Beskrivelser av fengselsopplevelser er alltid fascinerende, synes jeg, og det har etterhvert blitt mange mer eller mindre velskrevne bøker fra klodens fangehull i bokhyllen. Men erfaringer fra kvinnefengsler har jeg lest lite av, her må det antakelig litterær kvotering til. Da jeg fant boken
"Orange is the new black" av Piper Kerman ble jeg derfor dobbelt fornøyd - både fordi det var en fengselsfortelling fra en kvinne, og fordi TV-serien var såpass bra ville boken erfaringsmessig være enda bedre.
Men boken var en gedigen skuffelse. Jeg kan godt forstå tv-seriens behov for dramatisering og humor, for ingen av delene er særlig fremtredende i boken. Den er rett og slett gudsjammerlig kjedelig, og hovedpersonens stadige opplevelser av at mennesker med annen kultur- og klassebakgrunn kan være gode venner er som å lese en sutrete rosabloggers møte med en folkehøyskole på landsbygden. Det er åpenbart noe jeg ikke har forstått, for boken fått gode kritikker og solgt enormt mye i Statene. Det må være mange mennesker som lever en så beskyttet tilværelse at forfatterens år i fengsel-light oppfattes som spennende nok til å lese om. For meg var det like engasjerende som dengang jeg prøvde å se en episode med "Sex and the City". Jeg ga meg trekvartveis i boken, og følte jeg hadde kastet bort tiden min. Se heller serien.
Desto mer gledelig var det å ved en tilfeldighet finne boken
"En amerikansk sønn" av Phillip Meyer. Det er en grandios, spennende, velskrevet og historisk interessant roman som spenner fra staten Texas tilblivelse og frem til moderne tid, den gir en godt og tankevekkende bilde av hvordan mennesker utvikler sivilisasjon på godt, og kanskje mest vondt. Vi er midtveis i januar, og jeg er temmelig sikker på at dette er den beste boken jeg kommer til å lese i år.
Her noe så uvanlig som en anmeldelse fra oversetteren:
http://oversetterforeningen.no/besk-og-storslatt-fortelling-en-amerikansk-sonn-av-philipp-meyer/
