Damn,
@Dr. Fiddy....
Det der var da et brutalt vakkert gjensyn. Når du trekker opp denne vakre baben, har jeg svært lite imot å rekapitulere litt. For her er det utelukkende hyggelige minner.
Det er egentlig ikke vanskelig å svare på hvordan og hvorfor jeg endte opp i et forhold med Luminor 1950 og PAM270. Og ikke en PAM233.
Denne vakre baben "oppsøkte meg". Tilbudet dukket opp. Jeg er alltid generelt "skeptisk" til slik ukamuflert direkte kontakt, men da jeg tok meg tid til å studere henne nærmere, viste hun seg å inneha alle de kvaliteter jeg vet å sette pris på; - kompleks, superb å se på, og ikke minst et særdeles moderne og velfungerende indre. At hun i tillegg hadde dokumentert en meget tiltalende utholdenhet med sine "10 dager i strekk uten pause"-potensial, var jeg solgt.
Det var aldri tema å vurdere annen PAM. Hun var så definitivt på øverste hylle, med alle de kvaliteter man kan ønske seg - både classy og rampete.
Jeg og PAM270 hadde noen svært så innholdsrike måneder sammen, men til slutt var erkjennelsen ikke til å unngå for min del; - hun krevde rett og slett for stor plass. Større plass enn hånden min var i stand til å gi henne.
Vi skilte lag.
Som gode venner.
Dette skjedde i visshet om at det var noen av de mest intense og tilfredsstillende måneder vi begge hadde opplevd.
Og såpass godt var det, at hun anbefalte meg å hilse på ei nær venninne av henne, som hun mente kanskje ville gi meg det jeg egentlig søkte. Hennes navn er Radiomir.
Det var en utmerket anbefaling.
Jeg og Radiomir har møttes, hatt et par dates, utvekslet lekne blikk, lett berøring, flørten samtale..... og et par overnattinger har det faktisk også blitt. Det er absolutt "noe" mellom oss, men det er for tidlig å si om det blir noe mer.
Jeg skynder meg langsomt, har god tid, og ser an hva fremtiden bringer...
Men PAM270....
Det var synd det ikke gikk.
Det var ikke henne.
Det var meg.
