Jeg har i alle fall kommet til at jeg trolig har kjøpt min siste nye Rolex.
Det gjelder ikke bare Rolex, men også mange andre "pretensiøse" merker. Prisene har blitt absurde. Heldigvis finnes det noen merker som er noenlunde edruelige og som gir VFM. Tudor comes to mind, og en del microbrands. Heck, en Speedmaster kostet 29.000 kroner for kun få år siden, og nå nesten 100.000. Galskap. Glad for å eie de få Rolex jeg allerde har. Synes de nye koster alt, alt for mye.
Det som er litt trist, men også risky, er at forbrukerne en dag plutselig får nok - og da er hele "Swiss watch industry" fuck'd og de må drikke eplejuice på events fremfor champagne og gå i t-shirts fremfor bespoke suits på W&W, et. al.
En ting til (mer rant enn fakta):
Når man ser mange klokkemerker med en utrolig fancy presentasjon, tilstedeværelse, display og events - så må man jo være idiot for å ikke skjønne at når man kjøper en klokke fra disse merkene, så betaler man direkte for disse events og champagnen til folka der.
Det som er litt artig, er at Rolex ikke gir deg anledning til å se direkte hva pengene går til - utenom markedsføringsevents (tennis, F1, etc).
Det er sjelden man ser Rolex står og skåler i champagne på toppen av et snødekt fjell, der alle går i smoking og fotside kjoler. Så, jeg vil tro Rolex pumper mer penger inn i sine produkter, enn mange andre merker - som bruker pengene fra salg på events og (dyr) champagne. Ja, så bruker de litt på markedsføring, men det gjør jo alle ande merker også.