Hei Morten,
Viser til samtale tidligere i dag.
Jeg ønsker å gi deg en liten tilbakemelding på dette skriftlig da det,
i hvert fall for min del, egentlig var ganske sjokkerende å få
beskjeden du kom med og jeg ikke har noen interesse av å krangle med
en annen Porschenetusiast på telefonen (ei heller over epost for den
saks skyld).
Først og fremst må jeg bare si hvor skuffet jeg er. Denne bilen har så
vidt meg bekjent vært ute for salg siden minst i fjor høst når en
kamerat av meg var på titt etter 911 og snakket med deg på telefonen.
For min del tok det litt tid før jeg bestemte meg for en 911 996 og
enda lenger tid før jeg hadde frigitt økonomiske midler til dette og
jeg da var på et stadie hvor jeg følte jeg kunne se på og prøve biler.
Jeg fikk et veldig ryddig inntrykk av deg som selger og at du virkelig
ville selge bilen, dels fordi den jo hadde vært ute såpass lenge og
dels fordi du gikk til de stegene du gjorde for å sørge for at jeg
fikk prøvd bilen den kvelden. Du har jo også hatt en del slike
tidligere og jeg antok at du, som selger, ikke ville legge ut bilen om
du ikke faktisk skulle selge.
Etter litt vurdering fra min side og en gjennomgang av det jeg kunne
finne om bilen (visste du f.eks at Autozentrum har tatt inn bilen i
innbytte en gang?) kom vi til et punkt hvor jeg gav deg et bud på
xxx.000 og du kom med et motbud på xxx.000 som ble akseptert muntlig
den 21. juni. To dager senere fikk du tid til å skrive
-salgskontrakten- jeg har sitert under i denne eposten som ble besvart
og bekreftet inngått, per epost, av meg og videre dialog bekreftet at
du skulle ta bilen på tilstandskontroll på Autotuning onsdag 13. juli.
Dette bringer oss da til dagens dato hvor jeg får telefonen fra deg om
at du har trukket deg fra kontrakten vår. Jeg minner om at du selv
formulerte dette som en -salgskontrakt- og ikke en
''intensjonsavtale''. Dette dreier seg, som du sier, om følelser men
det er jo fryktelig vanskelig å skulle forholde seg utelukkende til
følelser etter at kontrakter er inngått.
For min del har denne kontrakten innebåret at jeg har forholdt meg til
dette på lik linje med alle andre kontrakter og det betyr en god del
praktiske aspekter. For tre uker siden, når vi inngikk kontrakt, ble
jeg og min samboer enige om at vi ikke skulle kjøpe flybilletter til i
sommer da jeg jo nå hadde kjøpt drømmebilen jeg har hatt lyst på siden
jeg var liten og vi kunne kjøre rundt i norge til de forskjellige
stedene vi skal. Jeg har også latt andre interessante objekter gå
siden vi jo hadde en avtale, dette er jo spesielt relevant siden vi
skal kjøre avgårde 30 juli og jeg nå plutselig har fryktelig dårlig
tid til å få løst problemet du har gitt meg.
Dette er jo for så vidt hele poenget med at vi jo inngikk en kontrakt;
både du og jeg skulle slippe hele konseptet med ombestemmelser og
telefoner fra den andre part om at bilen ikke lenger var tilgjengelig
eller at jeg hadde funnet noe annet spennende å bruke pengene på.
Følelser er et legitimt aspekt i en handel før bilen havner på
markedet og før kontrakter inngås. Etter at en kontrakt har blitt
inngått, som i vårt tilfelle, er ikke lenger følelser et aspekt som
har noen reell betydning.
Så, hvordan skal jeg forholde meg til kontrakten under nå ? Hvordan
ville du ha forholdt deg til meg som kjøper om jeg, etter
kontraktsinngåelse, hadde ringt deg og fortalt at jeg ikke lenger var
interessert ?
Det er ikke retoriske spørsmål, men noe jeg genuint lurer på nå som
jeg føler jeg har fått svarteper for å behandle deg med tålmodighet,
respekt og åpenhet gjennom hele denne prosessen.
For å si det på en annen måte, hvordan skal jeg forholde meg til at du
ikke vil selge meg en bil du allerede har solgt til meg ?
Mvh
Christian xxx
