Hei alle, jeg er ny på forumet og oppdaget denne interessante tråden om en av mine favorittprodusenter; Sinn.
En liten introduksjon: jeg begynte å interessere meg for klokker og særlig mekaniske ur for et par år siden, etter mange år med en trofast og anonym Seiko quartz på armen. Seikoen viste tiden uten å gjøre så mye mer ut av seg. Den trengte bare et nytt batteri innimellom, og fungerte alltid: til hverdag, fest, svømming, trening, 30 varmegrader i Syden, 30 kuldegrader i Norge, osv. Men etter nærmere 15 års (!) tro tjeneste begynte den å skrangle og krangle litt, deler måtte skiftes, kroner måtte overføres til urmakeren for reparasjoner. Kanskje det var på tide å skifte ut Seikoen mot et nytt ur, et mekanisk ur?
Det spilte nok også en rolle at jeg på denne tiden hadde nådd en alder (passert 30) da mange venner og bekjente etter hvert hadde skaffet seg (mekaniske) klokker av god kvalitet fordi den nye jobben eller lønnsforhøyelsen var i boks, fordi en rund bursdag, en bryllupsdag eller en annen merkedag hadde foranlediget et klokkeerverv. Eller fordi de var så fordømt heldige å få et nydelig armbåndsur i gave av sine nære og kjære. Enkelte kunne ikke skylde på en bursdag eller bryllupsdag, men hadde rett og slett brukt en månedslønn på en mekanisk klokke fordi de var interessert i selve ingeniørkunsten, historien, auraen, designet ... ja, alt det som knytter seg til slike klokker - som var et mysterium for meg for bare et par år siden. Men som nå får meg til å sitte her med et mekanisk ur på armen (mer om det senere) og skrive dette innlegget.
For et par år siden var jeg på ferie i Tyskland, nærmere bestemt i Frankfurt, nærmere bestemt Im Fuldchen. Mange av dere vil sikkert nikke gjenkjennende: jeg besøkte Sinn-fabrikken. Dette var egentlig bare en avstikker på en reise, og ikke selve målet for turen, men klokkeinteressen var såpass økende at jeg ville dra innom Sinn når jeg først var i området. Og det var en artig og givende opplevelse. Ikke minst er det en mye større opplevelse å prøve klokker på armen enn å lese om dem på nettet. Jeg fikk prøvd samtlige av Sinns modeller på armen. Og jeg fikk med meg en katalog; en tykk bok med stive permer. Kall det gjerne en bibel for Sinn-menigheten. Det ble ikke noe klokkekjøp den gangen, jeg hadde heller ikke noen penger å bruke på dette. Men tanker om et fremtidig kjøp begynte å forme seg i underbevisstheten.
To år senere er jeg tilbake i Frankfurt, hos Sinn. Jeg hadde lest Sinn-bibelen fra perm til perm, jeg hadde gått igjennom valget av modell, jeg hadde fylt opp kontoen med tilstrekkelig Euro til å handle ... Og etter en ny meget hyggelig opplevelse hos Sinn, kunne jeg gå ut av fabrikken med en rykende fersk klokke på armen (håper jeg klarer å sette inn bilder her):
Valget falt altså på en U1, etter at jeg hadde grublet over at jeg egentlig likte mange av Sinns modeller. Det som avgjorde valget for meg var nok at denne modellen har morsomme tekniske spesifikasjoner og et (i mine øyne) unikt design og uttrykk. Jeg liker den matte finishen på kassen med rød kontrast på de firkantede viserne. Jeg liker ubåtstålet i kassen, Tegiment-herding på bezelen og 1.000 meter ratingen. Jeg har aldri følt meg tryggere på å kunne vaske opp kopper og kar etter middagen, uten at armbåndsuret drukner i oppvaskvannet. Det hender at jeg svømmer også, men jeg dykker nok aldri dypere enn 2 meter på mine svømmeturer. Godt å vite at jeg har 998 meter å gå på før min U1 kanskje gir etter for trykket. Jeg er altså ikke en person som vil ha dykkerur for å dykke, jeg vil bare ha et dykkerur fordi jeg liker det.
Sinn U1 var ikke mitt første mekaniske ur, noe jeg sikkert kan si mer om i et annet innlegg, men U1 er en klokke som jeg liker å bruke, som lever opp til mine (høye) forventninger før jeg kjøpte den, og som jeg absolutt kan anbefale til andre som er i "tenkeboksen" og lurer på om dette kan være noe å ha.