For meg handler dette om formspråk og hvilke ambisjoner man har.
Når man først har konstruert denne nytelsen av et urverk, visuelt bygget over myke buer, symmetri og balanse, er det uforståelig for meg at man ødelegger uttrykket med disse rette skruesporene i blått som peker alle veier.
Dette kunne for eksempel enkelt vært løst med et nydelig 8-kantet mutterhode med en mykt avrundet topp, så hadde det arkitektoniske inntrykket av verket vært preget av fullkommen og spennende harmoni.
Jeg anser et urverk med denne visuelle konstruksjonen som et studie i intrikat ingeniørkunst
og ”a masterpiece of hightech”. Det samme tenker jeg ikke om å konstruere en mer passende skrue.