Santos-Dumonts julekalendergalleri
- Trådstarter Santos-Dumont
- Opprettet
Jeg så du hadde oppdatert tråden når jeg skulle legge meg, men klarte å vente slik at jeg fikk noe til frokosten. Takk så mye.
Takk for en god start på dagen!
Helt supert å følge med i denne tråden din. Her oser det kvalitet i alle ledd. Klokkene er flotte, bildene gode og teksten uovertuffen(!)
. Dette måvære en av de beste klokketrådene jeg har lest.(og jeg har lest ganske mange). Takk for arbeidet du legger ned her, jeg gleder meg til hva som er i vente fremover!
Helt supert å følge med i denne tråden din. Her oser det kvalitet i alle ledd. Klokkene er flotte, bildene gode og teksten uovertuffen(!)
. Dette måvære en av de beste klokketrådene jeg har lest.(og jeg har lest ganske mange). Takk for arbeidet du legger ned her, jeg gleder meg til hva som er i vente fremover!
Callahan
Støttemedlem
Jeg bøyer meg i støvet for din kunnskap, skriving, bilder og ikke minst for din klokkeinteresse som har ført til kjøp av 24 stk Zenith
Har fått julekalender av kona i år. En ny øl hver dag, men dette er bedre.
+1
(hikk hikk).Kjære Santos. Når du allerede etter så få dager har prestert å vise disse lekkerbisknene, så kan jeg ikke annet enn å skrive ut et brett med beroligende medikamenter som tilsvarende blir min julekalender (som "fagperson" kan jeg gjøre oppmerksom på at disse medisinene ofte kommer på brett med 25 tabletter, noe som gjør at man enten kan kaste en og så har du en skikkelig julekalender, alternativt spare to luker til julaften). Det er noe her som gjør at jeg mistenker deg for å ha en ganske mektig samling klokker. Jeg gleder meg stort til å kikke inn i fremtidens luker. Veldig VELDIG bra jobbet.
5. luke - 19 dager igjen til jul
I dagens luke skjuler det seg…
...først og fremst et spørsmål. For av og til, helst midt på natten, hender det at du spør deg selv: Hva er vitsen?
Ikke vitsen med livet, altså. Eller… Det også for så vidt. Men hva er vitsen med dette her. Med klokkene.
For eksempel:
Hva er vitsen med å by på en Zenith som selgeren beskriver med ordene: "Works, but I haven't timed it. Will maybe need a checkup.", når du vet at det betyr at han har timet den, den sakker 20 minutter om dagen, og det er helt sikkert noe annet alvorlig galt med den også.
Men likevel byr du. Hvorfor? Er det den blå fargen på skiven. Er du så enkelt? Som et eller annet insekt som tiltrekkes av spesielle farger og former.
(Når sant skal sies så har Zenith alltid hatt dreisen på blåfarge. De kan blått. Og du er et insekt)
Uansett. Så vinner du budrunden da. Også ser du på bildene, også spør du igjen: Hva er vitsen?
Det står 28.800 på skiven, og du har ingen klokker som det står det på fra før, men du vet likevel at i den så sitter det et Zenith 2562PC verk i den som vibrerer (ja, ganske riktig) 28.800 i timen. Derav navnet, altså.
Men hvorfor er det så viktig å vite? Er det fordi det går en bro fra 28.800 på skiven og dagens El Primero modeller med 36.000 på skiven. Hvem andre en Zenith er det som skriver frekvensen på skivene sine? Ingen kanskje. Uansett få som har like stor grunn til å være stolte av frekvensen.
Men ærlig talt… Frekvensen! Du sitter altså og ser på selgers bilde av urverket og tenker at noen er stolte av en frekvens. Og ja, man hører godt forskjell på 21.600, 28.800 og 36.000 bph. Tikking i 36.000 bph er forresten fantastisk, men igjen: Ærlig talt. Frekvensen!
Nei. Kanskje vitsen er å oppdage at nyinnkjøpet er avbildet på side 184 i Rösslers bok? Men hvem er Rössler? Jo, Manfred Rössler skrev i 2002 den definitive boken om Zenith. Bortsett fra at den ikke er definitiv naturligvis. Rössler er like forvirret som mange andre av oss som samler på Zenith. År og modeller blandes sammen. Det er så mange av dem. Noen ligner mye. Noen burde ha lignet, men gjør det ikke.
Men Rössler er den beste referansen du har, så du holder deg til Rössler. Og du smiler i barnlig glede når du finner en modell som er avbildet i: ”The good book”. Ikke for det. Du gnir deg i hendene når du finner en som ikke er avbildet der også.
Stolt da. Har funnet en Zenith som ikke Rössler fant. Priceless!
…eller: Kanskje ikke. For det kan vel ikke være vitsen? Å konkurrere med en tysker som var ferdig med jobben sin i 2002.
Så kommer pakken. Unboxing? Mer uncutting! Tape alle veier. Skulle holde hele veien fra Argentina. Bobleplast. Popper bare to eller tre luftblærer mellom fingrene. Så ivrig er du.
Også. Klokken. Den tikker (28.800 bph). Også er det slutt.
Og dette kan umulig være vitsen: Å ha en klokke som nekter å skifte dato. Den er evig fanget mellom den 29. og 30.
Og nå stopper alt opp. Tankene. Gløden. Alt stopper bortsett fra klokken som ikke har hack-sekunder og som tikker og tikker uansett, og du vet tann hjul og fjærer jobber som besatt, men datoen skifter ikke, og det slurer nå, det slurer og du prøver å skru tiden tilbake. En time. To.
Flere timer. Klokken er ti på to. Og alt spinner. Tiden går. Klokken går. Og når den er ti på ni begynner det å slure igjen, og du fortsetter å skru, tilbake og tilbake så ikke flere tannhjul skal bli ødelagt mens du venter på at gangreserven skal gå ut og klokken rolig kan legges i klokkeboksen. Urørlig. Stille.
Men.
Her er vitsen.
Vitsen er at en dag så kikker du på bildene av klokka. De som du tok en klar høstdag som strengt tatt burde vært vinter.
Også tenker du: Ja.
Også putter du klokken i en liten gjennomsiktig zip-pose, også går du til en urmaker med den sånn at han kan gjøre det som kalles et håndverk, men som mest av alt minner om magi.
Også.
Også en stund senere, står du med klokken på armen. Også tikker den seg forbi ti på ni. Den tikker seg forbi de vanskelige sekundene, de vanskelige minuttene. Timene. Mot midnatt.
Også?
…Så blir det en ny dag.
I dagens luke skjuler det seg…
...først og fremst et spørsmål. For av og til, helst midt på natten, hender det at du spør deg selv: Hva er vitsen?
Ikke vitsen med livet, altså. Eller… Det også for så vidt. Men hva er vitsen med dette her. Med klokkene.
For eksempel:
Hva er vitsen med å by på en Zenith som selgeren beskriver med ordene: "Works, but I haven't timed it. Will maybe need a checkup.", når du vet at det betyr at han har timet den, den sakker 20 minutter om dagen, og det er helt sikkert noe annet alvorlig galt med den også.
Men likevel byr du. Hvorfor? Er det den blå fargen på skiven. Er du så enkelt? Som et eller annet insekt som tiltrekkes av spesielle farger og former.
(Når sant skal sies så har Zenith alltid hatt dreisen på blåfarge. De kan blått. Og du er et insekt)
Uansett. Så vinner du budrunden da. Også ser du på bildene, også spør du igjen: Hva er vitsen?
Det står 28.800 på skiven, og du har ingen klokker som det står det på fra før, men du vet likevel at i den så sitter det et Zenith 2562PC verk i den som vibrerer (ja, ganske riktig) 28.800 i timen. Derav navnet, altså.
Men hvorfor er det så viktig å vite? Er det fordi det går en bro fra 28.800 på skiven og dagens El Primero modeller med 36.000 på skiven. Hvem andre en Zenith er det som skriver frekvensen på skivene sine? Ingen kanskje. Uansett få som har like stor grunn til å være stolte av frekvensen.
Men ærlig talt… Frekvensen! Du sitter altså og ser på selgers bilde av urverket og tenker at noen er stolte av en frekvens. Og ja, man hører godt forskjell på 21.600, 28.800 og 36.000 bph. Tikking i 36.000 bph er forresten fantastisk, men igjen: Ærlig talt. Frekvensen!
Nei. Kanskje vitsen er å oppdage at nyinnkjøpet er avbildet på side 184 i Rösslers bok? Men hvem er Rössler? Jo, Manfred Rössler skrev i 2002 den definitive boken om Zenith. Bortsett fra at den ikke er definitiv naturligvis. Rössler er like forvirret som mange andre av oss som samler på Zenith. År og modeller blandes sammen. Det er så mange av dem. Noen ligner mye. Noen burde ha lignet, men gjør det ikke.
Men Rössler er den beste referansen du har, så du holder deg til Rössler. Og du smiler i barnlig glede når du finner en modell som er avbildet i: ”The good book”. Ikke for det. Du gnir deg i hendene når du finner en som ikke er avbildet der også.
Stolt da. Har funnet en Zenith som ikke Rössler fant. Priceless!
…eller: Kanskje ikke. For det kan vel ikke være vitsen? Å konkurrere med en tysker som var ferdig med jobben sin i 2002.
Så kommer pakken. Unboxing? Mer uncutting! Tape alle veier. Skulle holde hele veien fra Argentina. Bobleplast. Popper bare to eller tre luftblærer mellom fingrene. Så ivrig er du.
Også. Klokken. Den tikker (28.800 bph). Også er det slutt.
Og dette kan umulig være vitsen: Å ha en klokke som nekter å skifte dato. Den er evig fanget mellom den 29. og 30.
Og nå stopper alt opp. Tankene. Gløden. Alt stopper bortsett fra klokken som ikke har hack-sekunder og som tikker og tikker uansett, og du vet tann hjul og fjærer jobber som besatt, men datoen skifter ikke, og det slurer nå, det slurer og du prøver å skru tiden tilbake. En time. To.
Flere timer. Klokken er ti på to. Og alt spinner. Tiden går. Klokken går. Og når den er ti på ni begynner det å slure igjen, og du fortsetter å skru, tilbake og tilbake så ikke flere tannhjul skal bli ødelagt mens du venter på at gangreserven skal gå ut og klokken rolig kan legges i klokkeboksen. Urørlig. Stille.
Men.
Her er vitsen.
Vitsen er at en dag så kikker du på bildene av klokka. De som du tok en klar høstdag som strengt tatt burde vært vinter.
Også tenker du: Ja.
Også putter du klokken i en liten gjennomsiktig zip-pose, også går du til en urmaker med den sånn at han kan gjøre det som kalles et håndverk, men som mest av alt minner om magi.
Også.
Også en stund senere, står du med klokken på armen. Også tikker den seg forbi ti på ni. Den tikker seg forbi de vanskelige sekundene, de vanskelige minuttene. Timene. Mot midnatt.
Også?
…Så blir det en ny dag.
Callahan
Støttemedlem
Imponerende!
En julekalender skal jo helst avsløre noe nytt og overraskende hver dag. Du leverer virkelig varene, Santos-Dumont!
Flott!
En julekalender skal jo helst avsløre noe nytt og overraskende hver dag. Du leverer virkelig varene, Santos-Dumont!
Flott!