* K L O K K E S T A F E T T E N *

PART 2:

Av de jeg eier nå så velger jeg å gå nærmere inn på Omega klokkene som er i boksen i dag. Omega står for meg som et gammelt ærverdig klokkemerke som lager kvalitet til en ok pris. Eller gjorde det, da jeg handlet mine Omegaer, de siste årene har prisene steget voldsomt, også på både nytt og brukt av Omega.



Omega Seamaster Pro 2230.50, den såkalte Non-AC i kortversjon, eller Seamaster Pro Non-America's Cup.
Vis vedlegg 358157
41,5mm kasse, med sine 12mm tykkelse er den å anse som slank i dagens målestokk for 300m dykkere. Inni kassen finner man arbeidshesten Caliber 1120, basert på ETA 2892-A2, men med flere modifikasjoner gjort av Omega. Verket har 28.800 svingninger, 44 timers gangreserve og selvsagt hacking og quick-set dato.

Seamaster Non-AC er i utgangspunktet basert på 2233.50, den såkalte Americas Cup som var en LE laget for regattaen Americas Cup i år 2000. Denne igjen var basert på 2254.50, og beholdt selvsagt dennes DNA med sverd visere, helium escape valve, kantede bezel og de egenartede crown gards.
Endringen var at den hadde fått hvitt gull bezel insert, Omega logo og time indexer innfattet i hvitt gull. Med Limited Edition gravert inn på hele kassens kroneside og ikke minst, teksten Americas Cup samt silhuett av pokalen (the Ugly Mug) på nedre halvdel av skiven. Produsert som en LE i 9.999 eksemplarer (ikke så veldig limited vil noen hevde).

Men så bestemte Omega seg for å videreføre Americas Cup klokken.
De plukket bort alt av LE og regatta referanser, beholdt den ellers som den var med white gold bezel insert, sverdvisere og sort bølgeskive, selvsagt i tradisjonell Seamaster Pro innpakning, og gav klokken time indexer og Omega logo innfattet i hvitt gull. Regatta temaet ble tonet ned, ja helt borte.

Med ett var klokken enda mer klar for hvitskjorte og dress. Den tar med seg sports- og dykkerklokke egenskapene og drar det hele direkte over i styrerommet der gull logo og indekser glimter diskret, og sammen med gull bezel insert gir et anstrøk av maskulin luksus uten å på noen som helst måte være prangende.
Med utsøkt bærekomfort og sin slanke kasse er Seamaster 2230.50 er et solid, flott, klassiskt armbåndsur som jeg regner med, etter en kommende service, vil gi meg ubesværet glede i flere 10-år, den passer alltid inn og blir aldri over-the-top kostbar, hverken på kontoret eller i fritidssammenheng. Og det er en klokke med sin egen, spesielle historie og uvanlig kallenavn....
Artikkel fra Omega forumet: The Non-America’s Cup - A Superb Omega Defined by What It Isn’t
Er en hverdagsklokke, men skjemmer seg ikke bort til blazer eller dress heller.

Omega Constellation F300 (hummer), ref 198.0034
Vis vedlegg 358158
Var en periode fullstendig betatt av tuning fork (eller som vi sier her på berget, stemmegaffel) klokker med den meget karakteristiske "hummingen" og synes disse klokkene fortjener en egen plass i historien.
Den nå avleggse men engang på 1960-70 tallet avanserte teknologien var skikkelig high tech og disse klokkene fikk flotte navn som Sonic, Ultronic, Tronosonic, f300hz etc. Dette passet perfekt inn i datiden romkappløp mellom USA og USSR og hele verden var opptatt av romskip i supersoniske hastigheter.
I tillegg til den spesielle, romfartsaktige lyden klokkene avgir så sørger også verket for at sekundviseren sklir utrolig jevnt, det er vel ingen mekaniske klokker som er i nærheten.
Historien om tuning fork klokkene er omfattende selv om tidsperioden disse ble produsert er ganske så kort.
Velger å ikke gi meg inn på å oppsummere historien, men de interesserte kan kikke her:
The Accutron Watch Page
ESA 9162
Electric Watches

Min klokke er et ebay kjøp for noen år siden, den kom med sprukket glass og ødelagt datoskifte. Ble sendt til Paul hos Electric Watches som er ekspert på «hummere»,han gav den en overhaling og nå er den som ny, dog ikke med originalt Omega plexi, som den gang ikke lot seg oppdrive. C-kasse, grei størrelse med sine 38mm, gull på stål med godt bevart gullbelegg. Pen to-farget skive som har et variert uttrykk, alt etter lys og innsynsvinkel. Jeg bruker den noen ganger på kontoret, en søndag innimellom og som dressklokke. Min moro-klokke.



Omega Speedmaster Pro ref 31130423001005 Moonwatch
Vis vedlegg 358159
Kjøpt ny av meg hos Askeland, Kristiansand, i 2017. Komplett med stor boks og alt stash. En klokke jeg med min hang til romfart og nostalgi bare måtte eie. Alle her kjenner vel til hvorfor den kalles Moonwatch så jeg skal ikke gå videre inn på det. .
«Flight-qualified by NASA for all manned space missions», ok, da er man klar for det store eventyret, i hvertfall på et felt…
Men det sies jo at den er et must i enhver seriøs klokkesamling. Det kan jo selvsagt diskuteres, men hos meg går den hjem. Bruker den til jobb og fritid og har stor moro av å sette på ulike remmer, klokken er virkelig et strap-monster og forandre uttrykk alt etter hva slags rem den står på.
En klokke som er morsomt å eie, men som allikevel er den som må gå om noe annet skulle dukke opp, den er jo rimelig lett få tak i på brukten.



Omega Seamaster Ref 14745-1SC, Cal. 552, Unishell, 1959?

Vis vedlegg 358160
For noen år siden fant jeg min fars gamle Omega Seamaster liggende, ja faktisk, i en nattbordskuff. Kronen var borte, glasset fullt av riper, skive og kasse godt patinert. Selve sjøhestsymbolet på baklokket var kraftig slitt av sikkert mange nylon Perlon remmer. Svette og sjøsalt under remmen hadde satt sine spor. Min far brukte da sin helgull Omega Geneve som dagligklokke så jeg fikk overta den gamle Seamasteren. Jeg fikk den restaurert, dvs ny krone og pleksi samt full service av verket. Patinert skive og visere ble beholdt, likeledes ingen polering av kassen. Resultatet er en fullt brukbar gammel Seamaster, med masse bruksspor etter mange års bruk til sjøs, og derfor meget høy affeksjonsverdi.
Fikk dessverre aldri spurt min far om når og hvor han kjøpte denne klokken, det kan ha vært i Ålesund men kan like gjerne ha vært i Antwerpen, New York, Montevideo, Tunis, Liverpool eller en hvilken som helst annen havneby rundt om i verden en gang på tidlig 60-tall. Serienummeret på verket indikerer produksjon i 1959, så har han kjøpt klokken en gang etter det. Jeg liker å tenke at han kjøpte den i forbindelse med sin første mønstring som fast ansatt skipsfører, eller kaptein, i handelsflåten. En Seamaster passer jo perfekt til en slik anledning. Om det faktisk var slik vet jeg jo ikke.
Men igjen, det er en god historie. Og den blir jo enda bedre av at forhyringen som skipsfører kom opp 2 uker før min mors forventede nedkomst med meg. Skipsrederen personlig ringte på døren en aften og fortalte at kapteinen på et av skipene hans hadde brått gått bort, slik at behovet for en ny skipsfører var påtrengende. Rederen nevnte at dette var snakk om en permanent stilling og at han mente at min far i forbindelse med de rådende omstendigheter på hjemmebane «allerede hadde gjort sitt». Mine foreldre ble enige om at han skulle ta jobben og reise.

Dersom det er slik at klokken ble kjøpt i 1960 har den vært med en seilas over 886.000 nautiske mil og 445 havneanløp verden rundt i utenriksfart (ja, far noterte ned havneanløp og utseilte distanser, og som pensjonist skrev han ned detaljerte beretninger om sitt liv til sjøs) . Dette tilsvare over 40 ganger jorden rundt regnet ved ekvator. Deretter ble det 4-5 år, baksende om bord på diverse supplybåter til og fra ulike oljeplattformer i Nordsjøbassenget. Tidssonens mest bereiste klokke?
Etter at han ble pensjonist ble Seamasteren på ett eller annet tidspunkt også pensjonert, da kronen falt ut. Ny klokke hadde han allerede klar, gullklokken han fikk etter 20 år i rederiet, den før nevnte Omega Geneve, med inskripsjon på baklokket.
Noen år før han gikk bort ba han meg sende Geneven på service, den bare stoppet. Jeg gjorde så, men noen dager etter han tok i bruk den nyservede klokken så stoppet den igjen. Det viste seg at helseproblemer og demens var kommet så langt at det ble for lite aktivitet til å holde liv i det automatiske verket.
Omegaen ble erstattet med en billig Inex kvartsur, noen måneder etter spilte det egentlig ingen rolle lengre da den gamle sjøfarer ikke lengre greide å forholde seg til tid eller lese en urskive. Sjøfareren gikk bort i 2014.
Gull Geneven har jeg overlatt til min sønn. Seamasteren ligger i boksen min, brukes sjelden, men er et kjært minne om en far som i barndommen var borte på sjøen i lange perioder, men som siden var veldig til stede som en praktfull bestefar til mine barn. Klokken går nok med tid og stunder videre til yngste datter.



Omega lommeur, sølvkasse, 49mm, 1927
Vis vedlegg 358161
Denne klokken har ingen historie knyttet til seg, her er det det nostalgiske ved å ei en mekanisk klokke som etter snart 100 år går ganske så greit. Den har sølv kasse og enkel tilgang og innsyn til urverket med alle sine små skruer, broer og tannhjul og selvsagt det svingende balansehjulet. Og den kan bæres akkurat like fint i lommen på dongeribuksen som i lommen på brokadevesten. En absolutt allrounder, i en over nesten 100 år bevist god kvalitet og som i dag koster det samme som en av de billigste kvarts Seikoene det går an å få kjøpt. Dessverre ikke fått brukt den så mye som jeg hadde tenkt, men den blir i boksen.

Synes det er morsomt med vintage, men holder meg stort sett i de rimeligere prissegmentene. Da er det ingen katastrofe om det viser seg at klokken har noen nyere, evt. uorginale deler. Dyrere vintage er jo en vitenskap som jeg ikke ønsker å bevege meg inn i.

Om de andre så er det å si at det nå et par Seikoer som er beaterne, de andre vintage klokkene er morsomme å ha. Så er der 4 stk som har familiær affeksjonsverdi, selvsagt den sjøfarende Seamasteren, min gamle Certina Argonaut fra tidlige tenår. Citizen Quarts med lcd display og hundredelsvisning (hvem trykker raskest) og min Seiko Premier, en gave fra min kone.

Nomos Club Dunkel er ganske ny i boksen, den synes jeg rett og slett er pen og den klarer seg derfor meget godt uten noen medfølgende historie.

Har ingen store planer for veien videre, men ser at jeg sikkert har for mange klokker, selv om det den siste tiden har gått 3 ut og 1 inn. Kommer nok ikke til å gå for noe som er særlig dyrere enn Speedmasteren, synes det er et greit nivå, av mange grunner.
Kanskje det blir en LLD for 3. gang, har et slags elsk/hat forhold til den. Liker alt bortsett fra lumeklatten på timeviseren, som jeg ser de har endret på den nye utgaven. Siklet en stund på en BR05 med flott blåfarge, fikk testet en på gummi med sort skive under fjorårets? passaround og likte den godt. Den med blå skive minner meg om Electric Blue som jeg hadde for noen år siden, en ordnetlig glad-klokke, mimre mimre…
Hva som kan gå er gjerne Tissot Seastar Navigator, Seiko 6138-3002 med Petrol skive, og Speedmasteren.

De som blir, er affeksjonsverdiklokkene, Non-AC og hummeren. I hvert fall inn til videre, vi har vel alle hatt såkalte «keepere» som når det kom til stykket viste seg å ikke være det allikevel.
Dette var fin lesning på en ellers (værmessig) utrivelig søndags formiddag. Du har veldig gode historier rundt mange av klokkene og særlig historien om Seamasteren etter din far var fin å lese.

Jeg har bare solgt én klokke så kanskje jeg også er en samler. Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som det, men med denne definisjonen kvalifiserer jeg kanskje. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å være det egentlig. Fikk litt å tenke på.
 
Kult! Ja, du er en samler:) Men morsom diskusjon du drar opp med deg selv. Har selv konkludert med at jeg ikke er en samler fordi jeg ikke sliter med å selge, og ha flere enn en klokker er er resultat av sterk interesse for klokker.

Visste ikke om omga non-ac’n, dødskul! AC logo/stæsj har vært grunnen til at jeg ikke har kjøpt denne.

Stemmegaffel som valggrunnlag, perfekt nerd :love:
Blir aldri ferdig med å diskutere med meg selv, får så gode motargumenter (er det en diagnose for slikt):LOL:
Enig ang AC logo/stash, bedre uten. Og liker heller ikke LE i 10.000 eks
Tuningfork er gøy…(y)
 
  • Elsker
Reaksjoner: Genta
Overordnet
Flott formulert og fin flyt i historiefortellingen. Jeg fikk lyst å følge noen av de oppgitte informasjonskildene dine og lese litt på en regntung søndag. Takk.
Part 1: Fiffig løsning å plassere klokkene i de syv løst definerte kategoriene. Det viser jo med all tydelighet overfor oss andre at det er lett å være for kategorisk opp mot en gitt klokke: "Den er sånn". En klokke kan ha flere fasetter og høre hjemme i flere bruksdomener . både objektive og subjektive.
Part 2: Når jeg hadde en 2234.50 Seamaster GMT, så husker jeg at jeg likte non-AC versjonen du har særdeles godt da den ikke var så "branded". Versjonen du har i hende nå er uten tvil den aller fineste. Den ser jo egentlig moderne ut i dag (på gummi, da lenken daterer den mer enn urkassen). Så blir jeg alltid litt mind baffeled når klokker i dag er tykkere en sine forgjengere selv om de har lik rating på WR.

Hvis jeg kunne velge meg én klokke fra samlingen din?
En kollega hadde for noen år siden en klokke med stemmegaffel. Lånte den en dag. Man ble jo seende ut som en raring der man ofte holdt klokken opp til øret og lyttet. Anyway, det jeg prøver å si er at jeg sliter med å velge én av følgende tre klokker: Certina Argonaut 280, Constellation f300 og Seamasteren uten AC-brandingen. Jo mer jeg ser på dem, jo rettere blir det å gå for Seamasteren. Faktisk så mye at jeg allerede søker litt etter en slik på nettet.

For vurdering
For første gang i denne tråden skal jeg la være og gi innspill under denne overskriften. Jeg har allerede åpnet denne linken i en ny fane og leser.
Takk for kommentarer. Ang gummi på Seamasteren, jeg er så heldig at jeg har den originale Omega double ridge remmen med tilhørende, spesial foldespenne. Handlet den for noen år siden da jeg hadde en Electric Blue. Perfekt til Non-AC også.
IMG_3325.jpeg

IMG_1813.jpeg

IMG_3321.jpeg


Ellers, hva er det med Argonauten som gjør at den kommer på vurderingslists di?
 
@westmouth

En samling med sjel! Flott presentasjon, og ikke minst dypdykk i noen av klokkene. Jeg har kost meg med å lese dette inne foran peisen i det rådende uværet. Inspirerende!

Jeg liker veldig godt din tilnærming til klokker i en historisk kontekst. Slik som idéen du hadde om kronografene fra 1969. Synd de måtte vike, for disse skulle jeg likt å se her. Og det samme med Heuer Bund. Jeg har selv et håp om å snuble over en som er solid nok til at jeg tørr kjøpe.

Som flere andre før meg, så liker jeg særs godt Omega Seamaster 300 Pro Non-AC. Men Nomos Club og Certina Argonaut er også klokker jeg liker. Og selvfølgelig også din arvede Seamaster - den var skikkelig fin! Den blir ikke mindre spennende med din fars fartstid til sjøs, et flott minne du har med deg videre.

Tusen takk for at du deler!
Det der med kronografene var et forsøk på å bli en samler, holde seg til et segment, med et overordnet formål, en ide, om du vil.
Men cal. 11 ble etterhvert så dyrt og et prosjekt på hytta kom opp. Da røyk både De Luca og Bund - for småpenger egentlig, relatert til hytteoppussingen. Burde beholdt dem. Og det ble slutten for krono race tanken. Men hyggelige minner
IMG_3165.jpeg

IMG_4496.jpeg

IMG_0946.jpeg
 
  • Liker
Reaksjoner: Matsmet og seiltid
Glimrende post! Takk.

Ja, du er en samler, men en gjennomtenkt en som gjør det av de rette grunnene. Samler som i "collector", ikke "hoarder". ;)
Føler vel selv at klokkeboksen ikke viser en rød tråd eller klar tanke. Fellesnevneren er vel at jeg fascineres av en god historie…
 
Fantastisk gjennomgang av samlingen din @westmouth, takk for deling! Virkelig vintage-rik denne her.

Her synes jeg nok Non-AC Seamasteren er den aller, aller kuleste.

Hummeren er en god nummer to. Jeg er fascinert av stemmegaffel-teknologien men har lurt litt på hvordan disse er å vedlikeholde i fremtiden...
Takker og bukker!
Det finnes noen der ute sommer spesialister på disse hummerne, som samler deler og også har utviklet nye deler i bedre materialer. Tannhjul for datofunksjon på min var originalt i plast og ble fort slitt, er nå erstattet av metall, feks. Men disse folka dør vel ut etter hvert og da blir det vel verre.
 
Dette var fin lesning på en ellers (værmessig) utrivelig søndags formiddag. Du har veldig gode historier rundt mange av klokkene og særlig historien om Seamasteren etter din far var fin å lese.

Jeg har bare solgt én klokke så kanskje jeg også er en samler. Jeg har egentlig ikke sett på meg selv som det, men med denne definisjonen kvalifiserer jeg kanskje. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å være det egentlig. Fikk litt å tenke på.
Mange takk!
Samler eller ikke, klokke interessen kan være veldig lærerik
 
  • Liker
Reaksjoner: Swearengen
Da var det meg

Har lidd av denne sykdommen i over 10 år nå, og har vært innom litt forskjellig på veien.
De første årene var preget av kjøp uten tilhørende salg, så samlingen vokste seg til ca 8 klokker, og har siden ligget stabilt rundt der.
Jeg har ikke hatt noen bevisst strategi eller sterk formening om hva samlingen til enhver tid skal bestå av. Det er derfor ganske tilfeldig at den er som den er i dag, men til tross for det syns jeg selv at det er en god blanding av litt forskjellige klokker som dekker alle mine bruksområder.
Samlingen består nå av 8 klokker. Har en klokkeboks med 6 plasser, så sånn sett er det vel egentlig en for mye (6 i boksen og 1 på armen)

Uten mer om og men, i tilfeldig rekkefølge:

Rolex Submariner 14060:
1997-modell med deilig tritium-skive. Så kjedelig og enkel at den er helt perfekt. Den som har vært lengst i samlingen, og som går sist ut.
Vis vedlegg 357707

Omega Seamaster 2254.50:
Dette har vært sommer/badeklokke og beater siden den kom inn i 2015. De par siste årene har den blitt brukt sjeldnere, men hver gang jeg tar den frem og i bruk så kommer smilet frem. Den har vært nest lengst i boksen, og sitter ganske trygt i samlingen.
Vis vedlegg 357708

Cartier Santos de Cartier:
En av de nyere inn, og en av de som får mest armtid om dagen. I mine øyne en veldig klassisk og tidløs klokke som går til alt. Noe som gjør at jeg liker den ekstra godt er at den har lenke/remfeste som gjør det lekende lett å bytte «sko». Det er en patentert løsning og følgelig er det uheldigvis lite tilgang på annet enn OEM-remmer. Jeg fikk dog bestilt meg 4 stk skinnremmer i forskjellige farger til en levelig pris fra Delugs før de måtte kutte ut produksjonen sin, så jeg har litt å variere med.
Vis vedlegg 357709

Hermes H08:
Nyeste inn, og også mye brukt den siste tiden, spesielt i fjor sommer på den oransje gummiremmen.
Kul kasse og god wrist presence (i mangel av et godt tilsvarende norsk uttrykk) uten å være for stor. Kombinasjonen gummi og titan gjør at den nesten ikke merkes på armen. Foldespenne med mikrojustering er også genialt, spesielt på sommeren. Tanken var at den skulle ut etter sommeren, men jaggu har den blitt værende.
(måtte ta et bilde fra arkivet)
Vis vedlegg 357710

Rolex Explorer 114270:
En av de siste inn og den som kniver om mest armtid sammen med Santos’en. For meg den perfekte hverdagsbeater som passer til nesten alle anledninger. Ja det er en Rolex, men den er liten og diskret nok til at den oppleves å gå godt under radaren, noe jeg liker i hverdagen. Om den skal ut av samlingen må det bli for en annen hverdagsbeater.
Vis vedlegg 357711

Furlan Marri Salmon Sector:
Samlingens kanskje reneste dressklokke, med unntak av Santosen på skinnrem.
37.5 mm uten krone, 46 mm lug-til-lug. 68 timers gangreserve med sin La Joux-Perret caliber G100-verk.
Lenge hatt lyst på dressklokke med lakserosa skive, så denne ble bestilt på lanseringsdagen. Jeg liker minimalistiske klokker, så denne er midt i blinken, og brukes både til dress og casual.
Vis vedlegg 357712

Maen Skymaster 38 MkII:
Samlingens kronograf. Liker den godt på grunn av vintage-looken og proporsjonene (kasse 38mm, høyde 12.9mm inkl. buet glass). Ble brukt mye da den var ny og brukes fortsatt med jevne mellomrom, men det har vært avtagende den siste tiden.
Vis vedlegg 357713

Girard-Perregaux Casquette 2.0:
Kasse og lenke av keramikk, spenne av titan. Farlig lett på armen, har ved flere tilfeller stoppet opp for å kjenne etter at den faktisk sitter på. 1% praktisk i bruk, 100% moro! Jeg er sikker på at dette er klokken Darth Vader hadde brukt om han var ekte og levde i dag Med 8 klokker i samlingen syns jeg det er rom for en slik klokke. Den er ikke sikker i samlingen, men føler at hvis den skal ut må den erstattes av noe annet like moro, og per dags dato her jeg ikke funnet noen alternativer som for meg innfrir like godt.
Vis vedlegg 357715

Hvor går eventuelt veien videre?
Jeg liker samlingen godt som den er i dag og har vel ingen umiddelbar trang om å gjøre endringer.
Hele klokkereisen min startet med en Longines Legend Diver. Den ble solgt fordi den var et par hakk for stor. Den nye 39mm-modellen er nok øverst på en eventuell oppnåelig ønskeliste, men jeg vet ikke hva som eventuelt skal vike.
Ellers er det gøy å leke med tanken om å konsolidere samlingen. Uten å gå i dybden på hvilke klokker jeg har vært gjennom og vurdert tidligere så vil en konsolidering resultere i noe litt utenom det vanlige. Short-listen da er noe fra Daniel Roth.
Vis vedlegg 357716
Meget flott samling som oser av entusiasme!
 
Mårnings. :)

Vi har hatt et sykdomsfrafall, så jeg håper det går bra for de siste deltakerne å levere stilen sin én dag før planlagt.

@speedieThomas er i hvert fall på ballen og poster i dag. :) Takk.

Og så blir det sånn:

@speedieThomas - 22. januar
@Ban - 23. januar
@Readerfly - 24. januar
@Callahan - 25. januar
@Chronodiver - 26. januar
[

26. Januar får vi en bonuspost fra @Chronodiver (?)
 
Redigert:
Hepp, da var det visst meg!

I 2014 hadde jeg ikke brukt armbåndsur siden quartz-Seikoen jeg hadde på grunnskolen (åtti- og nitti-tallet). Men så kjøpte jeg en Pebble Steel. Pebble var et Kickstarterprodukt fra 2012; en tidlig, enkel smartklokke med e-Ink display (ala. Kindle-bøker), blåtann-kobling til telefon m. varslinger på utvalgte ting, og batteritid på en uke. Den fikk meg til å huske at åja: klokke er jo veldig praktisk, det hadde jeg glemt!

qFzzxOlAjj6t7aOghV0X3YqGatdZ-vZIIYYkNuyF55w1RjXepSZmxlfJN8r9rk9ClCV7A9BwhVLJyBSxsYQctiz5uENCuLunjs6vZbc1jM7u70xMOqP_zk1eoNkt9DbkuB_LTCYC_OkERXW1JTw-y1w


Brått fikk jeg lyst på tradisjonell klokke. Jeg kjøpte først en rælete Inex-klokke på Byporten (en time-markør trillet av etter et par måneder), etterfulgt av en marginalt mindre rælete quartz Seiko, og så en mekanisk Seiko SARB033 da jeg begynte å sette meg inn i mekaniske. Det eskalerte bare videre… og nå sitter jeg her og raller på asylet sammen med dere.

Først så vil jeg påpeke at jeg fremdeles synes at kroneverdien på disse tingene er ganske koko. Men jeg lever et nøkternt middelklasseliv og har hverken båt, hytte, sportsbil eller dyrt huslån; en tullete materialistisk hobby er det plass til i førtiåra mine.

Iblant får jeg likevel lyst til å likvidere alt, bare eie to-tre rimelige Seiko, og flytte overskuddet til noe mer fornuftig… snakk meg gjerne ut av dette en gang for alle! :D

Klokkegleden er stadig høy, jeg setter stor pris på alt jeg eier, og higer ikke etter å “klatre videre oppover”. Men kanskje sidelengs i blant.

Prinsipper og preferanser jeg gradvis har landet på (AKA “Thomas overtenker hobbyen sin”)
  • Fire mekaniske av gangen. Færre enn fire blir for stramt. Flere enn fire gjør meg stressa.
  • Samlingen har fire faste plasser: chrono, diver, dress, og wildcard.
  • Wildcard-plassen er litt åpen: kan være hva som helst, bare den ikke overlapper altfor mye med en av de andre i utseende og funksjon. Dette gir rom for impulsivitet og lek i en ellers litt stram og prinsipp-basert samling.
  • Jeg ønsker ikke å eie dyrere klokker i overskuelig framtid. Kanskje i femtiåra?
  • Vintage er ikke helt for meg. Jeg har prøvd et par ganger; jeg liker klassisk design og patina, men grublet for mye på “Hvor robust er denne? Får jeg servet den om 15 år?”
  • Jeg unngår dato-vinduer hvis jeg kan. Jeg synes ikke det er en nyttig komplikasjon, jeg syns det klusser til designet på de fleste klokkeskiver, og jeg synes sjelden at de er godt utført.
  • Jeg har ikke behov for GMT, månefase eller mer eksotiske komplikasjoner. Kronograf og dykkerbezel holder lenge for meg.
  • Jeg vil ikke kjøpe klokker til over veiledende pris, og jeg gidder ikke "bygge relasjon" med butikker for å aller nådigst få lov til å kjøpe ei klokke. ;)
  • 36-39mm diameter med max ca. 47mm lug-to-lug er midt i blinken for mitt håndledd, men det kommer jo alltid an på klokka (Tuna f.eks funker overraskende bra for tynne håndledd!)
  • Det er fint med variasjon i skivefarger.

Mine Fire Mekaniske

4SP7Hag2EbPwmjDzNvCI2xXZsR9ve4spHVVYRO-5deSMQhxa5dhtjzUzteLoSpSYFFtPwXfho7pqYozSvgiDCEVrlnDqLfXaybSoR1ei_0GRnVkZUsJZ7V5-wQ1ZruF_YEeLREryUf_okv9MV9AIjgo




Chrono: 2006-modell Speedmaster Professional (hesalite), kjøpt 2016

p2Z-GvFrI-ivnNy06Ike4GPRJdBiR-CoE8vtg46ekRdVsrf7GPm91BCKjMgleeKWY1MRKPTsOsG0DZ_kvKQZVsTQSahb31FYimPHkfZxjlAJfWCYvFvwKif0_T2EeZCuV0S44DSVcW9vmFzpGS4uDXU


Da jeg først dumpet ned i kaninhullet her så skjønte jeg ikke greia med Speedmaster. Døll klokke! Jeg endret mening.

Det blir overflødig å skrive enda en tekst om hvorfor alle bør oppleve dette ikonet. Men for meg er appellen både historie-suset fra NASA (jeg digger romfart og science fiction), samt det veldig lesbare designet på skiva.

En milepæl-klokke: Jeg begynte å jobbe for meg selv januar 2016, og denne klokka kom på plass ca. et halvt år senere for å markere at det gikk riktig vei. Speedmasteren var den første mekaniske jeg kjøpte som jeg opplevde som dyr (ca. 20k på bruktmarkedet på den tiden…)

Jeg oppgraderte til den nyere lenka for et par år siden da Omega reviderte standard-Speedmasteren, fordi den fungerer bedre på mitt tynne håndledd enn original-lenka.

Keeper. Den er nok fortsatt favoritten min, og det er den siste jeg ville solgt hvis jeg måtte likvidere samlingen. Men jeg er nesten like glad i nestemann:


Diver: Planet Ocean (39.5mm), kjøpt 2018

u_UMyd8GwvIqlH4b5ZsVAg6l1uKgQ0aKa6UngXc7X2q7s3fhWUURANRJjaWYnYyMB59A1alH4NdsvugTweoOkAbf7wqYgs5bW_ecdgu-Hg0-3GZyidsw8oWMA7rynGSFu_NL29YbNxaPvb7D_9D27xM



Nok et milepæl-kjøp - jeg kjøpte den ny hos Thune da jeg rundet førti.

Den mest kostbare i boksen. Det er denne jeg tar på meg hvis jeg—i mitt stille sinn—vil kjenne litt på at “jeg har da fått til noen ting jeg også”. Og 99.99% av folk vet ikke hva det er for noe; det liker jeg. Jeg var ikke helt komfortabel med verdien fra start (solgte den faktisk til en TS-goodguy det første året, før jeg angret og fikk kjøpt den tilbake fra samme person). Følelsen har roet seg, og klokka har rukket å samle minner og affeksjonsverdi nå.

Jeg liker designet: kraftig, rett frem, med svært god lesbarhet. Lenka er bølletøff. Mange opplever denne 39.5mm-modellen som “stutt-tjukk” og tung for størrelsen, men jeg setter pris på det nærværet (når jeg vil ha på meg en slankere diver så har jeg en slank Seiko quartz jeg kan bruke). Sommerklokka, hvert eneste år.

Nedside? Strengt tatt ikke spesifikt for denne klokka: den tullete prisinflasjonen hos Omega (og på kostbare klokker generelt). Dette demper entusiasmen litt for hobbyen (sammen med invistorer, hype-kultur og ventelister). Jeg hadde neppe kjøpt denne ny hos AD i 2023, veiledende pris har doblet seg siden jeg kjøpte den. Det er absurd.

Uansett: Keeper.


Dress: Grand Seiko SBGW231, kjøpt tidlig 2023

0RNNoHKOBwVV0lHeBRL2annBlAhAToUkN1L60jqiJfD4TUXnmGjJDueg2DI0TB4saJaJl3AvFzwT79G-pkUvThdfI7zyD9_H41aOOFhngM_8r9PBcJeSq4P9ZUjbgPbManO3nN6moWPqvlcMVRqJmKQ


A grower, not a shower. Nok en klokke som først opplevdes anonym og kjedelig… til forrige vinter da jeg plutselig måtte ha den. Jeg tror alle de lekre @Loevhagen -bildene i GS-subforumet gjorde utslaget.

Det mest smørbløte opptrekket jeg noensinne har opplevd. Perfekte dimensjoner på kassa—rendyrket og minimalistisk skive. Det er som å ha en liten zen-hage på håndleddet og jeg foretrekker dette klassiske utrykket over alle de ørten “inspirert av barken på bjørka bak urmaker-studioet klokka halv 1630 i juli måned”-skivene som GS har kverna ut i senere år.

Jeg kategoriserer den som “dress” i samlingen min, men med casual rem funker den også som allrounder (kanskje ikke akkurat til hagearbeid eller joggetur da…). Kassa er lubben nok til at det er nærvær på håndleddet —jeg har ikke sansen for ultratynne dressklokker.

Dette er allerede klokken som har høstet flest komplimenter (fra normale folk). Denne klokka gjorde også at jeg solgte min birth-year Datejust, for GS’en førte til at DJ’en ikke ble brukt noe særlig lenger.

Keeper, helt klart. Den er perfekt. (Hvis den skulle ut, måtte det være fordi søskenmodellen SBGW238 i gull skulle inn: det tror jeg blir en hellig gral for meg.)


Wildcard / Field: Lorier Falcon III, kjøpt sent 2023

iYbOPIt5a2TI5xOlD8Fm58Pt-yAk5ZWzW-Jk8VEsDkSQgDZPc9S3QMG37zLZa6rMlJAgEAeYl60fr12WmARYONe5CePtsIUXSfMFaw4gLd0DaH1hMtNkzlnpIopswmi9bR9wiLzKOlgMF9skMhWIJOc


Denne gir meg en feltklokke i samlingen, som gjør at samlingen akkurat nå har både “land, luft, sjø, innendørs" -modeller. Og den er betydelig rimeligere enn resten av gjengen; det er fint å ha en ukomplisert mekanisk allrounder som jeg kan ha på meg i absolutt alle situasjoner uten bekymring.

Akrylglass, flat-link lenke og 36 mm diameter gir også sjarmerende vintagefølelse—uten styret med å faktisk eie og ta vare på en femti år gammel klokke. Jeg liker at den ærlig trekker inspirasjon fra eldre Explorer og Railmaster, uten å være en blåkopi av dem. Og den funker på det meste av remmer (20mm remfeste er en fordel her).

Den er såklart ikke i liga med de andre i samlingen: Lorier leverer bra saker til 499 USD, men jeg kjenner klar forskjell på denne og de tre andre klokkene i boksen. Miyota-urverket er sikkert en arbeidshest, men rotoren er bråkete og opptrekket oppleves litt “kornete”. Skrukrona er også noe iffy, føler det kan være fort gjort havne feil i gjengene. Du får—iallefall opp til et punkt—hva du betaler for.

Keeper? Ikke sikker. Jeg er foreløpig ikke forelsket. Hva syns dere burde være på denne plassen? (Jeg har så langt prøvd 114270 Explorer, flere stk quartz Grand Seiko SBGX-modeller, CW Sandhurst, og en bunt forskjellige Seiko.)


Bonus: To stk quartz-beatere

3GA2inmuTuO6f4gn9CBTTO1Hgj1kceWNuPexNMGh5p5E_-ZVsRC8rqjs57TpNbW4mlTFEjeUVcU7Q-26bivMZieKuqeDzzqcBx7GKBx_z3BvXX36_-iC8DrzAJ6u2kuxhtWX6xAye4vIJHcwGx3ZSxc


Dette er resten av klokkene jeg eier, de ligger vanligvis og slenger i skuffen her (i tillegg til "kjernesamlingen" i boksen ovenfor).

En nett 38mm SNE569 Seiko, samt en standard klassisk square G-Shock: det er den klokka jeg ville valgt hvis jeg skulle bli strandet på en øde øy. (Hvis vi skal være ærlige med oss selv et øyeblikk her: alle de mekaniske her er herlige anakronismer, mens Casioen er den eneste reelle, moderne verktøyklokka blant dem i 2024. :))

Uansett. Veldig glad i disse to quartz-beatere også.


Dett var dett. Ser frem til kommentarer og input fra dere!

Morsom tråd, kudos til @Dazed! Flere ganger når folk har lagt ut sine innslag her så har jeg stoppet opp og kokt meg en kaffekopp for å virkelig kose meg med tekstene :) :coffee:
 
Redigert:
Tilfeldigvis hadde jeg nettopp hentet meg en kaffekopp. ;) ...og dette var noe å kose seg med. Glimrende post. ...Og glimrende selvbeherskelse og komposisjon av en effektiv samling. Liker alt! Jeg ønsker meg som kjent kronograf, og Speedy er jo naturligvis nær toppen av lista, og en PO er faltisk høyest på ønskelista nå når jeg driver og "konsoliderer". :)

Jeg synes en klokkesamling gjerne kan inneholde én litt crazy klokke, så på Wildcard-plassen er det jo rom for en sånn. Selv har jeg litt lyst på en Hamilton Ventura XL. Kanskje noe slikt?
 
  • Liker
Reaksjoner: speedieThomas
Hepp, da var det visst meg!

I 2014 hadde jeg ikke brukt armbåndsur siden quartz-Seikoen jeg hadde på grunnskolen (åtti- og nitti-tallet). Men så kjøpte jeg en Pebble Steel. Pebble var et Kickstarterprodukt fra 2012; en tidlig, enkel smartklokke med e-Ink display (ala. Kindle-bøker), blåtann-kobling til telefon m. varslinger på utvalgte ting, og batteritid på en uke. Den fikk meg til å huske at åja: klokke er jo veldig praktisk, det hadde jeg glemt!

qFzzxOlAjj6t7aOghV0X3YqGatdZ-vZIIYYkNuyF55w1RjXepSZmxlfJN8r9rk9ClCV7A9BwhVLJyBSxsYQctiz5uENCuLunjs6vZbc1jM7u70xMOqP_zk1eoNkt9DbkuB_LTCYC_OkERXW1JTw-y1w


Brått fikk jeg lyst på tradisjonell klokke. Jeg kjøpte først en rælete Inex-klokke på Byporten (en time-markør trillet av etter et par måneder), etterfulgt av en marginalt mindre rælete quartz Seiko, og så en mekanisk Seiko SARB033 da jeg begynte å sette meg inn i mekaniske. Det eskalerte bare videre… og nå sitter jeg her og raller på asylet sammen med dere.

Først så vil jeg påpeke at jeg fremdeles synes at kroneverdien på disse tingene er ganske koko. Men jeg lever et nøkternt middelklasseliv og har hverken båt, hytte, sportsbil eller dyrt huslån; en tullete materialistisk hobby er det plass til i førtiåra mine.

Iblant får jeg likevel lyst til å likvidere alt, bare eie to-tre rimelige Seiko, og flytte overskuddet til noe mer fornuftig… snakk meg gjerne ut av dette en gang for alle! :D

Klokkegleden er stadig høy, jeg setter stor pris på alt jeg eier, og higer ikke etter å “klatre videre oppover”. Men kanskje sidelengs i blant.

Prinsipper og preferanser jeg gradvis har landet på (AKA “Thomas overtenker hobbyen sin”)
  • Fire mekaniske av gangen. Færre enn fire blir for stramt. Flere enn fire gjør meg stressa.
  • Samlingen har fire faste plasser: chrono, diver, dress, og wildcard.
  • Wildcard-plassen er litt åpen: kan være hva som helst, bare den ikke overlapper altfor mye med en av de andre i utseende og funksjon. Dette gir rom for impulsivitet og lek i en ellers litt stram og prinsipp-basert samling.
  • Jeg ønsker ikke å eie dyrere klokker i overskuelig framtid. Kanskje i femtiåra?
  • Vintage er ikke helt for meg. Jeg har prøvd et par ganger; jeg liker klassisk design og patina, men grublet for mye på “Hvor robust er denne? Får jeg servet den om 15 år?”
  • Jeg unngår dato-vinduer hvis jeg kan. Jeg synes ikke det er en nyttig komplikasjon, jeg syns det klusser til designet på de fleste klokkeskiver, og jeg synes sjelden at de er godt utført.
  • Jeg har ikke behov for GMT, månefase eller mer eksotiske komplikasjoner. Kronograf og dykkerbezel holder lenge for meg.
  • Jeg vil ikke kjøpe klokker til over veiledende pris, og jeg gidder ikke "bygge relasjon" med butikker for å aller nådigst få lov til å kjøpe ei klokke. ;)
  • 36-39mm diameter med max ca. 47mm lug-to-lug er midt i blinken for mitt håndledd, men det kommer jo alltid an på klokka (Tuna f.eks funker overraskende bra for tynne håndledd!)
  • Det er fint med variasjon i skivefarger.

Mine Fire Mekaniske

4SP7Hag2EbPwmjDzNvCI2xXZsR9ve4spHVVYRO-5deSMQhxa5dhtjzUzteLoSpSYFFtPwXfho7pqYozSvgiDCEVrlnDqLfXaybSoR1ei_0GRnVkZUsJZ7V5-wQ1ZruF_YEeLREryUf_okv9MV9AIjgo




Chrono: 2006-modell Speedmaster Professional (hesalite), kjøpt 2016

p2Z-GvFrI-ivnNy06Ike4GPRJdBiR-CoE8vtg46ekRdVsrf7GPm91BCKjMgleeKWY1MRKPTsOsG0DZ_kvKQZVsTQSahb31FYimPHkfZxjlAJfWCYvFvwKif0_T2EeZCuV0S44DSVcW9vmFzpGS4uDXU


Da jeg først dumpet ned i kaninhullet her så skjønte jeg ikke greia med Speedmaster. Døll klokke! Jeg endret mening.

Det blir overflødig å skrive enda en tekst om hvorfor alle bør oppleve dette ikonet. Men for meg er appellen både historie-suset fra NASA (jeg digger romfart og science fiction), samt det veldig lesbare designet på skiva.

En milepæl-klokke: Jeg begynte å jobbe for meg selv januar 2016, og denne klokka kom på plass ca. et halvt år senere for å markere at det gikk riktig vei. Speedmasteren var den første mekaniske jeg kjøpte som jeg opplevde som dyr (ca. 20k på bruktmarkedet på den tiden…)

Jeg oppgraderte til den nyere lenka for et par år siden da Omega reviderte standard-Speedmasteren, fordi den fungerer bedre på mitt tynne håndledd enn original-lenka.

Keeper. Den er nok fortsatt favoritten min, og det er den siste jeg ville solgt hvis jeg måtte likvidere samlingen. Men jeg er nesten like glad i nestemann:


Diver: Planet Ocean (39.5mm), kjøpt 2018

u_UMyd8GwvIqlH4b5ZsVAg6l1uKgQ0aKa6UngXc7X2q7s3fhWUURANRJjaWYnYyMB59A1alH4NdsvugTweoOkAbf7wqYgs5bW_ecdgu-Hg0-3GZyidsw8oWMA7rynGSFu_NL29YbNxaPvb7D_9D27xM



Nok et milepæl-kjøp - jeg kjøpte den ny hos Thune da jeg rundet førti.

Den mest kostbare i boksen. Det er denne jeg tar på meg hvis jeg—i mitt stille sinn—vil kjenne litt på at “jeg har da fått til noen ting jeg også”. Og 99.99% av folk vet ikke hva det er for noe; det liker jeg. Jeg var ikke helt komfortabel med verdien fra start (solgte den faktisk til en TS-goodguy det første året, før jeg angret og fikk kjøpt den tilbake fra samme person). Følelsen har roet seg, og klokka har rukket å samle minner og affeksjonsverdi nå.

Jeg liker designet: kraftig, rett frem, med svært god lesbarhet. Lenka er bølletøff. Mange opplever denne 39.5mm-modellen som “stutt-tjukk” og tung for størrelsen, men jeg setter pris på det nærværet (når jeg vil ha på meg en slankere diver så har jeg en slank Seiko quartz jeg kan bruke). Sommerklokka, hvert eneste år.

Nedside? Strengt tatt ikke spesifikt for denne klokka: den tullete prisinflasjonen hos Omega (og på kostbare klokker generelt). Dette demper entusiasmen litt for hobbyen (sammen med invistorer, hype-kultur og ventelister). Jeg hadde neppe kjøpt denne ny hos AD i 2023, veiledende pris har doblet seg siden jeg kjøpte den. Det er absurd.

Uansett: Keeper.


Dress: Grand Seiko SBGW231, kjøpt tidlig 2023

0RNNoHKOBwVV0lHeBRL2annBlAhAToUkN1L60jqiJfD4TUXnmGjJDueg2DI0TB4saJaJl3AvFzwT79G-pkUvThdfI7zyD9_H41aOOFhngM_8r9PBcJeSq4P9ZUjbgPbManO3nN6moWPqvlcMVRqJmKQ


A grower, not a shower. Nok en klokke som først opplevdes anonym og kjedelig… til forrige vinter da jeg plutselig måtte ha den. Jeg tror alle de lekre @Loevhagen -bildene i GS-subforumet gjorde utslaget.

Det mest smørbløte opptrekket jeg noensinne har opplevd. Perfekte dimensjoner på kassa—rendyrket og minimalistisk skive. Det er som å ha en liten zen-hage på håndleddet og jeg foretrekker dette klassiske utrykket over alle de ørten “inspirert av barken på bjørka bak urmaker-studioet klokka halv 1630 i juli måned”-skivene som GS har kverna ut i senere år.

Jeg kategoriserer den som “dress” i samlingen min, men med casual rem funker den også som allrounder (kanskje ikke akkurat til hagearbeid eller joggetur da…). Kassa er lubben nok til at det er nærvær på håndleddet —jeg har ikke sansen for ultratynne dressklokker.

Dette er allerede klokken som har høstet flest komplimenter (fra normale folk). Denne klokka gjorde også at jeg solgte min birth-year Datejust, for GS’en førte til at DJ’en ikke ble brukt noe særlig lenger.

Keeper, helt klart. Den er perfekt. (Hvis den skulle ut, måtte det være fordi søskenmodellen SBGW238 i gull skulle inn: det tror jeg blir en hellig gral for meg.)


Wildcard / Field: Lorier Falcon III, kjøpt sent 2023

iYbOPIt5a2TI5xOlD8Fm58Pt-yAk5ZWzW-Jk8VEsDkSQgDZPc9S3QMG37zLZa6rMlJAgEAeYl60fr12WmARYONe5CePtsIUXSfMFaw4gLd0DaH1hMtNkzlnpIopswmi9bR9wiLzKOlgMF9skMhWIJOc


Denne gir meg en feltklokke i samlingen, som gjør at samlingen akkurat nå har både “land, luft, sjø, innendørs" -modeller. Og den er betydelig rimeligere enn resten av gjengen; det er fint å ha en ukomplisert mekanisk allrounder som jeg kan ha på meg i absolutt alle situasjoner uten bekymring.

Akrylglass, flat-link lenke og 36 mm diameter gir også sjarmerende vintagefølelse—uten styret med å faktisk eie og ta vare på en femti år gammel klokke. Jeg liker at den ærlig trekker inspirasjon fra eldre Explorer og Railmaster, uten å være en blåkopi av dem. Og den funker på det meste av remmer (20mm remfeste er en fordel her).

Den er såklart ikke i liga med de andre i samlingen: Lorier leverer bra saker til 499 USD, men jeg kjenner klar forskjell på denne og de tre andre klokkene i boksen. Miyota-urverket er sikkert en arbeidshest, men rotoren er bråkete og opptrekket oppleves litt “kornete”. Skrukrona er også noe iffy, føler det kan være fort gjort havne feil i gjengene. Du får—iallefall opp til et punkt—hva du betaler for.

Keeper? Ikke sikker. Jeg er foreløpig ikke forelsket. Hva syns dere burde være på denne plassen? (Jeg har så langt prøvd 114270 Explorer, flere stk quartz Grand Seiko SBGX-modeller, CW Sandhurst, og en bunt forskjellige Seiko.)


Bonus: To stk quartz-beatere

3GA2inmuTuO6f4gn9CBTTO1Hgj1kceWNuPexNMGh5p5E_-ZVsRC8rqjs57TpNbW4mlTFEjeUVcU7Q-26bivMZieKuqeDzzqcBx7GKBx_z3BvXX36_-iC8DrzAJ6u2kuxhtWX6xAye4vIJHcwGx3ZSxc


Dette er resten av klokkene jeg eier, de ligger vanligvis og slenger i skuffen her (i tillegg til "kjernesamlingen" i boksen ovenfor): en nett 38mm SNE569 Seiko, samt en standard klassisk square G-Shock: det er den klokka jeg ville valgt hvis jeg skulle bli strandet på en øde øy. (Hvis vi skal være ærlige med oss selv et øyeblikk her: alle de mekaniske her er herlige anakronismer, mens Casioen er den eneste reelle, moderne verktøyklokka blant dem i 2024. :))

Uansett. Veldig glad i disse to quartz-beatere også.


Dett var dett. Ser frem til kommentarer og input fra dere!

Morsom tråd, kudos til @Dazed! Flere ganger når folk har lagt ut sine innslag her så har jeg stoppet opp og kokt meg en kaffekopp for å virkelig kose meg med tekstene :) :coffee:
Herlig stykke.

Du skriver lettlest og godt, og du får meg til å forstå og sette pris på klokkene dine tankegodset bak. Jeg respekterer veldig at du standhaftig greier å holde deg selv i tøylene og ikke lar deg rase utpå som enkelte andre jeg kjenner...kremt...samtidig som du balanserer samlingen til å være helt riktig og classy med de riktige klokkene for deg. Det er kult!

Med regelsettet ditt i minne kan jeg faktisk ikke finne noe å utsette på samlingen din. Personlig ville jeg kanskje funnet et annet wildcard, mens stammen er dønn solid. Flott samling @speedieThomas, jeg koste meg når jeg leste :)
 
@speedieThomas
Flott og komprimert samling :) Liker at det ikke bare er jeg som er edruelig når det kommer til antall klokker. Speedy, PO og GS utfyller hverandre svært godt - og som du sier, her har du en for enhver anledning. Men, du har to Omega. Har du vurdert om Speedy eller PO skulle vært byttet til fordel for et annet merke? Samtidig er de to Omegaene vidt forskjellige. Her har off-white, sort og blå skive, og det bidrar til mangfold. Lorier er ikke et merke jeg kjenner. Mulig bildet lyver, men den ser veldig liten ut i boksen sammenlignet med de andre. Liten skive og bred bezel gir gjerne det uttrykket. Hadde jeg eid denne samlingen hadde nok Lorier røket til fordel for noe litt mer spennende? Som @Readerfly foreslår: Sinn har mange tøffe modeller! Solid base har du i alle fall i boksen ;)
 
@speedieThomas

Interessant og morsom lesing! Jeg liker godt din tilnærming her. Det å se seg rundt og ikke nødvendigvis klatre oppover er fornuftig. Du imponerer med prinsippene dine, det gir en forbilledlig komprimert samling. Jeg innser at jeg er langt unna den selvkontroll du utviser her (men så ligger jeg en del år etter deg i sporet).

Samlingen din er knallfin! Du har både fargevariasjon og litt variasjon i egenskaper. Dessuten har du en rimelig klassisk samling som står seg godt og der hver enkelt klokke har en solid betydning for deg. Jeg tror ikke samlingen gir noe mindre klokkeglede om, si, 10 år. Det er kanskje ikke noen overraskelse at de klokkene jeg liker best her er Seamaster PO, Speedmaster og ikke minst den flotte GS SBGW231.

Feltklokke: Har du prøvd en Sinn 556 I B? Og mens jeg skriver dette ser jeg at jeg og @Readerfly tenker helt likt her. Eventuelt Hamilton? Eller kanskje en Nomos Club Sport med grønn-isch skive? :)
 
Hepp, da var det visst meg!

I 2014 hadde jeg ikke brukt armbåndsur siden quartz-Seikoen jeg hadde på grunnskolen (åtti- og nitti-tallet). Men så kjøpte jeg en Pebble Steel. Pebble var et Kickstarterprodukt fra 2012; en tidlig, enkel smartklokke med e-Ink display (ala. Kindle-bøker), blåtann-kobling til telefon m. varslinger på utvalgte ting, og batteritid på en uke. Den fikk meg til å huske at åja: klokke er jo veldig praktisk, det hadde jeg glemt!

qFzzxOlAjj6t7aOghV0X3YqGatdZ-vZIIYYkNuyF55w1RjXepSZmxlfJN8r9rk9ClCV7A9BwhVLJyBSxsYQctiz5uENCuLunjs6vZbc1jM7u70xMOqP_zk1eoNkt9DbkuB_LTCYC_OkERXW1JTw-y1w


Brått fikk jeg lyst på tradisjonell klokke. Jeg kjøpte først en rælete Inex-klokke på Byporten (en time-markør trillet av etter et par måneder), etterfulgt av en marginalt mindre rælete quartz Seiko, og så en mekanisk Seiko SARB033 da jeg begynte å sette meg inn i mekaniske. Det eskalerte bare videre… og nå sitter jeg her og raller på asylet sammen med dere.

Først så vil jeg påpeke at jeg fremdeles synes at kroneverdien på disse tingene er ganske koko. Men jeg lever et nøkternt middelklasseliv og har hverken båt, hytte, sportsbil eller dyrt huslån; en tullete materialistisk hobby er det plass til i førtiåra mine.

Iblant får jeg likevel lyst til å likvidere alt, bare eie to-tre rimelige Seiko, og flytte overskuddet til noe mer fornuftig… snakk meg gjerne ut av dette en gang for alle! :D

Klokkegleden er stadig høy, jeg setter stor pris på alt jeg eier, og higer ikke etter å “klatre videre oppover”. Men kanskje sidelengs i blant.

Prinsipper og preferanser jeg gradvis har landet på (AKA “Thomas overtenker hobbyen sin”)
  • Fire mekaniske av gangen. Færre enn fire blir for stramt. Flere enn fire gjør meg stressa.
  • Samlingen har fire faste plasser: chrono, diver, dress, og wildcard.
  • Wildcard-plassen er litt åpen: kan være hva som helst, bare den ikke overlapper altfor mye med en av de andre i utseende og funksjon. Dette gir rom for impulsivitet og lek i en ellers litt stram og prinsipp-basert samling.
  • Jeg ønsker ikke å eie dyrere klokker i overskuelig framtid. Kanskje i femtiåra?
  • Vintage er ikke helt for meg. Jeg har prøvd et par ganger; jeg liker klassisk design og patina, men grublet for mye på “Hvor robust er denne? Får jeg servet den om 15 år?”
  • Jeg unngår dato-vinduer hvis jeg kan. Jeg synes ikke det er en nyttig komplikasjon, jeg syns det klusser til designet på de fleste klokkeskiver, og jeg synes sjelden at de er godt utført.
  • Jeg har ikke behov for GMT, månefase eller mer eksotiske komplikasjoner. Kronograf og dykkerbezel holder lenge for meg.
  • Jeg vil ikke kjøpe klokker til over veiledende pris, og jeg gidder ikke "bygge relasjon" med butikker for å aller nådigst få lov til å kjøpe ei klokke. ;)
  • 36-39mm diameter med max ca. 47mm lug-to-lug er midt i blinken for mitt håndledd, men det kommer jo alltid an på klokka (Tuna f.eks funker overraskende bra for tynne håndledd!)
  • Det er fint med variasjon i skivefarger.

Mine Fire Mekaniske

4SP7Hag2EbPwmjDzNvCI2xXZsR9ve4spHVVYRO-5deSMQhxa5dhtjzUzteLoSpSYFFtPwXfho7pqYozSvgiDCEVrlnDqLfXaybSoR1ei_0GRnVkZUsJZ7V5-wQ1ZruF_YEeLREryUf_okv9MV9AIjgo




Chrono: 2006-modell Speedmaster Professional (hesalite), kjøpt 2016

p2Z-GvFrI-ivnNy06Ike4GPRJdBiR-CoE8vtg46ekRdVsrf7GPm91BCKjMgleeKWY1MRKPTsOsG0DZ_kvKQZVsTQSahb31FYimPHkfZxjlAJfWCYvFvwKif0_T2EeZCuV0S44DSVcW9vmFzpGS4uDXU


Da jeg først dumpet ned i kaninhullet her så skjønte jeg ikke greia med Speedmaster. Døll klokke! Jeg endret mening.

Det blir overflødig å skrive enda en tekst om hvorfor alle bør oppleve dette ikonet. Men for meg er appellen både historie-suset fra NASA (jeg digger romfart og science fiction), samt det veldig lesbare designet på skiva.

En milepæl-klokke: Jeg begynte å jobbe for meg selv januar 2016, og denne klokka kom på plass ca. et halvt år senere for å markere at det gikk riktig vei. Speedmasteren var den første mekaniske jeg kjøpte som jeg opplevde som dyr (ca. 20k på bruktmarkedet på den tiden…)

Jeg oppgraderte til den nyere lenka for et par år siden da Omega reviderte standard-Speedmasteren, fordi den fungerer bedre på mitt tynne håndledd enn original-lenka.

Keeper. Den er nok fortsatt favoritten min, og det er den siste jeg ville solgt hvis jeg måtte likvidere samlingen. Men jeg er nesten like glad i nestemann:


Diver: Planet Ocean (39.5mm), kjøpt 2018

u_UMyd8GwvIqlH4b5ZsVAg6l1uKgQ0aKa6UngXc7X2q7s3fhWUURANRJjaWYnYyMB59A1alH4NdsvugTweoOkAbf7wqYgs5bW_ecdgu-Hg0-3GZyidsw8oWMA7rynGSFu_NL29YbNxaPvb7D_9D27xM



Nok et milepæl-kjøp - jeg kjøpte den ny hos Thune da jeg rundet førti.

Den mest kostbare i boksen. Det er denne jeg tar på meg hvis jeg—i mitt stille sinn—vil kjenne litt på at “jeg har da fått til noen ting jeg også”. Og 99.99% av folk vet ikke hva det er for noe; det liker jeg. Jeg var ikke helt komfortabel med verdien fra start (solgte den faktisk til en TS-goodguy det første året, før jeg angret og fikk kjøpt den tilbake fra samme person). Følelsen har roet seg, og klokka har rukket å samle minner og affeksjonsverdi nå.

Jeg liker designet: kraftig, rett frem, med svært god lesbarhet. Lenka er bølletøff. Mange opplever denne 39.5mm-modellen som “stutt-tjukk” og tung for størrelsen, men jeg setter pris på det nærværet (når jeg vil ha på meg en slankere diver så har jeg en slank Seiko quartz jeg kan bruke). Sommerklokka, hvert eneste år.

Nedside? Strengt tatt ikke spesifikt for denne klokka: den tullete prisinflasjonen hos Omega (og på kostbare klokker generelt). Dette demper entusiasmen litt for hobbyen (sammen med invistorer, hype-kultur og ventelister). Jeg hadde neppe kjøpt denne ny hos AD i 2023, veiledende pris har doblet seg siden jeg kjøpte den. Det er absurd.

Uansett: Keeper.


Dress: Grand Seiko SBGW231, kjøpt tidlig 2023

0RNNoHKOBwVV0lHeBRL2annBlAhAToUkN1L60jqiJfD4TUXnmGjJDueg2DI0TB4saJaJl3AvFzwT79G-pkUvThdfI7zyD9_H41aOOFhngM_8r9PBcJeSq4P9ZUjbgPbManO3nN6moWPqvlcMVRqJmKQ


A grower, not a shower. Nok en klokke som først opplevdes anonym og kjedelig… til forrige vinter da jeg plutselig måtte ha den. Jeg tror alle de lekre @Loevhagen -bildene i GS-subforumet gjorde utslaget.

Det mest smørbløte opptrekket jeg noensinne har opplevd. Perfekte dimensjoner på kassa—rendyrket og minimalistisk skive. Det er som å ha en liten zen-hage på håndleddet og jeg foretrekker dette klassiske utrykket over alle de ørten “inspirert av barken på bjørka bak urmaker-studioet klokka halv 1630 i juli måned”-skivene som GS har kverna ut i senere år.

Jeg kategoriserer den som “dress” i samlingen min, men med casual rem funker den også som allrounder (kanskje ikke akkurat til hagearbeid eller joggetur da…). Kassa er lubben nok til at det er nærvær på håndleddet —jeg har ikke sansen for ultratynne dressklokker.

Dette er allerede klokken som har høstet flest komplimenter (fra normale folk). Denne klokka gjorde også at jeg solgte min birth-year Datejust, for GS’en førte til at DJ’en ikke ble brukt noe særlig lenger.

Keeper, helt klart. Den er perfekt. (Hvis den skulle ut, måtte det være fordi søskenmodellen SBGW238 i gull skulle inn: det tror jeg blir en hellig gral for meg.)


Wildcard / Field: Lorier Falcon III, kjøpt sent 2023

iYbOPIt5a2TI5xOlD8Fm58Pt-yAk5ZWzW-Jk8VEsDkSQgDZPc9S3QMG37zLZa6rMlJAgEAeYl60fr12WmARYONe5CePtsIUXSfMFaw4gLd0DaH1hMtNkzlnpIopswmi9bR9wiLzKOlgMF9skMhWIJOc


Denne gir meg en feltklokke i samlingen, som gjør at samlingen akkurat nå har både “land, luft, sjø, innendørs" -modeller. Og den er betydelig rimeligere enn resten av gjengen; det er fint å ha en ukomplisert mekanisk allrounder som jeg kan ha på meg i absolutt alle situasjoner uten bekymring.

Akrylglass, flat-link lenke og 36 mm diameter gir også sjarmerende vintagefølelse—uten styret med å faktisk eie og ta vare på en femti år gammel klokke. Jeg liker at den ærlig trekker inspirasjon fra eldre Explorer og Railmaster, uten å være en blåkopi av dem. Og den funker på det meste av remmer (20mm remfeste er en fordel her).

Den er såklart ikke i liga med de andre i samlingen: Lorier leverer bra saker til 499 USD, men jeg kjenner klar forskjell på denne og de tre andre klokkene i boksen. Miyota-urverket er sikkert en arbeidshest, men rotoren er bråkete og opptrekket oppleves litt “kornete”. Skrukrona er også noe iffy, føler det kan være fort gjort havne feil i gjengene. Du får—iallefall opp til et punkt—hva du betaler for.

Keeper? Ikke sikker. Jeg er foreløpig ikke forelsket. Hva syns dere burde være på denne plassen? (Jeg har så langt prøvd 114270 Explorer, flere stk quartz Grand Seiko SBGX-modeller, CW Sandhurst, og en bunt forskjellige Seiko.)


Bonus: To stk quartz-beatere

3GA2inmuTuO6f4gn9CBTTO1Hgj1kceWNuPexNMGh5p5E_-ZVsRC8rqjs57TpNbW4mlTFEjeUVcU7Q-26bivMZieKuqeDzzqcBx7GKBx_z3BvXX36_-iC8DrzAJ6u2kuxhtWX6xAye4vIJHcwGx3ZSxc


Dette er resten av klokkene jeg eier, de ligger vanligvis og slenger i skuffen her (i tillegg til "kjernesamlingen" i boksen ovenfor).

En nett 38mm SNE569 Seiko, samt en standard klassisk square G-Shock: det er den klokka jeg ville valgt hvis jeg skulle bli strandet på en øde øy. (Hvis vi skal være ærlige med oss selv et øyeblikk her: alle de mekaniske her er herlige anakronismer, mens Casioen er den eneste reelle, moderne verktøyklokka blant dem i 2024. :))

Uansett. Veldig glad i disse to quartz-beatere også.


Dett var dett. Ser frem til kommentarer og input fra dere!

Morsom tråd, kudos til @Dazed! Flere ganger når folk har lagt ut sine innslag her så har jeg stoppet opp og kokt meg en kaffekopp for å virkelig kose meg med tekstene :) :coffee:

Takk som deler, gøy å lese om prinsippene dine. Jeg må innrømme at tilnærmingen din appeller sterkt, tre keepers og en wildcard. Jeg liker alle tre keeperne dine veldig godt, men om jeg skulle tipse om neste «wildcard» så hvorfor ikke ny farge på kassa? Syntes Baltic HMS 002 Gold PVD - Black et en lekker ny klokke, kanskje wildcard-kandidat?
 
  • Liker
Reaksjoner: speedieThomas
Hepp, da var det visst meg!

I 2014 hadde jeg ikke brukt armbåndsur siden quartz-Seikoen jeg hadde på grunnskolen (åtti- og nitti-tallet). Men så kjøpte jeg en Pebble Steel. Pebble var et Kickstarterprodukt fra 2012; en tidlig, enkel smartklokke med e-Ink display (ala. Kindle-bøker), blåtann-kobling til telefon m. varslinger på utvalgte ting, og batteritid på en uke. Den fikk meg til å huske at åja: klokke er jo veldig praktisk, det hadde jeg glemt!

qFzzxOlAjj6t7aOghV0X3YqGatdZ-vZIIYYkNuyF55w1RjXepSZmxlfJN8r9rk9ClCV7A9BwhVLJyBSxsYQctiz5uENCuLunjs6vZbc1jM7u70xMOqP_zk1eoNkt9DbkuB_LTCYC_OkERXW1JTw-y1w


Brått fikk jeg lyst på tradisjonell klokke. Jeg kjøpte først en rælete Inex-klokke på Byporten (en time-markør trillet av etter et par måneder), etterfulgt av en marginalt mindre rælete quartz Seiko, og så en mekanisk Seiko SARB033 da jeg begynte å sette meg inn i mekaniske. Det eskalerte bare videre… og nå sitter jeg her og raller på asylet sammen med dere.

Først så vil jeg påpeke at jeg fremdeles synes at kroneverdien på disse tingene er ganske koko. Men jeg lever et nøkternt middelklasseliv og har hverken båt, hytte, sportsbil eller dyrt huslån; en tullete materialistisk hobby er det plass til i førtiåra mine.

Iblant får jeg likevel lyst til å likvidere alt, bare eie to-tre rimelige Seiko, og flytte overskuddet til noe mer fornuftig… snakk meg gjerne ut av dette en gang for alle! :D

Klokkegleden er stadig høy, jeg setter stor pris på alt jeg eier, og higer ikke etter å “klatre videre oppover”. Men kanskje sidelengs i blant.

Prinsipper og preferanser jeg gradvis har landet på (AKA “Thomas overtenker hobbyen sin”)
  • Fire mekaniske av gangen. Færre enn fire blir for stramt. Flere enn fire gjør meg stressa.
  • Samlingen har fire faste plasser: chrono, diver, dress, og wildcard.
  • Wildcard-plassen er litt åpen: kan være hva som helst, bare den ikke overlapper altfor mye med en av de andre i utseende og funksjon. Dette gir rom for impulsivitet og lek i en ellers litt stram og prinsipp-basert samling.
  • Jeg ønsker ikke å eie dyrere klokker i overskuelig framtid. Kanskje i femtiåra?
  • Vintage er ikke helt for meg. Jeg har prøvd et par ganger; jeg liker klassisk design og patina, men grublet for mye på “Hvor robust er denne? Får jeg servet den om 15 år?”
  • Jeg unngår dato-vinduer hvis jeg kan. Jeg synes ikke det er en nyttig komplikasjon, jeg syns det klusser til designet på de fleste klokkeskiver, og jeg synes sjelden at de er godt utført.
  • Jeg har ikke behov for GMT, månefase eller mer eksotiske komplikasjoner. Kronograf og dykkerbezel holder lenge for meg.
  • Jeg vil ikke kjøpe klokker til over veiledende pris, og jeg gidder ikke "bygge relasjon" med butikker for å aller nådigst få lov til å kjøpe ei klokke. ;)
  • 36-39mm diameter med max ca. 47mm lug-to-lug er midt i blinken for mitt håndledd, men det kommer jo alltid an på klokka (Tuna f.eks funker overraskende bra for tynne håndledd!)
  • Det er fint med variasjon i skivefarger.

Mine Fire Mekaniske

4SP7Hag2EbPwmjDzNvCI2xXZsR9ve4spHVVYRO-5deSMQhxa5dhtjzUzteLoSpSYFFtPwXfho7pqYozSvgiDCEVrlnDqLfXaybSoR1ei_0GRnVkZUsJZ7V5-wQ1ZruF_YEeLREryUf_okv9MV9AIjgo




Chrono: 2006-modell Speedmaster Professional (hesalite), kjøpt 2016

p2Z-GvFrI-ivnNy06Ike4GPRJdBiR-CoE8vtg46ekRdVsrf7GPm91BCKjMgleeKWY1MRKPTsOsG0DZ_kvKQZVsTQSahb31FYimPHkfZxjlAJfWCYvFvwKif0_T2EeZCuV0S44DSVcW9vmFzpGS4uDXU


Da jeg først dumpet ned i kaninhullet her så skjønte jeg ikke greia med Speedmaster. Døll klokke! Jeg endret mening.

Det blir overflødig å skrive enda en tekst om hvorfor alle bør oppleve dette ikonet. Men for meg er appellen både historie-suset fra NASA (jeg digger romfart og science fiction), samt det veldig lesbare designet på skiva.

En milepæl-klokke: Jeg begynte å jobbe for meg selv januar 2016, og denne klokka kom på plass ca. et halvt år senere for å markere at det gikk riktig vei. Speedmasteren var den første mekaniske jeg kjøpte som jeg opplevde som dyr (ca. 20k på bruktmarkedet på den tiden…)

Jeg oppgraderte til den nyere lenka for et par år siden da Omega reviderte standard-Speedmasteren, fordi den fungerer bedre på mitt tynne håndledd enn original-lenka.

Keeper. Den er nok fortsatt favoritten min, og det er den siste jeg ville solgt hvis jeg måtte likvidere samlingen. Men jeg er nesten like glad i nestemann:


Diver: Planet Ocean (39.5mm), kjøpt 2018

u_UMyd8GwvIqlH4b5ZsVAg6l1uKgQ0aKa6UngXc7X2q7s3fhWUURANRJjaWYnYyMB59A1alH4NdsvugTweoOkAbf7wqYgs5bW_ecdgu-Hg0-3GZyidsw8oWMA7rynGSFu_NL29YbNxaPvb7D_9D27xM



Nok et milepæl-kjøp - jeg kjøpte den ny hos Thune da jeg rundet førti.

Den mest kostbare i boksen. Det er denne jeg tar på meg hvis jeg—i mitt stille sinn—vil kjenne litt på at “jeg har da fått til noen ting jeg også”. Og 99.99% av folk vet ikke hva det er for noe; det liker jeg. Jeg var ikke helt komfortabel med verdien fra start (solgte den faktisk til en TS-goodguy det første året, før jeg angret og fikk kjøpt den tilbake fra samme person). Følelsen har roet seg, og klokka har rukket å samle minner og affeksjonsverdi nå.

Jeg liker designet: kraftig, rett frem, med svært god lesbarhet. Lenka er bølletøff. Mange opplever denne 39.5mm-modellen som “stutt-tjukk” og tung for størrelsen, men jeg setter pris på det nærværet (når jeg vil ha på meg en slankere diver så har jeg en slank Seiko quartz jeg kan bruke). Sommerklokka, hvert eneste år.

Nedside? Strengt tatt ikke spesifikt for denne klokka: den tullete prisinflasjonen hos Omega (og på kostbare klokker generelt). Dette demper entusiasmen litt for hobbyen (sammen med invistorer, hype-kultur og ventelister). Jeg hadde neppe kjøpt denne ny hos AD i 2023, veiledende pris har doblet seg siden jeg kjøpte den. Det er absurd.

Uansett: Keeper.


Dress: Grand Seiko SBGW231, kjøpt tidlig 2023

0RNNoHKOBwVV0lHeBRL2annBlAhAToUkN1L60jqiJfD4TUXnmGjJDueg2DI0TB4saJaJl3AvFzwT79G-pkUvThdfI7zyD9_H41aOOFhngM_8r9PBcJeSq4P9ZUjbgPbManO3nN6moWPqvlcMVRqJmKQ


A grower, not a shower. Nok en klokke som først opplevdes anonym og kjedelig… til forrige vinter da jeg plutselig måtte ha den. Jeg tror alle de lekre @Loevhagen -bildene i GS-subforumet gjorde utslaget.

Det mest smørbløte opptrekket jeg noensinne har opplevd. Perfekte dimensjoner på kassa—rendyrket og minimalistisk skive. Det er som å ha en liten zen-hage på håndleddet og jeg foretrekker dette klassiske utrykket over alle de ørten “inspirert av barken på bjørka bak urmaker-studioet klokka halv 1630 i juli måned”-skivene som GS har kverna ut i senere år.

Jeg kategoriserer den som “dress” i samlingen min, men med casual rem funker den også som allrounder (kanskje ikke akkurat til hagearbeid eller joggetur da…). Kassa er lubben nok til at det er nærvær på håndleddet —jeg har ikke sansen for ultratynne dressklokker.

Dette er allerede klokken som har høstet flest komplimenter (fra normale folk). Denne klokka gjorde også at jeg solgte min birth-year Datejust, for GS’en førte til at DJ’en ikke ble brukt noe særlig lenger.

Keeper, helt klart. Den er perfekt. (Hvis den skulle ut, måtte det være fordi søskenmodellen SBGW238 i gull skulle inn: det tror jeg blir en hellig gral for meg.)


Wildcard / Field: Lorier Falcon III, kjøpt sent 2023

iYbOPIt5a2TI5xOlD8Fm58Pt-yAk5ZWzW-Jk8VEsDkSQgDZPc9S3QMG37zLZa6rMlJAgEAeYl60fr12WmARYONe5CePtsIUXSfMFaw4gLd0DaH1hMtNkzlnpIopswmi9bR9wiLzKOlgMF9skMhWIJOc


Denne gir meg en feltklokke i samlingen, som gjør at samlingen akkurat nå har både “land, luft, sjø, innendørs" -modeller. Og den er betydelig rimeligere enn resten av gjengen; det er fint å ha en ukomplisert mekanisk allrounder som jeg kan ha på meg i absolutt alle situasjoner uten bekymring.

Akrylglass, flat-link lenke og 36 mm diameter gir også sjarmerende vintagefølelse—uten styret med å faktisk eie og ta vare på en femti år gammel klokke. Jeg liker at den ærlig trekker inspirasjon fra eldre Explorer og Railmaster, uten å være en blåkopi av dem. Og den funker på det meste av remmer (20mm remfeste er en fordel her).

Den er såklart ikke i liga med de andre i samlingen: Lorier leverer bra saker til 499 USD, men jeg kjenner klar forskjell på denne og de tre andre klokkene i boksen. Miyota-urverket er sikkert en arbeidshest, men rotoren er bråkete og opptrekket oppleves litt “kornete”. Skrukrona er også noe iffy, føler det kan være fort gjort havne feil i gjengene. Du får—iallefall opp til et punkt—hva du betaler for.

Keeper? Ikke sikker. Jeg er foreløpig ikke forelsket. Hva syns dere burde være på denne plassen? (Jeg har så langt prøvd 114270 Explorer, flere stk quartz Grand Seiko SBGX-modeller, CW Sandhurst, og en bunt forskjellige Seiko.)


Bonus: To stk quartz-beatere

3GA2inmuTuO6f4gn9CBTTO1Hgj1kceWNuPexNMGh5p5E_-ZVsRC8rqjs57TpNbW4mlTFEjeUVcU7Q-26bivMZieKuqeDzzqcBx7GKBx_z3BvXX36_-iC8DrzAJ6u2kuxhtWX6xAye4vIJHcwGx3ZSxc


Dette er resten av klokkene jeg eier, de ligger vanligvis og slenger i skuffen her (i tillegg til "kjernesamlingen" i boksen ovenfor).

En nett 38mm SNE569 Seiko, samt en standard klassisk square G-Shock: det er den klokka jeg ville valgt hvis jeg skulle bli strandet på en øde øy. (Hvis vi skal være ærlige med oss selv et øyeblikk her: alle de mekaniske her er herlige anakronismer, mens Casioen er den eneste reelle, moderne verktøyklokka blant dem i 2024. :))

Uansett. Veldig glad i disse to quartz-beatere også.


Dett var dett. Ser frem til kommentarer og input fra dere!

Morsom tråd, kudos til @Dazed! Flere ganger når folk har lagt ut sine innslag her så har jeg stoppet opp og kokt meg en kaffekopp for å virkelig kose meg med tekstene :) :coffee:

Takk for deling! Det er en fin tilnærming du har med grunnstamme på tre og et wildcard du kan eksperimentere med.

Om @Loevhagen lurte deg utpå med GSen så var det jo du som lurte meg utpå med en GS selv. Det er smittsomt det her.

Som jeg har nevnt for deg i en annen sammenheng - hva med en BB58? Den blå er jo smekker, men den blir kanskje for tett på POen din, så kanskje BB58 i sølv kunne være verdt en nærmere titt. Dersom du ikke er helt ferdig med sveitserne da.

Ellers er vel SBGW238 til 50-årsdagen bankers!

Om jeg skulle velge meg en favoritt måtte det bli PO siden jeg har Speedy og GS har jeg fra før.
 
  • Liker
Reaksjoner: speedieThomas