gikk ikke lange tiden før neste klokke ble inkludert i samlingen.
Dette var en modell jeg hadde lett etter siden den gangen jeg kjøpte Glycine-klokka. I motsetning til andre modeller jeg hadde likt på den tiden hadde lysten på denne bare vokst seg større og større med åra. At den var sjelden gjorde ikke ting bedre. Endelig, i mars 2012 plukket jeg opp en Breitling Co-pilot, ref. 7650 "Yachting" fra ca. 1969.
Foruten Omega er det er vel bare Breiting som kan vise til slik bredde i lekre komplikasjoner og utførelser på 60-tallet. Det er mye pent å ta av og mye av det er heller ukjente modeller i dag. I mange tilfeller er det for meg uforståelig, men har kanskje sammenheng med det lave produksjonstallet for noen av modellene. Og desto færre igjen nå snart 45 år etter vil jeg tro. Jeg synes de vanlige Co-pilotene er relativt ordinære, det er Yachting-versjonen som har vært min foretrukne modell. Jeg synes pandaen sammen med de oransje viserne og de røde og blå detaljene fungerer utrolig godt i sammen.
Men det tok lang tid! Det lønner seg å være tålmodig når man samler vintage.
De fleste kjenner til Navitimerne og Cosmonautene, mer ukjent er Co-pilot-linja. Alle disse klokkene inneholdt stort sett Venus 178-verk enten i 12- eller 24-timersutgave. Dette var verk som Valjoux produserte utover 60-tallet etter 1966. Venus ble som kjent kjøpt opp av Valjoux da. Slik jeg har forstått det ble mange av verkene satt sammen som kombinasjoner av Valjoux og Venus-deler, spesielt de patentene som Venus hadde og som var overlegne det Valjoux hadde selv.
Å gjøre due dilligence på denne klokka var et mareritt. Dette er et sjeldent ur og slikt sett er det litt knapt med informasjon på nettet. I motsetning til Omega De Ville-en hvor det var lite informasjon men veldig "conclusive" (opptrykk av katalog fra 1968), var veldig mye av informasjonen om Yachting-versjonene "inconclusive".
Ser vi på klokka har den en stålgrå bezel med røde og blå partier opp mot 60-markøren. Dette er en av to bezel-ringer som knyttes til Yachting-versjonen. Den andre varianten er sort i stedet for stålgrå. Det har blitt diskutert på flere fora om den stålgrå versjonen kom etter 1970 og var mer vanlig utover på 70-tallet men ingenting finnes som sier at man kan konkludere med det. Man kan derimot konkludere med at begge bezel-ringer ble levert med disse Yachting-versjonene. Vanlig Co-pilot hadde 24-timers bezel eller Tachymeter-bezel. Man kunne finne Yachting-versjoner med disse bezel-ringene og kunne konkludere med at det var franken. En interessant digresjon her er at man fant også denne Yachting-versjonen av bezel-ringen på en del SuperOcean-modeller på 60-tallet. Det er bekreftet gjennom gjengivelse i katalog. En indikasjon på at man brukte mange deler om hverandre på tvers av modell-linjene, noe jeg kommer tilbake til.
Videre finnes Yachting versjonene med ulike kombinasjoner av visere, både time og minutt, men også subregister-visere. Disse er også identiske med visere brukt på Cronomatic-versjonene og noen Cosmonauter. Et skikkelig sammensurium. På foraene har det blitt diskutert hvilke utgaver og hvilke visere som er riktig. Innenfor et visst spenn av visere har man klokker som har en-eier historikk og således det eneste beviset for at det ikke er franken. Min modell er en slik en. Teorien er at Breitling hadde samme produksjonsregime som Omega, det vil si liten kontroll på deler som produseres og spesielt når mye produseres av eksterne leverandører. Det antas videre at Co-pilot Yachting kan ha vært en modell hvor man enten har kunnet velge varianter av visere ved kjøp (lite trolig spør du meg), eller at man satt sammen modellene med utgangspunkt i batch-deler og da enda mer slurvete enn det Omega gjorde. Jeg tror på denne siste varianten. Visere, som man ser av bildene har patina som kan spore viserne tilbake til tidsperioden og som også sammenfaller med patina på timesmarkørene på skiva.
Min utgave sjekker ut på alle punkter og er innenfor det som regnes som akseptabelt og originalt. For meg er det slik at så fremt man ikke i tvilstilfeller kan bevise at det er en franken er den ikke det. Gitt da selvsagt at man har konkludert med at alt er innenfor tidsperioden for modellen. Men jeg blir nok lettet skulle det en dag dukke opp en katalog med akkurat min modell.
Dette er et regatta-ur, og man kan se det ved å se på minutt-subregisteret som har nedtelling fra 15 til null minutt. Som man ser går man inn blå sone før regattaen starter. I blå sone har man 5 minutter til å posisjonere seg best mulig før start.
Klokka ble kjøpt på eBay. Det fungerte helt fint det, jeg visste hva jeg var ute etter, stilte de riktige spørsmålene før jeg la inn og bud og snipet den kl. 0400 på morgenen.
Klokka er skikkelig "breial". Den er på hele 43mm og er ganske så tjukk. Den ruver på håndleddet og er helt i grenseland av hva jeg mener er anstendig størrelse. Men så er den en fantastisk "looker" da!Spesifikasjoner
Modell: Breitling Co-pilot "Yachting"
Referanse: 7650
Produksjonsår: ca. 1969
Urverk:Venus 178, manuelt opptrekk
Diameter: 43mm (uten krone)
Redigert:
Breitlingen er helt nydelig, fin størrelse og patina, ikke mange igjen av denne. Gratulerer med et herlig ur.
Tom
Tom
Takker igjen! Tok litt tid det her...
Neste klokke som ble en del av samlingen ble kjøpt i Oslo etter at jeg så den ligge ute på Finn. Det viste seg at det var @Amund, et medlem her på sonen som skulle selge den. Han hadde kommet over en Speedmaster pre-moon, kal. 321 som kun hadde hatt en eier, kjøpt i Bodø på slutten av seksti-tallet.
Dette er en referanse 105.012 fra 1966. Denne referansen, sammen med 145.012 var modellene som ble utlevert astronautene i Apollo-programmet og begge var utstyrt med Omegas kaliber 321. Slikt sett er referansen veldig interessant, og akkurat 105.012 var dessuten samme referanse som Armstrong fikk utlevert før ferden med Apollo 11 i juli 1969. Men den var ikke med ut på måneoverflaten, det var det Buzz Aldrin sin klokke som var. Grunnet feil med den interne elektroniske klokka i månelanderen ble Armstrongs Speedmaster brukt som back-up og lagt igjen før de forlot fartøyet. Elektronikk feiler, mekaniske armbåndsur består.
Jeg ble noe overrasket når jeg så denne på Finn.no. Det er sjeldent du ser vintage på dette nivået i det norske markedet. Man skal ha flaks for å plukke disse opp. Det var også betryggende når den jeg skulle handle med var et medlem her på sonen. Veldig hyggelig og effektiv handel!
Amund kjøpte denne av sønnen av eieren slik jeg forsto det. Han hadde arvet klokka. Den hadde hatt kun en eier teknisk sett, og den var komplett med 1039-lenke og, så vidt jeg kunne se, original-glasset fra 1966 (!). Glasset hadde blitt litt matt de siste 45 åra, noe som gjorde blidetagningen litt vanskelig. Dette er ei velholdt klokke, lenka er fin og stram, alderen tatt i betraktning. Den har bruksmerker, men ikke noen hakk eller stygge skjemmende riper. Patina er kjempefin og jevn og alle visere er originale og har ikke blitt byttet ut siden klokka var ny. Det eneste aberet er at den opprinnelige eieren har fått navnet sitt gravert inn i baklokket... En liten nedtur, men så lenge resten av klokka er i den tilstanden den er i, så lar jeg det gå. Legger man godviljen til kan man se på graveringen som et "bevis" på klokkas originalitet.
Fra og med 1968 kom Speedmasteren med kaliber 861, hvor referanse 145.022 var den første av disse. Min første Speedmaster er en slik referanse og er fra 1969. Den er således en av de første 861-kaliberne. Speedmasteren ovenfor er på sin side en av de siste med 321-kaliberet. En fin kontinuitet synes jeg. I tillegg har jeg også videreutviklingen av 861-kaliberet, kaliber 1861 som sitter i 35th Anniversary. Et stort stykke Omega-historie samlet i tre klokker. Her er et bilde av alle tre:
Dette er en klassiker, og fra et samler-ståsted er referansen utrolig interessant og ettertraktet. Jeg går med den jevnlig, men det er ikke den jeg går mest med. Men jeg VIL bruke den. Klokker er til for å brukes ikke for å samle støv i en klokkeboks. Men jeg må si at den 1039-lenka ikke er den mest behagelige å ha på. Den er ukomfortabel som bare det, men gud bedre hvor kul den ser ut. Den får klokka til å se veldig tidsriktig ut, og den måten den smalner inn på gjør at klokka ser større ut enn den egentlig er.
Spesifikasjoner
Modell: Omega Speedmaster Professional
Referanse: 105.012
Produksjonsår: 1966
Urverk: Omega kaliber 321, manuelt opptrekk
Diameter: 41mm (uten krone)
Neste klokke som ble en del av samlingen ble kjøpt i Oslo etter at jeg så den ligge ute på Finn. Det viste seg at det var @Amund, et medlem her på sonen som skulle selge den. Han hadde kommet over en Speedmaster pre-moon, kal. 321 som kun hadde hatt en eier, kjøpt i Bodø på slutten av seksti-tallet.
Dette er en referanse 105.012 fra 1966. Denne referansen, sammen med 145.012 var modellene som ble utlevert astronautene i Apollo-programmet og begge var utstyrt med Omegas kaliber 321. Slikt sett er referansen veldig interessant, og akkurat 105.012 var dessuten samme referanse som Armstrong fikk utlevert før ferden med Apollo 11 i juli 1969. Men den var ikke med ut på måneoverflaten, det var det Buzz Aldrin sin klokke som var. Grunnet feil med den interne elektroniske klokka i månelanderen ble Armstrongs Speedmaster brukt som back-up og lagt igjen før de forlot fartøyet. Elektronikk feiler, mekaniske armbåndsur består.
Jeg ble noe overrasket når jeg så denne på Finn.no. Det er sjeldent du ser vintage på dette nivået i det norske markedet. Man skal ha flaks for å plukke disse opp. Det var også betryggende når den jeg skulle handle med var et medlem her på sonen. Veldig hyggelig og effektiv handel!
Amund kjøpte denne av sønnen av eieren slik jeg forsto det. Han hadde arvet klokka. Den hadde hatt kun en eier teknisk sett, og den var komplett med 1039-lenke og, så vidt jeg kunne se, original-glasset fra 1966 (!). Glasset hadde blitt litt matt de siste 45 åra, noe som gjorde blidetagningen litt vanskelig. Dette er ei velholdt klokke, lenka er fin og stram, alderen tatt i betraktning. Den har bruksmerker, men ikke noen hakk eller stygge skjemmende riper. Patina er kjempefin og jevn og alle visere er originale og har ikke blitt byttet ut siden klokka var ny. Det eneste aberet er at den opprinnelige eieren har fått navnet sitt gravert inn i baklokket... En liten nedtur, men så lenge resten av klokka er i den tilstanden den er i, så lar jeg det gå. Legger man godviljen til kan man se på graveringen som et "bevis" på klokkas originalitet.
Fra og med 1968 kom Speedmasteren med kaliber 861, hvor referanse 145.022 var den første av disse. Min første Speedmaster er en slik referanse og er fra 1969. Den er således en av de første 861-kaliberne. Speedmasteren ovenfor er på sin side en av de siste med 321-kaliberet. En fin kontinuitet synes jeg. I tillegg har jeg også videreutviklingen av 861-kaliberet, kaliber 1861 som sitter i 35th Anniversary. Et stort stykke Omega-historie samlet i tre klokker. Her er et bilde av alle tre:
Dette er en klassiker, og fra et samler-ståsted er referansen utrolig interessant og ettertraktet. Jeg går med den jevnlig, men det er ikke den jeg går mest med. Men jeg VIL bruke den. Klokker er til for å brukes ikke for å samle støv i en klokkeboks. Men jeg må si at den 1039-lenka ikke er den mest behagelige å ha på. Den er ukomfortabel som bare det, men gud bedre hvor kul den ser ut. Den får klokka til å se veldig tidsriktig ut, og den måten den smalner inn på gjør at klokka ser større ut enn den egentlig er.
Spesifikasjoner
Modell: Omega Speedmaster Professional
Referanse: 105.012
Produksjonsår: 1966
Urverk: Omega kaliber 321, manuelt opptrekk
Diameter: 41mm (uten krone)
Redigert av en moderator:
Usikker på hva jeg rukket og gratulere og lese here - et takk er uansett på sin plass, kongeklokke og historie
Pokker ta! Tar det aldri slutt
Helt nydelig. Jeg gikk så klart glipp av forrige klokke; igjen... Så, helt nydelig Breitling
Men ikke minst, en aldeles nydelig Speedmaster. Dette er og blir yndlingsklokken min og en jeg bruker flittig. Håper min ser om noe nesten like bra ut som denne om 50 år. Takk som deler, morsomt å lese og fint å se på.
Helt nydelig. Jeg gikk så klart glipp av forrige klokke; igjen... Så, helt nydelig Breitling
Men ikke minst, en aldeles nydelig Speedmaster. Dette er og blir yndlingsklokken min og en jeg bruker flittig. Håper min ser om noe nesten like bra ut som denne om 50 år. Takk som deler, morsomt å lese og fint å se på.
Kohe321
Støttemedlem
- Medlem
- 19. okt. 2011
- Innlegg
- 5.367
Takk nok en gang for en flott post @SpaceCowboy! Nydelig vintage speedmaster med mye historie dette, kjekt å lese igjennom.
Redigert av en moderator:
