Det er merkelig hvordan ting fungerer i blandt. Jeg tilbragte store deler av forrige uke på vestlandet sammen med familien. I ledige stunder ble det selvfølgelig til at jeg sjekket TS, og siden jeg har vært nysgjerrig på en PAM en stund, begynte jeg for alvor å sikle på en 320 som lå ute.
I løpet av en seks timer lang biltur fra Hordaland til Sogn fikk jeg god tid til å sette sammen min fremtidige samling mentalt. Hvor har jeg vært til nå, hvor er jeg i dag, og hvor vil jeg? Enden på visa ble at jeg lot kjøpet av PAMen bero, til fordel for et ur jeg allerede hadde i samlingen, og da jeg stoppet bilen i Luster følte jeg at jeg hadde et 100% klart bilde av hvordan min horologiske reise skal se ut.
Derfor føler jeg tiden er moden til å presentere min lille samling. Siden den spede begynnelsen i januar i år har det vært mye prøving og noe feiling - men det er jo en del av moroa. Jeg har lært mye, og finner stadig vekk nye ting å glede meg over i en hobby som blander teknikk, følelser og estetikk.
Jeg kommer til å bruke litt tid på dette, så jeg presenterer urene ett og ett. Samlingen deler jeg inn slik:
▪ Klassikeren
▪ Det horologiske alibiet
▪ Beateren
▪ Moroklumpen
▪ Ventepølsen
▪ Birthyear-uret
▪ Pyntegjenstanden
▪ De sinndige
▪ Drikkekameraten
▪ Røkla
Av dagens ur er det bare to stk. jeg er 100% sikker på at jeg kommer til å beholde livet ut. Allikevel føler jeg endelig at jeg har fåt en samling som gir meg ro, og som jeg kommer til å ha glede av i mange år fremover. Jeg nevner først som sist at dette er en nøktern samling i forhold til mye av det andre vi ser her på TS, men håper allikevel at dette vil være interessant for noen.
Så da kan vi like så godt starte med høydepunktet; uret jeg kaller:
Det horologiske alibiet
Min Jaeger LeCoultre Reverso Squadra Hometime ble innkjøpt temmelig raskt (i dag, faktisk!) etter vestlandsturen jeg nevner over. Kjøpet av denne var på en måte prikken over i-en, og det uret jeg følte jeg måtte ha, for å kunne kalle meg tilfreds med status quo.
JLC er jo et merke som er kjent for de fleste med et snev av interesse for klokker, og jeg er nok ikke alene om å ha sittet mange timer på nettet og drømt meg bort i fantastiske kreasjoner herfra.
Det var flere grunner til at valget falt på Reverso. Pris er såklart en viktig faktor. Det kryr ikke av brukte JLC til salgs i Norge, og 25% moms på toppen av ting man finner utenlands gjør det hele mindre interessant. Men hovedgrunnen til at det ble Reverso er at dette er selve signaturmodellen til JLC. Modellen har vært produsert i 82 år, og hvis ikke det kan kalles en klassiker vet ikke jeg.
Jeg har ingen planer om å begynne å spille Polo, så at baksiden er klar, og gir innsyn til verket er bare en fordel i mine øyne. Klokken har Hometime-funksjon, og løser dette elegant. Den andre timeviseren legger seg pent under hovedviseren når man er i sin hjemlige tidssone. Det er ingenting som forteller at man har en GMT-viser her, før man trenger den. Klokken har AM/PM-visning i samme utførelse som datoen. Dette gir en fin balanse i skiven.
Føler også JLC viser stil ved ikke å kludre for mye tekst på skiven. "Jaeger LeCoultre, Automatique og Swiss Made" er innafor (er generelt svært opptatt av rene skiver, og blir stadig vekk like forbauset over behovet mange produsenter har for å legge inn overflødig informasjon på forsiden av klokken (Kremt, Rolex)).
Klokken står på en original JLC-alligatorrem med foldespenne. Dette er kledelig, men jeg ønsker meg en lenke til sommerbruk. Har bare snust litt på nettet, og etter hva jeg kan se er lenken dyr, og ikke spesielt pen. Men det er ikke sikkert det stopper meg: rasjonalitet har lite med denne hobbyen å gjøre.
Klokken klokker inn på 35 x 41 mm, noe som er større enn de klassiske Reversoene, men ikke skremmende stort. Uret er 13 mm tykt. Størrelsen og tykkelsen gjør at dette ikke uten videre kan kalles ett optimalt dressur, men personlig kommer jeg lett til å bruke denne til dress. I den grad man ønsker å gjøre dette til et problem, kan man alltids kjøpe en JLC Master Ultra Thin, så vil man ha en bekymring mindre i livet. Forøvrig er uret vanntett til 50 meter, uten at jeg forventer å spotte noen med en slik på Nebbursvollen friluftsbad av den grunn.
Man trenger ikke være fryktelig dyktig til å lese mellom linjene for å forstå at jeg anser denne klokken som en keeper, og derfor én av de to klokkene i dagens samling som blir med meg livet ut. Jeg definerer dette som min grail. Ikke minst på grunn av at jeg til høsten bikker 38 år. En JLC Grand Reverso er kanskje ikke førstevalget til en mann i 20-årene, men for en sedat familiefar med kontorjobb kan JLC Reverso fint være det eneste skikkelige uret han trenger.
Med dette avsluttes innledningen til min samling. Det går på mange måter bare nedover herfra, men man avslutter ikke julaften selv om man har pakket opp den største Playmo-esken først. Jeg takker for at du har lest så langt, og håper du også vil finne neste innlegg (som kommer i løpet av helgen) interessant.
Neste innlegg: Moroklumpen
I løpet av en seks timer lang biltur fra Hordaland til Sogn fikk jeg god tid til å sette sammen min fremtidige samling mentalt. Hvor har jeg vært til nå, hvor er jeg i dag, og hvor vil jeg? Enden på visa ble at jeg lot kjøpet av PAMen bero, til fordel for et ur jeg allerede hadde i samlingen, og da jeg stoppet bilen i Luster følte jeg at jeg hadde et 100% klart bilde av hvordan min horologiske reise skal se ut.
Derfor føler jeg tiden er moden til å presentere min lille samling. Siden den spede begynnelsen i januar i år har det vært mye prøving og noe feiling - men det er jo en del av moroa. Jeg har lært mye, og finner stadig vekk nye ting å glede meg over i en hobby som blander teknikk, følelser og estetikk.
Jeg kommer til å bruke litt tid på dette, så jeg presenterer urene ett og ett. Samlingen deler jeg inn slik:
▪ Klassikeren
▪ Det horologiske alibiet
▪ Beateren
▪ Moroklumpen
▪ Ventepølsen
▪ Birthyear-uret
▪ Pyntegjenstanden
▪ De sinndige
▪ Drikkekameraten
▪ Røkla
Av dagens ur er det bare to stk. jeg er 100% sikker på at jeg kommer til å beholde livet ut. Allikevel føler jeg endelig at jeg har fåt en samling som gir meg ro, og som jeg kommer til å ha glede av i mange år fremover. Jeg nevner først som sist at dette er en nøktern samling i forhold til mye av det andre vi ser her på TS, men håper allikevel at dette vil være interessant for noen.
Så da kan vi like så godt starte med høydepunktet; uret jeg kaller:
Det horologiske alibiet
Min Jaeger LeCoultre Reverso Squadra Hometime ble innkjøpt temmelig raskt (i dag, faktisk!) etter vestlandsturen jeg nevner over. Kjøpet av denne var på en måte prikken over i-en, og det uret jeg følte jeg måtte ha, for å kunne kalle meg tilfreds med status quo.
JLC er jo et merke som er kjent for de fleste med et snev av interesse for klokker, og jeg er nok ikke alene om å ha sittet mange timer på nettet og drømt meg bort i fantastiske kreasjoner herfra.
Det var flere grunner til at valget falt på Reverso. Pris er såklart en viktig faktor. Det kryr ikke av brukte JLC til salgs i Norge, og 25% moms på toppen av ting man finner utenlands gjør det hele mindre interessant. Men hovedgrunnen til at det ble Reverso er at dette er selve signaturmodellen til JLC. Modellen har vært produsert i 82 år, og hvis ikke det kan kalles en klassiker vet ikke jeg.
Jeg har ingen planer om å begynne å spille Polo, så at baksiden er klar, og gir innsyn til verket er bare en fordel i mine øyne. Klokken har Hometime-funksjon, og løser dette elegant. Den andre timeviseren legger seg pent under hovedviseren når man er i sin hjemlige tidssone. Det er ingenting som forteller at man har en GMT-viser her, før man trenger den. Klokken har AM/PM-visning i samme utførelse som datoen. Dette gir en fin balanse i skiven.
Føler også JLC viser stil ved ikke å kludre for mye tekst på skiven. "Jaeger LeCoultre, Automatique og Swiss Made" er innafor (er generelt svært opptatt av rene skiver, og blir stadig vekk like forbauset over behovet mange produsenter har for å legge inn overflødig informasjon på forsiden av klokken (Kremt, Rolex)).
Klokken står på en original JLC-alligatorrem med foldespenne. Dette er kledelig, men jeg ønsker meg en lenke til sommerbruk. Har bare snust litt på nettet, og etter hva jeg kan se er lenken dyr, og ikke spesielt pen. Men det er ikke sikkert det stopper meg: rasjonalitet har lite med denne hobbyen å gjøre.
Klokken klokker inn på 35 x 41 mm, noe som er større enn de klassiske Reversoene, men ikke skremmende stort. Uret er 13 mm tykt. Størrelsen og tykkelsen gjør at dette ikke uten videre kan kalles ett optimalt dressur, men personlig kommer jeg lett til å bruke denne til dress. I den grad man ønsker å gjøre dette til et problem, kan man alltids kjøpe en JLC Master Ultra Thin, så vil man ha en bekymring mindre i livet. Forøvrig er uret vanntett til 50 meter, uten at jeg forventer å spotte noen med en slik på Nebbursvollen friluftsbad av den grunn.
Man trenger ikke være fryktelig dyktig til å lese mellom linjene for å forstå at jeg anser denne klokken som en keeper, og derfor én av de to klokkene i dagens samling som blir med meg livet ut. Jeg definerer dette som min grail. Ikke minst på grunn av at jeg til høsten bikker 38 år. En JLC Grand Reverso er kanskje ikke førstevalget til en mann i 20-årene, men for en sedat familiefar med kontorjobb kan JLC Reverso fint være det eneste skikkelige uret han trenger.
Med dette avsluttes innledningen til min samling. Det går på mange måter bare nedover herfra, men man avslutter ikke julaften selv om man har pakket opp den største Playmo-esken først. Jeg takker for at du har lest så langt, og håper du også vil finne neste innlegg (som kommer i løpet av helgen) interessant.
Neste innlegg: Moroklumpen
