De ringte i dag. Kan du komme klokken tre? Klart det!
Mamma ropte «husk middag klokka 17!», da jeg tuslet hjemmefra og nedover mot Karl Johan og urmakeren med stor U; Bjerke.
Egentlig var planen å ta 911en, men krigerske bensinpriser og en overivrig namsmann tilsa at jeg valgte en mindre synlig ankomst. El-sykkel og T-bane it is.
Jeg rettet på tørket i halsen da jeg satte meg på linje 4. Det er rart med det, man svetter alltid litt selv på elektriske sparkehjul. Living life in the fast lane!
Det var helt stille ved Stortinget, selv om klokka var tre på ettermiddagen, det var mars og det ifølge værmeldingen var skyfri himmel der oppe over vannflaten, var det ikke mye igjen av sollyset etter at det hadde blitt filtrert gjennom et lag med is og fire meter vann. Polare strøk og ekspedisjoner. Beltevogn, minusgrader og klokke. Hadde jeg lest om i Bjerkemagasinet i en artikkel om den nye Tudor Ranger.
Tudor, ha! Liksom! Du bruker ikke plassen i køen på å hente OBOS-liga klokker! Kun Champions League for meg!
Logoen lyste i et underlig, grønnaktig halvmørke. Kanskje hadde logoen en gang hatt en annen farge, jeg vet ikke, men alle vet at dollaren er grønn.
«Hva er det du ser på?» hørte jeg en stemme si bak skranken. Jeg trosset muskelsmertene, vred på hodet og så opp. Og slo fast at det var en ny selger. Han visste nok ikke hvem jeg var og at jeg hadde mottatt Telefonen.
Jeg glemte mer enn før, men aldri et ansikt jeg hadde sett på Bjerke. Selv flippere av Submariner i TT og Datejust «Harley Davidson» fra Jessheim satt som spikret i minnet. Faen.
Denne selgeren skulle ikke ha banksaldo eller kjøpshistorikken min.
Med litt trening kunne man se det på blikkene deres, hvem som var drøvtyggere, som tilhørte den delen av menneskeheten hvor invistorinnstinktet var gått tapt, som ikke delte hemmeligheten til den andre delen: at det er ingenting som får en mann til å føle seg mer intenst levende enn å sette en sprell ny Rolex på lanken, helst med plasten på og den grønne (ikke røde) tagen hengende rundt Oystern, som et kastemerke. Og så pumpe den på Finn noen timer etterpå under dekknavn, med 50-150% påslag. Det er dette som er Gutta på Skauen anno twentytwenty!
Jeg dro hånden sakte gjennom håret før jeg kom på at det var borte for flere år siden. Faen.
Diskret fisket jeg frem mobilen og trykket manisk på Lendo-appen. Helvetes oppdatering! De hadde auksjonert bort forbrukslånene mine ganske nylig og rentekuttet fra 27% til 17,5 tillot meg en ny ventelistegodbit.
Annonsen på Finn var allerede nesten klar, kun ferske bilder manglet. Første man til mølle, her handler du trygt, stolte tradisjoner gjennom 7 månede, alt var med. Dette ville bli en god dag.
***Disclaimer- dette er ingen kritikk av noen i denne tråden eller Urmaker Bjerke - tvert imot en hyllest
Og takk til Jo Nesbø for enkelte passasjer.