Braza2013s samling

Medlem
19. jan. 2013
Innlegg
814
Sted
Rælingen
Det er merkelig hvordan ting fungerer i blandt. Jeg tilbragte store deler av forrige uke på vestlandet sammen med familien. I ledige stunder ble det selvfølgelig til at jeg sjekket TS, og siden jeg har vært nysgjerrig på en PAM en stund, begynte jeg for alvor å sikle på en 320 som lå ute.

I løpet av en seks timer lang biltur fra Hordaland til Sogn fikk jeg god tid til å sette sammen min fremtidige samling mentalt. Hvor har jeg vært til nå, hvor er jeg i dag, og hvor vil jeg? Enden på visa ble at jeg lot kjøpet av PAMen bero, til fordel for et ur jeg allerede hadde i samlingen, og da jeg stoppet bilen i Luster følte jeg at jeg hadde et 100% klart bilde av hvordan min horologiske reise skal se ut.

Derfor føler jeg tiden er moden til å presentere min lille samling. Siden den spede begynnelsen i januar i år har det vært mye prøving og noe feiling - men det er jo en del av moroa. Jeg har lært mye, og finner stadig vekk nye ting å glede meg over i en hobby som blander teknikk, følelser og estetikk.

Jeg kommer til å bruke litt tid på dette, så jeg presenterer urene ett og ett. Samlingen deler jeg inn slik:

▪ Klassikeren
▪ Det horologiske alibiet
▪ Beateren
▪ Moroklumpen
▪ Ventepølsen
▪ Birthyear-uret
▪ Pyntegjenstanden
▪ De sinndige
▪ Drikkekameraten
▪ Røkla

Av dagens ur er det bare to stk. jeg er 100% sikker på at jeg kommer til å beholde livet ut. Allikevel føler jeg endelig at jeg har fåt en samling som gir meg ro, og som jeg kommer til å ha glede av i mange år fremover. Jeg nevner først som sist at dette er en nøktern samling i forhold til mye av det andre vi ser her på TS, men håper allikevel at dette vil være interessant for noen.

Så da kan vi like så godt starte med høydepunktet; uret jeg kaller:

Det horologiske alibiet
null_zpsa1245dbf.jpg


Min Jaeger LeCoultre Reverso Squadra Hometime ble innkjøpt temmelig raskt (i dag, faktisk!) etter vestlandsturen jeg nevner over. Kjøpet av denne var på en måte prikken over i-en, og det uret jeg følte jeg måtte ha, for å kunne kalle meg tilfreds med status quo.

JLC er jo et merke som er kjent for de fleste med et snev av interesse for klokker, og jeg er nok ikke alene om å ha sittet mange timer på nettet og drømt meg bort i fantastiske kreasjoner herfra.

Det var flere grunner til at valget falt på Reverso. Pris er såklart en viktig faktor. Det kryr ikke av brukte JLC til salgs i Norge, og 25% moms på toppen av ting man finner utenlands gjør det hele mindre interessant. Men hovedgrunnen til at det ble Reverso er at dette er selve signaturmodellen til JLC. Modellen har vært produsert i 82 år, og hvis ikke det kan kalles en klassiker vet ikke jeg.
null_zps225b057d.jpg


Jeg har ingen planer om å begynne å spille Polo, så at baksiden er klar, og gir innsyn til verket er bare en fordel i mine øyne. Klokken har Hometime-funksjon, og løser dette elegant. Den andre timeviseren legger seg pent under hovedviseren når man er i sin hjemlige tidssone. Det er ingenting som forteller at man har en GMT-viser her, før man trenger den. Klokken har AM/PM-visning i samme utførelse som datoen. Dette gir en fin balanse i skiven.

Føler også JLC viser stil ved ikke å kludre for mye tekst på skiven. "Jaeger LeCoultre, Automatique og Swiss Made" er innafor (er generelt svært opptatt av rene skiver, og blir stadig vekk like forbauset over behovet mange produsenter har for å legge inn overflødig informasjon på forsiden av klokken (Kremt, Rolex)).
null_zpsfdbd43e6.jpg


Klokken står på en original JLC-alligatorrem med foldespenne. Dette er kledelig, men jeg ønsker meg en lenke til sommerbruk. Har bare snust litt på nettet, og etter hva jeg kan se er lenken dyr, og ikke spesielt pen. Men det er ikke sikkert det stopper meg: rasjonalitet har lite med denne hobbyen å gjøre.

Klokken klokker inn på 35 x 41 mm, noe som er større enn de klassiske Reversoene, men ikke skremmende stort. Uret er 13 mm tykt. Størrelsen og tykkelsen gjør at dette ikke uten videre kan kalles ett optimalt dressur, men personlig kommer jeg lett til å bruke denne til dress. I den grad man ønsker å gjøre dette til et problem, kan man alltids kjøpe en JLC Master Ultra Thin, så vil man ha en bekymring mindre i livet. Forøvrig er uret vanntett til 50 meter, uten at jeg forventer å spotte noen med en slik på Nebbursvollen friluftsbad av den grunn.
null_zps4831cb99.jpg


Man trenger ikke være fryktelig dyktig til å lese mellom linjene for å forstå at jeg anser denne klokken som en keeper, og derfor én av de to klokkene i dagens samling som blir med meg livet ut. Jeg definerer dette som min grail. Ikke minst på grunn av at jeg til høsten bikker 38 år. En JLC Grand Reverso er kanskje ikke førstevalget til en mann i 20-årene, men for en sedat familiefar med kontorjobb kan JLC Reverso fint være det eneste skikkelige uret han trenger.

Med dette avsluttes innledningen til min samling. Det går på mange måter bare nedover herfra, men man avslutter ikke julaften selv om man har pakket opp den største Playmo-esken først. Jeg takker for at du har lest så langt, og håper du også vil finne neste innlegg (som kommer i løpet av helgen) interessant.

Neste innlegg: Moroklumpen
 
Den var en veldig hyggelig start på morgenen. Takk for fint innlegg.

Men når jeg hører ordet keeper om en nyinnkjøpt klokke så tenker jeg at vi alle har vært der. Godt mulig du har mer viljestyrke enn oss andre syke ;)
 
Takker for hyggelige tilbakemeldinger!

Men når jeg hører ordet keeper om en nyinnkjøpt klokke så tenker jeg at vi alle har vært der. Godt mulig du har mer viljestyrke enn oss andre syke ;)

Høh, la gå! Dersom det kommer en WTB på akkurat denne til en pris jeg ikke kan si nei til, ryker den. Og man kan heller ikke utelukke at denne med tiden flippes til fordel for en annen Reverso - så jeg medgir at 100% keeper er for tøff i trynet.

Men: at det alltid skal være en Reverso i boksen tør jeg påstå med sikkerhet. Så tar jeg heller risikoen på at jeg en eller annen gang må komme krypende tilbake og si at jeg tok feil:)
 
Takker igjen for hyggelige tilbkameldinger på første innlegg i tråden. Som lovet er turen nå kommet til klokken jeg kaller "Moroklumpen". Navnet er ikke tilfeldig valgt. Dette er en klokke som er stor som en klump, og som jeg alltid blir i godt humør av!

Moroklumpen



Min Helson Shark Diver i bronse er helt feil for meg: 45 mm ser groteskt ut på mitt håndledd, høyden på voksne 18 mm gjør ikke saken bedre. Tung er den også. Men det er også dette som gjør at jeg liker denne klokken så godt: det følelses så absurd å bære et slikt monster på armen at man ikke kan unngå å smile innvendig.

Helson Shark Diver Bronze leveres også i 42 mm, noe som selvfølgelig hadde vært mer riktig for meg, men jeg er temmelig overbevist om at det ikke hadde vært like moro (mindre klump, mindre moro).



Bronse utvikler patina over tid, og dersom man googler "Helson Shark Diver Bronze patina" får man opp en oase av kreative forslag til hvordan man fremskynder aldringsprosessen.

For min egen del kommer jeg til å la aldringen foregå så naturlig som mulig, mest fordi jeg ikke ønsker å måtte fortelle en fremmed på byen at jeg har dyppet en klokke i egg for å få den til å se gammel ut.



Jeg synes designet på klokken er fullkomment. Det er et så gjennomført maritimt preg over designet, at tankene automatisk går til seilskutetiden hver gang du titter ned på armen. Jeg vil ikke bruke ordet elegant, men gjennomført og stilig er det!

Bezelen er grisetung å rotere, og svært langt fra den silkemyke opplevelsen Rolex gir deg. Og det er jo også slik det skal være. Silkemykhet er feminint. Ekte mannfolk tar et grepa tak om bezelen når man skal koke egg.



Baksiden av uret er dekorert med gravering av en dykker omringet av haier. Haiene lar ham åpenbart være i fred. Muligens forstår de at det ikke er mulig å svelge fyren uten å måtte fordøye klokken i tillegg. Jeg kommer ikke til å teste dette neste gang jeg er i Florida, men liker tanken.

Inne i klokken går et ETA 2824-2. Jeg aner ikke hvilken gradering dette verket har, men håper det er den simpleste versjonen - ekte mannfolk tåler avvik på 15 sekunder om dagen. Når det er sagt har jeg ikke målt presisjonen på denne. Grunnet risikoen for senebetennelse blir den ikke brukt mer enn maks to dager etter hverandre, allikevel.

Jeg foretrekker å sette denne på NATO eller Zulu. De medfølgende remmene (skinn og gummi) er tøffe, men med rem synes jeg klokken er ukomfortabel. På NATO er den svært behagelig å bære. Både militærgrønn og sort er veldig stilige kombinasjer på dette uret.



Lumen er ekstrem. En indikasjon på det er at dette er den eneste klokken samboeren min har kommentert. Det skjedde i en biltunnel. Min samboer er et svært oppegående menneske, men av en eller annen grunn har hun en husmorradar som virker å være helt skrudd av. Enda jeg ofte skifter klokke flere ganger om dagen har min interesse for ur gått henne hus forbi, og når selv Moroklumpen ikke blir registrert før den lyser opp bilkupeen, er det fritt frem for far å dyrke denne hobbyen i fred.



Som jeg fortalte i åpningsinnlegget vurderte jeg en PAM, men avstod til fordel for en annen klokke i samlingen. Klokken det var snakk om var Sharkdiveren. Dette virker kanskje rart for noen, da dette i utgangspunktet er veldig forskjellige ur, men rasjonalet er slik:

Jeg ønsker primært en samling med ur fra 42 mm og mindre, og en PAM på under 45 mm føler jeg ikke er interessant. I tillegg ønsker jeg å holde andelen dykkere nede. Skulle jeg hatt en PAM i dag, måtte derfor Sharkdiveren ut, og det er jeg ikke villig til - den er som sagt altfor moro å bruke. Anser allikevel ikke Sharken som en keeper for livet, og på et eller annet tidspunkt blir den nok solgt - men det er lenge til. Dette er en klokke man blir glad i!

Neste: innlegg: Beateren
 
Redigert:
Beateren

Når man begynner å frekventere klokkefora tar det ikke lang tid før man blir oppmerksom på ordet "beater". Så hva gjør en klokke til en beater? Sukk, man kan like godt spørre "hvor rund er en ost"?

Enhver klokkeentusiast har tilsynelatende sin egen definisjon av en beater. Den eneste fellesnevneren synes å være at beateren i samlingen er en klokke hvor du tåler at en liten tur innom tapeten med håndleddet ikke fremkaller akutt angstanfall og flakkende søken etter Cape Cod-flasken.

Men det stopper nok også der. For noen er en Sub en beater, for andre er det en Seiko SKX007, eller en G-Shock. Og det er jo litt herlig, da: At det ikke trenger å være uskrevne regler og komformitet for alt. Dette er tross alt en hobby, og i en hobby skal man slappe av litt.

null_zps4b668741.jpg


I min samling er beateren en Steinhart Ocean Vintage Military. En klokke jeg har sett flere av her på TS.

Steinhart er på mange måter en litt merkelig fabrikant. Rimelige klokker, med en kolleksjon som, skal vi si, inneholder mye man mener å ha sett før?

Dykker-kolleksjonen til Steinhart låner svært mye av Rolex. Du finner en GMT Pepsi. Et ur som er umiskjennelig likt Explorer II. Og en svært nær slektning av Sea Dweller, for å nevne noen. For drøye to tusen fem hundre kroner kan du kjøpe deg en nesten-Rolex uten at du trenger å føle deg som en lus som handler fake - men er disse "hyllestene" ålreit, eller flaut?

Her også er det bare en selv som kan svare på om dette føles riktig eller ikke. For min egen del har jeg veldig lyst på en Rolex GMT Master Pepsi, men har ikke vurdert Steinhart som et alternativ til denne modellen. For meg blir originalen (pris mellom 28k og 34k brukt) for tilgjengelig til at jeg føler meg komfortabel med å velge Steinhart. Altså: 30k er ikke lite penger, men det er ikke mer enn at om man virkelig har lyst på en Rolex Pepsi vil enhver nordmann med fast arbeid ha mulighet til å spare til denne i løpet av et par år. Her blir differansen mellom Steinhart og Rolex så liten at jeg for min del lar være (men for all del: dersom du tenker annerledes skal ikke jeg være den som sier at du tar feil - det var dette med "hvor rund er en ost?", osv).

null_zpsbf998394.jpg


Med Ocean Vintage Military stiller det seg annerledes for meg. For de som ikke vet det er dette en hyllest til en Submariner produsert av Rolex for det britiske forsvaret på tidlig 70-tall. Det ble kun produsert tusen eksemplarer (pluss/minus) av disse, og svært få har overlevd til i dag. Naturligvis gjør dette prisene på bruktmarkedet uoppnåelige for folk flest. Jeg føler at en hyllest-modell er mer på sin plass her, og det hjelper også at Steinhart Ocean Vintage Military står fint på egne ben: dette er en steintøff klokke, til en meget hyggelig pris!

For å ta oss av hyllestbiten først: klokken er svært lik en Rolex Milsub: de samme sverdviserne, no-date, til forveskling lik tekst på skiven, lik bezel, osv. I det store og det hele er hyllestbiten vellykket. Gjør et bildesøk på "Rolex Milsub" på Google, og hvis man blar fort gjennom resultatene vil man ofte ha problemer med å skille Rolex og Steinhart fra hverandre.

To ting er dog litt merkelige: det ene er at det fluoriserende belegget er laget i en falsk patina. Det ser forsåvidt OK ut på bilder, men med klokken på hånden klarer i alle fall ikke jeg å la vær å tenke på at denne "patinaen" fremstår som sterilt strøken og ny. Det andre er at vanntettheten er oppført til 200 meter på skiven og kassen, mens den reelle vanntettheten til uret er 300 meter. Akkurat dét blir å dra det litt for langt: Jeg kan leve med liksompatina, men å labbe rundt med en klokke med bevisst feilinformasjon på skive og kasse føles bare…. sært.

null_zpsaf2c31f6.jpg


Klokken er 42 mm stor, noe som to millimeter større en inspirasjonskilden. Den har antirefleksbestrykning på innsiden av glasset, noe Steinhart overså på sin Ocean Black DLC (som kommer under "røkla" i et senere innlegg) - en klokke jeg sliter med å bruke, siden refleksene gjør det tilnærmet umulig å se hva klokken er - et ikke ubetydelig drawback for et armbåndsur.

Lumen på Vintage Military er god - men ikke så prangende som Helson Shark Diver - min samboer vet derfor ikke at jeg har en Steinhart.

Lenken kan jeg ikke si noe om, da den fortsatt befinner seg i emballasjen med plast og det hele - min Vintage Military har kun vært på NATO, og da helst en brun lærrem. Denne klokken er som skapt for NATO.

Urverket er et ETA 2824-2. Man får altså en velprøvd arbeidshest for lite penger.

null_zps42a6421e.jpg


Kassen er gravert med en naken mann iført Napoleons-hatt, som rir på en sjøhest mens han gjør seg klar til å kaste en trefork. Pent utført, men det er forsåvidt greit at dette befinner seg på baksiden av uret.

Når jeg velger å definere denne klokken som en beater betyr det ikke at jeg utsetter den for alt jeg kan av juling. Jeg tar av meg klokken når jeg hakker is foran min mors garasje om vinteren, og tømmerhogging er noe jeg ser på Discovery Channel. Men dette er en klokke jeg ikke bryr meg om får noen skraper eller merker, og ikke minst: det er en klokke jeg liker å gå med!

null_zps9031efea.jpg


Og det bringer meg litt tilbake til starten av innlegget: hva er en beater? For meg er en beater en klokke med en moderat pris, som man tåler får juling, samtidig som man skal ha lyst til å ha uret på hånden. Jeg tar meg selv i å gripe til Steinharten vel så ofte som andre ur, selv på dager hvor jeg vet jeg ikke skal gjøre noe ekstremt (som å hente i barnehagen, gå ut med søpla osv).

Steinharten er en keeper, som jeg vil anta tar kvelden før meg. Men innen den tid har jeg kanskje råd til en Milsub? Det er lov å drømme.

Takk for at du har lest så langt - du må være veldig interessert i klokker!

I neste innlegg tar vi et skritt opp på den horologiske rangstigen og ser på Birthyear-uret.
 
Råbra innlegg! "Morroklumpen" smertet å lese. Jeg ber deg ta kontakt med meg FØR du evt legger den ut for salg:)
 
Dette er bare så bra - at noen virkelig både tar seg bryet med, og ikke minst, evner å få fram på skjermen sine tanker og beveggrunner til hvorfor man har de urene man har.

Keep it up.......