Fersk på forumet
Men ikke helt fersk ellers...
40-ish, mann, Oslo, gift, far til to.
Etter en mange år som klokkeinteressert
very light har jeg de siste par årene endt opp med å bli noe over gjennomsnittlig interessert i klokker og tar meg nå alt for ofte i å se etter hva andre har på håndleddet.
Min klokkehistorikk:
Det startet en gang rundt 1990 da jeg bestemte meg for at jeg skulle ha en Tag Heuer. Ikke veldig dyrt og fancy, men likefullt noe mer en det folk som ikke var så opptatt av klokker gikk med. Jeg falt for 4000-serien og gikk for grå urskive. Klokken har tjent meg usedvanlig trofast i nesten 20 år, helt til jeg tok livet av den med bading uten å sjekke at kronen var tilstrekkelig skrudd fast. Da jeg innså fadesen ble jeg oppriktig lei meg, det var som en kjær venn var gått bort. Jeg har dessverre ingen bilder av den fra før ulykken, men den var lik denne:
Ca midt i livet til 4000'en fant jeg ut at jeg skulle ha en litt mer "finklokke", og hva var da mer naturlig en å se til hva Tag Heuer, eller Hauer, kunne tilby. Jeg fikk en knakende god deal på en Heuer Carrera GMT Automatic i Praha og slo til. Den har vært fast tilbehør til dressen siden den ble innkjøpt i ca 2001. Jeg har byttet rem et par ganger og holder meg til den originale perforerte sorte. Det fulgte med en brun rem som jeg fortsatt har og nå vurderer å sette på igjen siden jeg har fått meg et annet ur jeg bruker til dress. Det eneste som er synd med Carreraen er at den har plexiglass, som ikke holder seg helt ripefri... Her er uansett et bilde at mitt eksemplar:
Da 4000'n tok kvelden oppsto det et behov for en dagligklokke som kunne brukes til alt og ingenting. En jeg kunne bade med og ikke være så redd for. Under en tur til Florida og Tag Heuer outlet på Sawgrass Mills fant jeg uret som gjør denne jobben nå. Et litt skrikende uttrykk har den kanskje, men jeg liker den godt og den gjør jobben med glans. Prisen var så god at det rett og slett ikke kunne unngå å kjøpe den, her er "the beast":
Aquaraceren var egentlig ment som en "ventepølse" på noe mer skikkelig. Jeg følte for et par år siden at det var på tide å bli voksen og komme meg vekk fra masseproduserte Tag Heuers. Jeg hadde lenge siklet på Explorer II med hvit skive, og jeg så frem til det åpnet seg en økonomisk mulighet. Da jeg for ca ett år siden var veldig, veldig nær kjøp av Exploreren fikk jeg en mail fra en klokkeinteressert venn som skrev "denne skal du ha!". Jeg hadde ikke hørt om merket, men ble umiddelbart bergtatt av det jeg så. Jeg søkte, leste og fant ut at, jo – strekker jeg meg litt mer en hva Exploreren koster, så skal dette gå seg til. Men hvordan skal jeg få tak i den, det er jo en limited edition som sikkert ikke finner veien til her på berget. Jeg så for meg en flybillett og en hotellovernatting hvis den kunne fremskaffes nedover i Europa – det gikk rett og slett en faen i meg at den der, den skal jeg ha!
Plutselig ble jeg gjort oppmerksom på at det var en forhandler i Oslo som førte merket. Jeg tok turen dit for å forhøre meg. Jeg trodde ikke noe særlig på at de faktisk kunne skaffe meg klokken, men jeg kunne i det minste slå av en prat. Da jeg troppet opp hos Tidemann og nevnte hva jeg var på jakt etter fikk ekspeditøren et stort smil midt i ansiktet. Han sa at han hadde en i bestilling og at han hadde sett en prototype som var "helt rå". Den som var i bestilling kunne jeg få kjøpe, hvis jeg bestemte meg ganske fort. Jammen slo han av litt på veiledende pris også, som gjorde det hele enda enklere. Han forklarte at han var veldig glad at akkurat denne, som var så vanskelig å få tak i, skulle ende opp hos en norsk kunde. Vel, vi ble enige og jeg betalte et forskudd som var like stort som alle mine andre klokkekjøp til sammen – og så startet ventingen... Jeg har i ettertid skjønt at forespeilet leveringstid på denne typen varer kun er et estimat, ikke harde fakta. Jeg ventet og ventet, gledet meg som et barn, og ventet litt til. Når jeg i perioder synes jeg hadde ventet nok gikk jeg innom Tidemann og spurte hvordan det gikk med leveransen. Jeg tror nok de på et tidspunkt var litt lei av meg, men jeg ble uten unntak tatt vel i mot og det ble ringt til distributøren for Nord-Europa mens jeg var i butikken. Etter 4 mnd var det endelig tid for overlevering. Artig nok akkurat da jeg hadde vannkopper(!) og så helt for j*vlig ut, men jeg var ikke smittefarlig og hoppet på trikken ned til sentrum. Endelig skulle flaksen jeg følte jeg hadde hatt i februar løses inn i ekte hardware! Når jeg ser trådene om unboxingen skulle jeg ønske jeg hadde festet åpningsseremonien til minnebrikken via en god kameralinse, men det skjedde dessverre ikke. Bildet under er med mobilkamera fra i dag, mens bildet i boksen er tatt med samme mobil på åpningsdagen. Sånn, nå har jeg vel skrevet alt for mye, det er på tide å vise hva jeg var/er så gira på:
Breguet Type XX Aéronavale Limited Edition
og i boks:
Jeg liker tanken om at det kun er 1.000 eks av denne i verden og at jeg med stor sannsynlighet ikke vil treffe på andre med samme klokke. Jeg er også sjeleglad tipset fra kompisen kom i rette tid så jeg ikke gikk for Exploreren. Bevares, Rolex'en er fortsatt nydelig, men jeg føler denne har mer sjel og historie. Jeg er stadig på ebay og ser etter brukte Explorere, så muligheten for en dag å ha begge er til stede, om enn noe frem i tid.
Som dere skjønner er jeg ikke den store samleren. Jeg bruker til daglig Breguet'en, og Aquaraceren i situasjoner jeg ikke vil bruke Breguet'en. Jeg har med dette kjøpet tatt et sjumilssteg inn i klokkeinteressen, og nå var det på tide å registrere seg her og følge med på hva som rører seg. Det er ikke sikkert jeg kan bidra med så mye, men jeg satser på å lære enda mer i tiden som kommer.
Til de som har lest hele avhandlingen, håper det ikke ble for langtekkelig!
