acnorway's samling og galleritråd
- Trådstarter acnorway
- Opprettet
Panerai PAM351 - Marco Polo
Å finne den perfekte Paneraien har virkelig vært en oppdagelsesreise. Jeg har vært gjennom alle eksisterende modeller og de fleste utgåtte modeller flere ganger i mitt søk etter den perfekte Panerai. 312 var min første Panerai-forelskelse og jeg var lenge overbevist om at det var den jeg kom til å ende opp med, men så fikk jeg låne en 372 av @Minuteman. Det endret perspektivet mitt litt og 372 ble min nye Panerai-grail.
Etterhvert som den første grail-blindheten begynte å legge seg begynte jeg å analysere hva det var som gjorde at 372 var så perfekt. Gullviserne, formene, sandwich dial og enkelhet var kanskje de fire tingene som sto frem som de viktigste faktorene. Jeg begynte også å tenke på hvilken plass Paneraien egentlig skal fylle i boksen min og kom frem til at den egentlig må funke som en all-round-klokke. Noe jeg kan ha på meg både til fest, hverdags, hytta og stranda. En klokke jeg kunne ta på meg uten å tenke så nøye gjennom valget og uten å planlegge hele dagen når jeg tok på meg klokka. Dette førte til at jeg fant to sider med 372'en som ikke passet helt inn;
1. I mitt hode bærer børstet metall riper bedre enn polert metall og 372 har helpolert kasse
2. 372 er kun vanntett til 100m kontra f.eks. 312 som er vanntett til 300m
Her måtte det undersøkes nærmere hva alternativene var og reisen gjennom nåværende og utgåtte Panerai-modeller begynte for alvor. Midt oppi letingen fikk jeg låne en Panerai 176 fra @andres.Titan hadde jeg egentlig ikke noe forhold til fra før annet enn at jeg hadde lest at det lett fikk riper. Etter å ha snakket en del Panerai med @andres viste det jo seg at dette stemte, men det som overrasket meg med denne klokken var hvor lite jeg brydde meg om ripene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men titan bærer på en måte ripene bedre enn stål. De blir på en måte en del av patinaen. Jeg likte også veldig godt den litt mørkere tonen titanen har i fohold til stål og bærekomforten er av en helt annen verden.
Dette førte til at jeg begynte å se nærmere på et par titan-modeller jeg bare hadde bladd raskt forbi tidligere (grunnet at jeg i utgangspunktet hadde sett for meg stål). Et av hovedargumentene jeg etterhvert fikk mot 1950-kassen var at den kanskje ble litt topptung, men kanskje en titan-modell ville endre dette? Letingen begynte og jeg ble ganske tidlig tipset om 351 fra @andres. Det var nemlig hans Panerai-grail. Jo mer jeg så på bilder av den jo mer kom godfølelsen sigende. Gullviserne, tobacco-skiven, 1950-kassen ...
Jeg dro ved flere anledninger innom Bjerke for å prøve diverse Paneraier og plutselig så hadde Bjerke inne en 351. Jeg fikk prøve den på hånden og der satt den. Det var den Paneraien jeg skulle ha! Trodde jeg.. Eller var det kanskje 312? Etterhvert som tiden gikk etter at jeg hadde prøvd klokken forandret skiven farge i hodet mitt. Hvordan var det nå egentlig den så ut igjen? Inn på google og se på bilder. En gang iblandt fant jeg et bilde som gjorde meg sikker i min sak igjen, men takket være en haug med dårlige bilder ble jeg aldri helt sikker.
Så skjedde det noe. Jeg fikk plutselig et uventet bud på Rolexen min og den ble solgt. Det betydde at jeg nå hadde alle pengene jeg trengte for å kjøpe Panerai og vel så det. Jeg ringte Bjerke rett etter jeg hadde fått pengene i hånda, to uker etter jeg hadde prøvd 351 i butikken der, men den var solgt. Hadde de hatt den hadde jeg kjøpt den på dagen, men siden den var solgt var det tilbake til PC-skjermen for å se på flere bilder.
@Nessuno79 gjorde plutselig saken vanskeligere da han plutselig la ut sin 312 til bytte. Jeg hadde ikke noe å bytte mot, men jeg hadde penger. I tillegg til at han la den ut for bytte begynte han også å legge ut på grensen til pornografiske bilder av den her inne og på Instagram. Heldigvis hadde han fått flere interessante bytteforslag og ville ikke komme med en direkte pris til meg. Det gjorde at jeg måtte sammenligne NY 312 mot ny 351. Frem og tilbake, frem og tilbake.
Til slutt hoppet jeg på toget til Oslo og bestemte meg for at jeg ikke skulle gå ut fra Bjerke uten å ha bestilt meg en ny Panerai. Bjerke hadde heldigvis inne en 311 slik at jeg kunne få se tobacco-skiven en gang til og jeg bestemte meg for at det ikke var noe vits å dvele noe mer over det. 351 ble bestilt og depositum innbetalt. 2 uker senere ringte Bjerke. Paneraien var kommet
Nå har jeg hatt min Panerai 351 i nærmere 2 uker og jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette valget. Titanen får lett små merker, men de plager meg ikke (selv om jeg normalt sett har litt OCD når det gjelder slike ting). Jeg vet også at de få merkene som er lett kan fjernes med en viskelær. De fleste forsvinner også av seg selv ganske raskt (les: oksidering av titan). Skiven er nydelig og forandrer totalt karakter avhengig av lyset. Det er noe jeg liker og som jeg synes gjør klokken mye mer spennende. Gullviserne er prikken over i'en og når lyset treffer de med rett vinkel må man jo bare smile
Jeg begynner å skjønne at man aldri skal være alt for bastant i dette gamet da jeg har jobbet meg gjennom en del klokker for å komme dit jeg er nå, men nå begynner ting å stille seg litt annerledes. Jeg har begynt å gjøre litt mer gjennomtenkte valg rundt kjøp. Ihvertfall rundt akkurat dette kjøpet. Dette kjøpet var en del av "planen". Jeg forsøker meg derfor på å si at dette kanskje muligens kan bli en keeper
En full review av klokken finnes her: http://acwatchblog.com/2014/07/08/review-panerai-pam00351/
Å finne den perfekte Paneraien har virkelig vært en oppdagelsesreise. Jeg har vært gjennom alle eksisterende modeller og de fleste utgåtte modeller flere ganger i mitt søk etter den perfekte Panerai. 312 var min første Panerai-forelskelse og jeg var lenge overbevist om at det var den jeg kom til å ende opp med, men så fikk jeg låne en 372 av @Minuteman. Det endret perspektivet mitt litt og 372 ble min nye Panerai-grail.
Etterhvert som den første grail-blindheten begynte å legge seg begynte jeg å analysere hva det var som gjorde at 372 var så perfekt. Gullviserne, formene, sandwich dial og enkelhet var kanskje de fire tingene som sto frem som de viktigste faktorene. Jeg begynte også å tenke på hvilken plass Paneraien egentlig skal fylle i boksen min og kom frem til at den egentlig må funke som en all-round-klokke. Noe jeg kan ha på meg både til fest, hverdags, hytta og stranda. En klokke jeg kunne ta på meg uten å tenke så nøye gjennom valget og uten å planlegge hele dagen når jeg tok på meg klokka. Dette førte til at jeg fant to sider med 372'en som ikke passet helt inn;
1. I mitt hode bærer børstet metall riper bedre enn polert metall og 372 har helpolert kasse
2. 372 er kun vanntett til 100m kontra f.eks. 312 som er vanntett til 300m
Her måtte det undersøkes nærmere hva alternativene var og reisen gjennom nåværende og utgåtte Panerai-modeller begynte for alvor. Midt oppi letingen fikk jeg låne en Panerai 176 fra @andres.Titan hadde jeg egentlig ikke noe forhold til fra før annet enn at jeg hadde lest at det lett fikk riper. Etter å ha snakket en del Panerai med @andres viste det jo seg at dette stemte, men det som overrasket meg med denne klokken var hvor lite jeg brydde meg om ripene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men titan bærer på en måte ripene bedre enn stål. De blir på en måte en del av patinaen. Jeg likte også veldig godt den litt mørkere tonen titanen har i fohold til stål og bærekomforten er av en helt annen verden.
Dette førte til at jeg begynte å se nærmere på et par titan-modeller jeg bare hadde bladd raskt forbi tidligere (grunnet at jeg i utgangspunktet hadde sett for meg stål). Et av hovedargumentene jeg etterhvert fikk mot 1950-kassen var at den kanskje ble litt topptung, men kanskje en titan-modell ville endre dette? Letingen begynte og jeg ble ganske tidlig tipset om 351 fra @andres. Det var nemlig hans Panerai-grail. Jo mer jeg så på bilder av den jo mer kom godfølelsen sigende. Gullviserne, tobacco-skiven, 1950-kassen ...
Jeg dro ved flere anledninger innom Bjerke for å prøve diverse Paneraier og plutselig så hadde Bjerke inne en 351. Jeg fikk prøve den på hånden og der satt den. Det var den Paneraien jeg skulle ha! Trodde jeg.. Eller var det kanskje 312? Etterhvert som tiden gikk etter at jeg hadde prøvd klokken forandret skiven farge i hodet mitt. Hvordan var det nå egentlig den så ut igjen? Inn på google og se på bilder. En gang iblandt fant jeg et bilde som gjorde meg sikker i min sak igjen, men takket være en haug med dårlige bilder ble jeg aldri helt sikker.
Så skjedde det noe. Jeg fikk plutselig et uventet bud på Rolexen min og den ble solgt. Det betydde at jeg nå hadde alle pengene jeg trengte for å kjøpe Panerai og vel så det. Jeg ringte Bjerke rett etter jeg hadde fått pengene i hånda, to uker etter jeg hadde prøvd 351 i butikken der, men den var solgt. Hadde de hatt den hadde jeg kjøpt den på dagen, men siden den var solgt var det tilbake til PC-skjermen for å se på flere bilder.
@Nessuno79 gjorde plutselig saken vanskeligere da han plutselig la ut sin 312 til bytte. Jeg hadde ikke noe å bytte mot, men jeg hadde penger. I tillegg til at han la den ut for bytte begynte han også å legge ut på grensen til pornografiske bilder av den her inne og på Instagram. Heldigvis hadde han fått flere interessante bytteforslag og ville ikke komme med en direkte pris til meg. Det gjorde at jeg måtte sammenligne NY 312 mot ny 351. Frem og tilbake, frem og tilbake.
Til slutt hoppet jeg på toget til Oslo og bestemte meg for at jeg ikke skulle gå ut fra Bjerke uten å ha bestilt meg en ny Panerai. Bjerke hadde heldigvis inne en 311 slik at jeg kunne få se tobacco-skiven en gang til og jeg bestemte meg for at det ikke var noe vits å dvele noe mer over det. 351 ble bestilt og depositum innbetalt. 2 uker senere ringte Bjerke. Paneraien var kommet
Nå har jeg hatt min Panerai 351 i nærmere 2 uker og jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette valget. Titanen får lett små merker, men de plager meg ikke (selv om jeg normalt sett har litt OCD når det gjelder slike ting). Jeg vet også at de få merkene som er lett kan fjernes med en viskelær. De fleste forsvinner også av seg selv ganske raskt (les: oksidering av titan). Skiven er nydelig og forandrer totalt karakter avhengig av lyset. Det er noe jeg liker og som jeg synes gjør klokken mye mer spennende. Gullviserne er prikken over i'en og når lyset treffer de med rett vinkel må man jo bare smile
Jeg begynner å skjønne at man aldri skal være alt for bastant i dette gamet da jeg har jobbet meg gjennom en del klokker for å komme dit jeg er nå, men nå begynner ting å stille seg litt annerledes. Jeg har begynt å gjøre litt mer gjennomtenkte valg rundt kjøp. Ihvertfall rundt akkurat dette kjøpet. Dette kjøpet var en del av "planen". Jeg forsøker meg derfor på å si at dette kanskje muligens kan bli en keeper
En full review av klokken finnes her: http://acwatchblog.com/2014/07/08/review-panerai-pam00351/
Redigert av en moderator:
Som jeg har nevnt før så er ikke Panerai min favoritt, men denne gjør seg. Gulldetaljene er lekre. Tror du gjorde det riktige valget med 351 over 312. Lekker sak!
Takk for det @benbjo
Panerai er nok ikke for alle og jeg skjønte vel egentlig ikke poenget med merket i hele tatt de første 3-4 månedene jeg var her inne, men etterhvert har det snudd seg. Kanskje noen (les: meg) bare er lettere påvirket enn andre
Redigert av en moderator:
Takk for det @benbjo
Panerai er nok ikke for alle og jeg skjønte vel egentlig ikke poenget med merket i hele tatt de første 3-4 månedene jeg var her inne, men etterhvert har det snudd seg. Kanskje noen (les: meg) bare er lettere påvirket enn andre
Hehe, var i samme gate med Rolex i begynnelsen. Tok litt tid før det snudde, men det snudde etterhvert.
PS: Gi lyd fra deg når du finner ut at du er lei av Tissot PR516 GLen din. Angrer fortsatt på at jeg ikke kjøpte den med b&p som lå på ebay en stund tilbake.
Redigert av en moderator:
Redigert av en moderator:
Oss PAM 351'er imellom
Artig lesing! Jeg hadde også selv i flere år sett på ulike modeller med lengselsfullt blikk, og som deg var det 321 som var målet. I vinter var jeg tilfeldigvis innom Lervik, som akkurat hadde fått inn 351'en. En liten stund etter var jeg solgt, og Semasteren var byttet inn Selv om Omega'n til tider savnes, er jeg veldig fornøyd med byttet!
Du får holde meg oppdatert om dine erfaringer underveis
Å finne den perfekte Paneraien har virkelig vært en oppdagelsesreise. Jeg har vært gjennom alle eksisterende modeller og de fleste utgåtte modeller flere ganger i mitt søk etter den perfekte Panerai. 312 var min første Panerai-forelskelse og jeg var lenge overbevist om at det var den jeg kom til å ende opp med, men så fikk jeg låne en 372 av @Minuteman. Det endret perspektivet mitt litt og 372 ble min nye Panerai-grail.
Etterhvert som den første grail-blindheten begynte å legge seg begynte jeg å analysere hva det var som gjorde at 372 var så perfekt. Gullviserne, formene, sandwich dial og enkelhet var kanskje de fire tingene som sto frem som de viktigste faktorene. Jeg begynte også å tenke på hvilken plass Paneraien egentlig skal fylle i boksen min og kom frem til at den egentlig må funke som en all-round-klokke. Noe jeg kan ha på meg både til fest, hverdags, hytta og stranda. En klokke jeg kunne ta på meg uten å tenke så nøye gjennom valget og uten å planlegge hele dagen når jeg tok på meg klokka. Dette førte til at jeg fant to sider med 372'en som ikke passet helt inn;
1. I mitt hode bærer børstet metall riper bedre enn polert metall og 372 har helpolert kasse
2. 372 er kun vanntett til 100m kontra f.eks. 312 som er vanntett til 300m
Her måtte det undersøkes nærmere hva alternativene var og reisen gjennom nåværende og utgåtte Panerai-modeller begynte for alvor. Midt oppi letingen fikk jeg låne en Panerai 176 fra @andres.Titan hadde jeg egentlig ikke noe forhold til fra før annet enn at jeg hadde lest at det lett fikk riper. Etter å ha snakket en del Panerai med @andres viste det jo seg at dette stemte, men det som overrasket meg med denne klokken var hvor lite jeg brydde meg om ripene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men titan bærer på en måte ripene bedre enn stål. De blir på en måte en del av patinaen. Jeg likte også veldig godt den litt mørkere tonen titanen har i fohold til stål og bærekomforten er av en helt annen verden.
Dette førte til at jeg begynte å se nærmere på et par titan-modeller jeg bare hadde bladd raskt forbi tidligere (grunnet at jeg i utgangspunktet hadde sett for meg stål). Et av hovedargumentene jeg etterhvert fikk mot 1950-kassen var at den kanskje ble litt topptung, men kanskje en titan-modell ville endre dette? Letingen begynte og jeg ble ganske tidlig tipset om 351 fra @andres. Det var nemlig hans Panerai-grail. Jo mer jeg så på bilder av den jo mer kom godfølelsen sigende. Gullviserne, tobacco-skiven, 1950-kassen ...
Jeg dro ved flere anledninger innom Bjerke for å prøve diverse Paneraier og plutselig så hadde Bjerke inne en 351. Jeg fikk prøve den på hånden og der satt den. Det var den Paneraien jeg skulle ha! Trodde jeg.. Eller var det kanskje 312? Etterhvert som tiden gikk etter at jeg hadde prøvd klokken forandret skiven farge i hodet mitt. Hvordan var det nå egentlig den så ut igjen? Inn på google og se på bilder. En gang iblandt fant jeg et bilde som gjorde meg sikker i min sak igjen, men takket være en haug med dårlige bilder ble jeg aldri helt sikker.
Så skjedde det noe. Jeg fikk plutselig et uventet bud på Rolexen min og den ble solgt. Det betydde at jeg nå hadde alle pengene jeg trengte for å kjøpe Panerai og vel så det. Jeg ringte Bjerke rett etter jeg hadde fått pengene i hånda, to uker etter jeg hadde prøvd 351 i butikken der, men den var solgt. Hadde de hatt den hadde jeg kjøpt den på dagen, men siden den var solgt var det tilbake til PC-skjermen for å se på flere bilder.
@Nessuno79 gjorde plutselig saken vanskeligere da han plutselig la ut sin 312 til bytte. Jeg hadde ikke noe å bytte mot, men jeg hadde penger. I tillegg til at han la den ut for bytte begynte han også å legge ut på grensen til pornografiske bilder av den her inne og på Instagram. Heldigvis hadde han fått flere interessante bytteforslag og ville ikke komme med en direkte pris til meg. Det gjorde at jeg måtte sammenligne NY 312 mot ny 351. Frem og tilbake, frem og tilbake.
Til slutt hoppet jeg på toget til Oslo og bestemte meg for at jeg ikke skulle gå ut fra Bjerke uten å ha bestilt meg en ny Panerai. Bjerke hadde heldigvis inne en 311 slik at jeg kunne få se tobacco-skiven en gang til og jeg bestemte meg for at det ikke var noe vits å dvele noe mer over det. 351 ble bestilt og depositum innbetalt. 2 uker senere ringte Bjerke. Paneraien var kommet
Nå har jeg hatt min Panerai 351 i nærmere 2 uker og jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette valget. Titanen får lett små merker, men de plager meg ikke (selv om jeg normalt sett har litt OCD når det gjelder slike ting). Jeg vet også at de få merkene som er lett kan fjernes med en viskelær. De fleste forsvinner også av seg selv ganske raskt (les: oksidering av titan). Skiven er nydelig og forandrer totalt karakter avhengig av lyset. Det er noe jeg liker og som jeg synes gjør klokken mye mer spennende. Gullviserne er prikken over i'en og når lyset treffer de med rett vinkel må man jo bare smile
Jeg begynner å skjønne at man aldri skal være alt for bastant i dette gamet da jeg har jobbet meg gjennom en del klokker for å komme dit jeg er nå, men nå begynner ting å stille seg litt annerledes. Jeg har begynt å gjøre litt mer gjennomtenkte valg rundt kjøp. Ihvertfall rundt akkurat dette kjøpet. Dette kjøpet var en del av "planen". Jeg forsøker meg derfor på å si at dette kanskje muligens kan bli en keeper
En full review av klokken finnes her: Review: Panerai PAM00351 | ACWatchBlog
Artig lesing! Jeg hadde også selv i flere år sett på ulike modeller med lengselsfullt blikk, og som deg var det 321 som var målet. I vinter var jeg tilfeldigvis innom Lervik, som akkurat hadde fått inn 351'en. En liten stund etter var jeg solgt, og Semasteren var byttet inn
Selv om Omega'n til tider savnes, er jeg veldig fornøyd med byttet! Du får holde meg oppdatert om dine erfaringer underveis
Redigert av en moderator:
Flott tråd og bilder! Gleder meg til du får en Pepsi og se hva slags bilder du klarer å trylle frem
Takk for det @Hansaeng! Pepsi er forhåpentligvis rett rundt svingen nå
Redigert av en moderator:
Independent - Schaumburg Perpetual MooN Meteorite
Denne klokken kom inn som et resultat av at interessen for independents plutselig begynte å øke. Jeg fikk veldig lyst på noe litt unikt. Noe ikke alle andre har. For å være helt ærlig så begynte jeg å bli litt lei av at "Rolex Submariner" var svaret på alle spørsmål her inne, selv om jeg selvsagt vet at det ofte er humoristisk ment. Forstå meg rett; Rolex er fine klokker det og jeg eier en selv, men det finnes også veldig mye annet spennende der ute
Jeg skal ikke gå veldig mye inn på alle detaljene på denne klokken her. Jeg har skrevet to artikler på bloggen min for de som er interessert:
http://acwatchblog.com/2014/07/11/schaumburg-watches-a-breath-of-fresh-air/
http://acwatchblog.com/2014/10/22/review-schaumburg-perpetual-moon-meteorite/
Det jeg derimot kan si her inne er at denne klokken blir en keeper. Og det sier jeg ikke BARE fordi jeg digger klokken. Det har seg nemlig slik at denne klokken nå har en historie. Jeg irriterte meg litt over et par støvkorn på skiva. Så irriterte jeg meg litt mer over de to støvkornene på skiva. Så irriterte eg med VELDIG over de to støvkornene på skiva. Det hele endte med at jeg hadde en indre diskusjon med meg selv på om jeg skulle gidde å sende klokken tilbake til Tyskland for å få fikset dette eller om jeg bare skulle gjøre det selv. Jeg endte opp med å gjøre det selv.
Når jeg åpnet baklokket mistet jeg en skrue nedi urverket. I utgangspunktet ikke en "big deal" ettersom klokken ikke var trukket opp. Problemet var at jeg oppdaget at det ikke var mulig å ta ut urverket bakfra. Jeg måtte av med bezelen/glasset. Nå satt skruen fast nedi urverket og jeg fikk ikke ut urverket ettersom jeg ikke klarte å få av glasset. I min frustrasjon presterte jeg også å løsne en del i opptrekksmekanismen som gjorde at den sluttet å fungere. Veldig veldig frustrert på meg selv la jeg klokken ifra meg og fortrengte den i noen dager.
Til slutt bestemte jeg meg for å prøve på å ta av bezelen/glasset en gang til ved hjelp av et barberblad. Denne gangen gikk det og jeg fikk til slutt ut urverket. Det hele endte opp med at jeg måtte skru store deler av urverket fra hverandre for å få fikset opptrekksmekanismen og deretter skru det hele sammen igjen med hjertet i halsen. Heldigvis gikk det bra så nå fungerer klokken fint igjen.
Nå har klokken en historie for meg og samtidig vil den være verdt ganske lite for noen andre ettersom jeg har tuklet med den selv. Moralen er: Hvis du vil garantere deg selv en keeper, ødelegg den først og deretter fiks den selv
Denne klokken kom inn som et resultat av at interessen for independents plutselig begynte å øke. Jeg fikk veldig lyst på noe litt unikt. Noe ikke alle andre har. For å være helt ærlig så begynte jeg å bli litt lei av at "Rolex Submariner" var svaret på alle spørsmål her inne, selv om jeg selvsagt vet at det ofte er humoristisk ment. Forstå meg rett; Rolex er fine klokker det og jeg eier en selv, men det finnes også veldig mye annet spennende der ute
Jeg skal ikke gå veldig mye inn på alle detaljene på denne klokken her. Jeg har skrevet to artikler på bloggen min for de som er interessert:
http://acwatchblog.com/2014/07/11/schaumburg-watches-a-breath-of-fresh-air/
http://acwatchblog.com/2014/10/22/review-schaumburg-perpetual-moon-meteorite/
Det jeg derimot kan si her inne er at denne klokken blir en keeper. Og det sier jeg ikke BARE fordi jeg digger klokken. Det har seg nemlig slik at denne klokken nå har en historie. Jeg irriterte meg litt over et par støvkorn på skiva. Så irriterte jeg meg litt mer over de to støvkornene på skiva. Så irriterte eg med VELDIG over de to støvkornene på skiva. Det hele endte med at jeg hadde en indre diskusjon med meg selv på om jeg skulle gidde å sende klokken tilbake til Tyskland for å få fikset dette eller om jeg bare skulle gjøre det selv. Jeg endte opp med å gjøre det selv.
Når jeg åpnet baklokket mistet jeg en skrue nedi urverket. I utgangspunktet ikke en "big deal" ettersom klokken ikke var trukket opp. Problemet var at jeg oppdaget at det ikke var mulig å ta ut urverket bakfra. Jeg måtte av med bezelen/glasset. Nå satt skruen fast nedi urverket og jeg fikk ikke ut urverket ettersom jeg ikke klarte å få av glasset. I min frustrasjon presterte jeg også å løsne en del i opptrekksmekanismen som gjorde at den sluttet å fungere. Veldig veldig frustrert på meg selv la jeg klokken ifra meg og fortrengte den i noen dager.
Til slutt bestemte jeg meg for å prøve på å ta av bezelen/glasset en gang til ved hjelp av et barberblad. Denne gangen gikk det og jeg fikk til slutt ut urverket. Det hele endte opp med at jeg måtte skru store deler av urverket fra hverandre for å få fikset opptrekksmekanismen og deretter skru det hele sammen igjen med hjertet i halsen. Heldigvis gikk det bra så nå fungerer klokken fint igjen.
Nå har klokken en historie for meg og samtidig vil den være verdt ganske lite for noen andre ettersom jeg har tuklet med den selv. Moralen er: Hvis du vil garantere deg selv en keeper, ødelegg den først og deretter fiks den selv
Redigert:
Den nye beateren - Omega Seamaster 2220.80
Denne ble kjøpt litt på impuls retter jeg hadde sendt over betalingen for en annen klokke (Rolex 16710). Jeg hadde tilfeldigvis litt penger til overs på klokkekontoen og da ble denne for fristende til å si nei til.
Jeg har vært inne på tanken på å kjøpe en slik tidligere og har også hatt inne autosøk på denne på både finn.no og ebay. Det er i min mening den perfekte Seamasteren (Hadde kaaanskje vært enda fetere med sverdvisere, men det finnes dessverre ikke). Jeg liker de gamle skivene best, jeg liker den blå bedre enn den sorte, jeg liker co-axial bedre enn ETA, jeg liker den "forbedrede" versjonen av co-axial-verket bedre enn den første og ikke minst liker jeg rød "Seamaster"-skrift bedre enn den hvite.
Blå Seamastere med hvit skrift finnes haugevis av, denne er finnes det noe mindre av. Kanskje å overdrive å kalle den sjelden, men jeg tror etterhvert at den vil bli mer ettertraktet enn standard-versjonen
Denne tar nå rollen som beateren i samlingen min og jeg merker at jeg nå begynner å blir fornøyd med samlingen når det gjelder stålklokker
Flere bilder kommer etterhvert.
Denne ble kjøpt litt på impuls retter jeg hadde sendt over betalingen for en annen klokke (Rolex 16710). Jeg hadde tilfeldigvis litt penger til overs på klokkekontoen og da ble denne for fristende til å si nei til.
Jeg har vært inne på tanken på å kjøpe en slik tidligere og har også hatt inne autosøk på denne på både finn.no og ebay. Det er i min mening den perfekte Seamasteren (Hadde kaaanskje vært enda fetere med sverdvisere, men det finnes dessverre ikke). Jeg liker de gamle skivene best, jeg liker den blå bedre enn den sorte, jeg liker co-axial bedre enn ETA, jeg liker den "forbedrede" versjonen av co-axial-verket bedre enn den første og ikke minst liker jeg rød "Seamaster"-skrift bedre enn den hvite.
Blå Seamastere med hvit skrift finnes haugevis av, denne er finnes det noe mindre av. Kanskje å overdrive å kalle den sjelden, men jeg tror etterhvert at den vil bli mer ettertraktet enn standard-versjonen
Denne tar nå rollen som beateren i samlingen min og jeg merker at jeg nå begynner å blir fornøyd med samlingen når det gjelder stålklokker
Flere bilder kommer etterhvert.