@Preacher
Ekspertenes beste kjøp: Jakten på drømmeuret
I det moderne samfunnet der bruk og kast-mentaliteten står sterkt, er klokker blitt et symbol på noe ekte. En håndfast verdi i finmekanikk og kvalitet. Og titusenvis av kroner.
Av Brage Steinson Wiik-Hansen
Publisert 03.03.2017 - Oppdatert 03.03.2017 08:03
For den nye generasjonen klokkeinteresserte er klokken mye mer enn bare et instrument for å vise tiden. Det er en lidenskap. En trofast følgesvenn fylt med finmekanikk og årelang historie.
Om den er dyr eller rimelig har ikke så mye å si. Men den skal helst inneholde et mekanisk urverk, være full av sjel og på mange måter være en forlengelse av bærerens personlighet.
KREMMER: Kristian Modin Kjellemo (21) kjøper og selger klokker. Over tid jobbet han seg opp til å kjøpe drømmeklokken. En Breitling Superocean. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
Jakten på neste klokke, den helt spesielle klokken, er også sentral. For mange av dagens klokke-entusiaster sitter ikke klokken lengre enn noen uker på armen før den selges eller byttes videre til det neste store.
Besettelse
Kristian Modin Kjellemo (21) har en hektisk hverdag som elektrikerlærling og småbarnsfar, men klokkeinterressen får han alltid tid til. I flere år har han kjøpt og solgt klokker, og tjent en slant på hvert salg.
Den første klokken han kjøpte var en brukt Nixon 51–30. Derfra tok det av, og nå kjøper han minst en klokke i måneden.
Merkene som holder seg best i verdi:
■ Rolex modeller som: Submariner, GMT og Daytona
■ Omega Speedmaster (måneklokken)
■ Patek Philippe
Både Rolex, Omega, Breitling og TAG Heuer er velkjente merker som er relativt enkelt å selge, men det er i hovedsak bare helt spesielle modeller som holder sin verdi over tid.
Kilde: Morten Paulsen, Klokkeriet
– Jeg er nok født kremmer og har alltid kjøpt og solgt ting. Målet er en liten profitt på hver eneste klokke. For en stund siden kjøpte jeg en Raymond Weil til 2.500 kroner. Den solgte jeg igjen for 5.700, forteller han.
Ofte tjener han bare en tusenlapp eller to på et klokkesalg, men i jobben som lærling er ikke lønsslippen den største, og Kjellemo må derfor ta tiden til hjelp for å skaffe seg de fineste klokkene.
Kjellemo tar mobiltelefonen ut av arbeidsbuksen og viser skjermen. Den er full av flere titalls varsler fra Finn.no med de siste klokkene som er lagt ut for salg.
Man må tilegne seg stor kunnskap om markedet og de forskjellige modellene for å kunne selge med profitt, og for å sikre seg knallkjøp må man slå til på minuttet, mener han.
VARSEL: Skal man sikre seg det beste kjøpet må man være rask på avtrekkeren. Mobiltelefonen til Kjellemo er full av varsler for nye klokker til salgs. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
På armen har han en Breitling Superocean. En klokke han hadde ønsket seg i lang tid. Da denne ble lagt ut for 15.000 kroner måtte han bare ha den.
Det førte til flere raske salg av noen av de fineste klokkene i samlingen for å skaffe nok penger, før han kunne smykke seg med drømmeklokken rundt håndleddet.
NEST ER BEST: Breitlingen sitter fint på armen til Kjellemo, men han har begynt å spare til neste drømmeklokke. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
Men selv om Bretlingen er i hus, tar det nok ikke lang tid før også denne må finne seg et nytt hjem. For Kjellemo har allerede begynt å drømme om en annen klokke. En Rolex Deepsea.
Hva synes samboeren din om denne besettelsen?
– Hun synes nok det blir litt mye til tider, men så har jeg kjøpt en fin klokke til henne og. En Michael Kors klokke hun hadde ønsket seg veldig lenge. Den kjøpte jeg med min aller første lønning, sier han.
VINTAGE: Kjellemo viser stolt frem samlingen sin. En god blanding av nytt og vintage. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
16.000 klokkenerder på et sted
«Klokkeriet» er en Facebook-gruppe for de over gjennomsnittet klokkeinteresserte. Siden etableringen i 2014 har gruppen fått mer enn 17.000 medlemmer, omtrent like mange som bor i en middels stor norsk kommune.
Medlemmene bruker «Klokkeriet» til alt fra kjøp, salg og tips til å legge ut bilder av yndlingsuret. Men det er ingen enkel jobb å administrere 17.000 medlemmer på nett.
Morten Paulsen setter seg ned med kaffekoppen på en liten jazzkafé i Oslo sentrum. Med seg har han en stor rull klokker, som han bretter ut på bordet foran seg.
ADMIN: Morten Paulsen er en av administratorene for Facebook-gruppen Klokkeriet. Gruppen har nå over 17.000 medlemmer med interesse for klokker. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
Paulsen jobber til daglig med fjernstyrte miniubåter i Nordsjøen, men som en av administratorene på «Klokkeriet» har han i praksis enda en fulltidsjobb, spesielt når han og resten av teamet vurderer og godkjenner hvert eneste nye medlem manuelt.
Dette er Klokkeriet:
■ Klokkeriet er en gruppe på Facebook for personer som ønsker å snakke om, og dele erfaringer om klokker. I tillegg legger siden til rette for kjøp og salg av klokker.
■ Gruppen ble etablert i 2014 og har nå mer enn 17.000 medlemmer. Hvert nye medlem blir vurdert av en administrator.
■ Det er i dag fem administratorer som jobber med gruppen: Filip Kjølner, Jarl Rehn-Erichsen, Kevin Colletmüller, Morten Paulsen og Stig Louis Olsen.
– Hadde vi sluppet inn alle som søkte ville vi ha hatt 30.000 medlemmer nå, sier han.
Gruppen skal være der for dem som er klokkeinteresserte. De som vil spørre og lære med lidenskap for klokken og det tekniske. For å gjøre «Klokkeriet» til et trygt samlingssted må moderatorene være strenge med hvem som får bli medlem. Og det har vært noen svindelforsøk.
KLOKKE PÅ HVER ARM: Paulsen har som regel en klokke på hver arm slik at han kan finne ut hvilke som virker, og hvilke klokker som trenger litt kjærlighet hos urmakeren. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
– Hva er det som kjennetegner dagens klokke-entusiaster?
– Det er nok at vi snakker sammen på åpne forum. Tidligere gikk man kanskje rundt og trodde man var alene om interessen. Nå har det blitt et sosialt samhold i klokkeverden. Selv har jeg fått mange nære venner gjennom denne interessen, sånn var det ikke før, forteller han.
Mange tror at mekaniske urverk er forbeholdt personer med tykke lommebøker, men det er ikke riktig. Dette er noe man kan få helt ned i noen tusen kroner. På «Klokkeriet» viser medlemmene like stolt frem sin rimelige Seiko, som Rolex til 50.000 kroner. For klokker er lidenskap, og selv en rimelig modell kan bli til arvegods om man passer ordentlig på den.
Et mekanisk urverk er enten selvtrekkende ved hjelp av bevegelse man lager mens klokken sitter på armen, eller det kan være manuelt slik at man trekker opp klokken hver morgen.
FAVORITT: Denne Gecko-klokken er en av favorittene i Paulsens samling. Den både ser og kjennes dyr ut med flott utførelse og tung kasse, men den koster faktisk under 5000 kroner. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
– Jeg har hatt klokker i alle prisklasser. Det handler ikke om dyrt eller billig, men at det er skikkelig satt sammen. Jeg kjøper, selger og bytter fordi det er morsomt å prøve mange forskjellige ur. Pris har ikke så mye å si, men på «Klokkeriet» er mekanisk urverk det de fleste er ute etter, sier Paulsen.
Et av spørsmålene mange stiller på «Klokkeriet» er nettopp hvilken klokke de skal kjøpe når de skal kjøpe sitt første mekaniske ur, og ofte er medlemmene ute etter klokker til under 5000 kroner.
Paulsen mener det kan være lurt å se etter klokker fra Victorinox og Seiko dersom man leter etter klokke i denne prisklassen. For eksempel Seiko Presage og Seiko Turtle.
Dersom man vurderer å kjøpe brukt kan man også få fine vintage-modeller fra Omega og Longines til denne prisen.
Slik velger du riktig klokke:
■ Begynn med å sette opp et budsjett for hvor mye du ønsker å bruke på klokken
■ Les om forskjellige klokker, se i butikker og lær om de forskjellige fabrikkenes historie, det vil hjelpe deg å finne ut hva som er viktigst for deg
■ Vær tålmodig. Ofte finner man ikke drømmeklokken med en gang. Da kan man for eksempel kjøpe en billigere venteklokke, som man kan selge når man finner det perfekte uret
■ Les og spør på klokkeforumer og sider på nett. For eksempel Klokkeriet på Facebook, og forumet på
Tidssonen.no
Kilde: Morten Paulsen, Klokkeriet
Fasinasjon for mekanikk og historie
Både automatikk og quartz, gammelt og nytt omfavnes på «Klokkeriet». Ifølge Paulsen er den eneste typen klokke de fleste holder seg unna såkalte moteklokker og fake/replika. Dette er klokker fra for eksempel dyre klesmerker, der man får lav kvalitet til en høy pris på grunn av merket.
Hva er det som er så spesielt med klokker?
– Med et godt urverk på armen får man virkelig følelsen av å ha med seg noe av god kvalitet, noe som er laget skikkelig. Også er det jo fasinasjonen for mekanikken og historien, sier Paulsen.
AUTOMATIKK: Medlemmene på Klokkeriet diskuterer alt fra rimelige Seiko-modeller til dyre Rolexer. For Paulsen er jakten på nye klokker det morsomste, og han har hatt mange hundre forskjellige klokker. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
Et eksklusivt, mekanisk urverk kan være laget og satt sammen av så få som en eller to personer. Personer som har lagt ned arbeid og sjel i klokken over mange arbeidstimer.
Man kan nesten sammenligne urverket med en bil der motoren er laget for å gå lenge, men ikke kontinuerlig. Klokkene er på sin side konstruert for konstant bruk og bevegelse.
– Jeg tenker ofte på hvor mye en gammel klokke har vært med på. At den bærer en kul historie. Da jeg møtte samboeren, min fremtidige kone, hadde jeg en Omega Seamaster Planet Ocean på armen. På den tiden var jeg ikke like interessert og endte opp med å selge den, det angrer jeg veldig på nå og har begynt jobben med å spore den opp igjen, sier Paulsen og legger til at hans fremtidige kone sa ja på ferie i klokkelandet Sveits.
Full fart for urmakerne
På Torshov i Oslo ligger den lille urmakerforretningen Sutterud, med Erik Sutterud i spissen.
Forretningen er liten i størrelse, men kunnskapen innenfor døren stor. Med rolig og balansert jazz på høyttalerne gir urmakerne nytt liv til gamle urverk.
URMAKER: Hos urmaker Sutterud på Torshov i Oslo kommer mange inn med klokker de ikke aner hva er verdt. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
For Sutterud er det viktig at kunden får møte urmakeren selv når man kommer frem til disken. Det gir kunden trygghet å kunne diskutere med personen som faktisk skal ta klokken du har arvet fra bestefar fra hverandre, mener Sutterud som snart åpner sitt andre verksted.
– Jeg har alltid vært interessert i mekanikk. Og da jeg fant ut at jeg kunne få dette som levebrød gikk det opp et lys for meg, jeg var hundre prosent solgt. I tillegg er det veldig mange som er interessert i klokker om dagen, forteller Sutterud.
Lidenskapen for mikromekanikken i klokkene interesserer Sutterud mye mer enn hvordan klokken ser ut utvendig og det verste han vet er når gamle urverk blir kastet, istedenfor å bli tatt med til han når de har sluttet å fungere.
KUNNSKAP: Den lille urmaker-fortetningen på Torshov i Oslo er ikke stor i størrelse, men stappfull av kunnskap om alle slags urverk. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
Etter tre år med klokker som levebrød, er det kun en gang har fortalt en kunde at klokken var for skadet til å bli reparert.
– Veldig mange kommer med klokker som de tror er håpløse fordi de har fått beskjed om dette fra andre urmakere. Men det skal veldig mye til for at vi ikke skal få den til å gå igjen, forteller han.
Mange kommer også inn med klokker de ikke har noen anelse om hva er. Som da en dame kom inn døren hos Sutterud med et gammelt arvestykke hun var klar for å kaste. Den viste seg å være verdt mer enn 15.000 kroner.
MEKANISK: Etter mange år som lydingeniør var Erik Sutterud ute etter å endre beite. I jobben som urmaker får han jobbe med interessen for mekanikk. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
– En annen dame kom med en klokke hun hadde fått av svigerfar. Han ville kaste den, men hun spurte om å få den. Det viste seg å være det som kalles en Rolex Redsub på nerdespråket. I god stand er de verdt over 200.000 kroner, sier Sutterud.
Når man skal kjøpe sin første mekaniske klokke foreslår Sutterud at man ser på klokker med en nypris på mer enn fem tusen kroner. Hvis klokken er rimeligere enn det, vil det ofte gå utover kvaliteten. For denne prisen får man for eksempel en fin Certina.
Når man har funnet modellen man liker kan man halvere kjøpesummen om man kjøper en som er brukt i et par år.
– Det blir som å kjøpe en tre måneder gammel bil. Den har rett og slett ikke rukket å bli slitt. Men det er så mye å velge i og det gjør at det tar veldig lang tid å finne den riktige klokken, sier Sutterud.
VINTAGE: Her viser Erik Sutterud frem en Idepod, en av vintage-klokkene som er til salgs i butikken. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
Et annet tips til de som er ferske på klokkemarkedet er at de mest ettertraktede modellene også er de som blir tuklet med mest. Man kan kjøpe en brukt Rolex som ser fin ut, men det er ikke sikkert den er like fin når den blir åpnet, og det er slett ikke sikkert alle delene er originale. Da anbefaler urmakeren en tur innom han selv eller en annen kyndig urmaker.
– Ofte kommer både selger og kjøper innom meg med klokken som skal selges. Da hjelper jeg til med vurdering av både klokke og selger for 500 kroner. Det er en rimelig forsikring når man skal kjøpe klokke til mange tusen, sier han.
Sutterud mener mange styrer unna manuelle klokker når de skal kjøpe sitt første mekaniske urverk. En manuell klokke er en klokke man selv trekker opp hver dag. Selv mener han det er liten forskjell, og at det blir en koselig vane og trekke opp klokken om morningen.
VINTAGE: Det er ikke få vintage-klokker i monteren hos urmaker Sutterud. Gamle klokker som dette er en stor trend blant de klokkeinteresserte. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
Man trenger heller ikke å styre unna batteridrevne klokker, men Sutterud mener den viktigste forskjellen mellom automatikk og quartz er at man med et skikkelig, mekanisk urverk slipper samlebåndsfølelsen og får en større følelse av kvalitet.
På spørsmål om han kan anbefale et spesielt merke til den uerfarne klokkeentusiast, forslår han å ta en titt på merket Nomos.
– Nomos lager klokker med urverk de har laget selv til 20.000 kroner helt nytt. Ut fra kvaliteten man får, er det egentlig latterlig billig, sier han.
Egen klokke-produksjon
Men Sutterud reparerer ikke bare klokkene som kommer inn i butikken, han lager også sine egne klokker ved navn Radium instruments. Med en stor og røff kasse frest ut av et enkelt stykke aluminium og en tykk skinnreim ser den ut som noe Max Manus kunne hatt på armen under andre verdenskrig.
EGET MERKE: Urmaker Erik Sutterud lager også egne klokker. Her viser han frem Radiumklokken han selger i et meget begrenset opplag. Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG.
Foreløpig har Sutterud laget 25 Radiumklokker, med bestilling på 15 nye. Klokken tar et halvt år å lage, og koster 20.000 kroner.
På den andre siden av rommet sitter urmakerlærlingen Ameer Harris Khan (24) med lupen foran det ene øyet en skinnende ny Rolex Submariner rundt håndleddet.
Den grønne klokken, populært kalt Hulk, har Khan har brukt en god slump med studielån på og den skinner i lyset mens han åpner en eldre kronograf. En kronograf er et mekanisk urverk med stoppeklokke-funksjon.
LÆRLING: Urmakerlærling Ameer Harris Khan (24) overrasket venner og familie da han fortalte at han ville bli urmaker. Nå er han snart klar for svenneprøven. Foto: Foto: BRAGE STEINSON WIIK-HANSEN, VG
Det er ikke mange unge nordmenn som velger urmakerfaget som utdannelse, kun tre til fire i Norge hvert år, samt noen nordmenn i Sverige og Danmark. Khan valgte å utdanne seg i Danmark og er nå lærling hos Sutterud mens han gjør seg klar til svenneprøven.
Hva sa vennene dine da du ville bli urmaker?
– Oi, urmaker? Hvorfor? Jeg bare lo og sa la meg prøve dette så ser vi. Jeg er en kreativ person, og veldig glad i design, så dette passer meg helt perfekt, sier Khan.
Gode kjøp i forskjellige prisklasser:
Cirka 10.000 kroner:
■ Longines hyndro conquest cirka 10.000 ny. Master collection cirka 10.000 brukt.
■ Sinn
■ Alpina seastrong 12.500 kroner ny. Alpina pilotklokker cirka 10.000 brukt.
■ Seiko mm 300, bruktpris cirka 12.000.
20.000 kroner:
■ Sportsmodeller fra Tudor
■ Nomos
■ sinn
■ Oris 65–42 mm
■ Maurice Lacroix
■ Breitling sportsmodeller
■ Omega Speedmaster
■ Omega Seamaster
■ Alpina
60.000 kroner:
■ Sportsmodeller fra Rolex som Submariner og GMT
■ IWC
■ Panerai
■ Glasshutte
Noen Norske mikromerker:
■ Radium Instruments
■ Von Doren
■ Cursus Victus CMXI
Kilde: Morten Paulsen, Klokkeriet
Distributor ($40) 
