Holy crap! Det er ti måneder siden sist oppdatering i galleritråden. Akk, ja. Hva kan skje på ti måneder? Ganske mye, egentlig. Av klokkene jeg snakket om i fjor sommer er det nå kun to igjen. Så mye for «det roer seg nå», som jeg så kjekt rundet av med sist. Trøsten får være at jeg ikke er alene i flippebåten…
Skremmende hvordan denne hobbyen suger tak i en, og hvordan et ellers rasjonelt menneske lar seg rive med. Skremmende, og fordømt moro! Men, like greit å starte skriftemålet:
JLC Reverso Squadra gikk ut. Squadraen er nydelig, og er en bølle på armen. Den kombinerer maskulinitet og eleganse slik jeg har til gode å oppleve en klokke, men for meg ble den for stor. Denne gikk derfor ut, og lever, så vidt jeg vet, et lykkelig liv hos et annet TS-medlem. Min forelskelse med JLC Reverso var dog på ingen måte over…
Helson Sharkdiver Bronze 45 mm gikk ut. Denne likte jeg. Veldig. Men også denne ble for stor, og forsvant ut. En dag skal jeg ha en Shark Diver i bronse igjen, men da i en mindre størrelse.
Rolex Explorer 16570 Polar gikk ut for å finansiere et annet ur. Et bytte jeg er komfortabel med.
Omega Speedmaster Reduced er ute. Savner denne ganske ofte, egentlig. Nydelig klokke, men for å være ærlig blir det å ha en Reduced litt som å eie en campingvogn: man har egentlig lyst på hytte (les: Speedmaster Pro).
Alle mine tre Sinn-klokker er ute. Sinn står meg nært, og jeg savner min 656 sårt. Men min klokkeboks skal alltid inneholde minst én Sinn, og jeg er en mann av mitt ord.
Siden sist har jeg hatt følgende ur i boksen, som nå er ute:
- Rodina 005 et sterkt Nomos-inspirert (for å si det mildt) ur, som ble kjøpt for å teste Bauhaus-stilen. Ga helt klart mersmak, og Nomos er grisekuult, men er usikker på hvor mye armtid en eventuell fremtidig Nomos vil få. Klokken ble solgt til en kamerat på et julebord.
- Seiko SARB003. Alle liker Seiko, og SARB-serien gir virkelig valuta for pengene. Allikevel lett å la denne gå til en kollega. Salget ble verdt det, når denne nøkterne, svært lite materialistiske fyren tok meg til side på en firmafest og spontant utbrøt: «jeg elsker denne klokken».
- Omega DeVille Hour Vision. Flott klokke, som jeg nok kunne beholdt, men for meg ble denne for stor for dress, og for pen for hverdagsbruk. Dessuten visste jeg godt hvilken klokke jeg egentlig ville skulle ha dressklokkestatus i boksen. Ut med den.
- Rolex Submariner 16610. Klassisk Rolex Submariner, og en killer-look på NATO. Forsvant imidlertid til fordel for en klokke jeg elsker over alle klokker i boksen. Igjen: mer om dette senere.
- Rolex Explorer 14270. Hvordan kunne jeg? For et ur. Savner denne hver dag…
- Rolex Explorer 214270. Det var lettere å selge denne. For de fleste er det ikke et problem, men jeg kan ikke noe for det: denne klokken har for korte visere.
- Rolex Datejust 1603. Alle bør ha en klassisk Datejust i samlingen. Min ble kun solgt, siden jeg skal arve en av min far med tiden. Ville ikke vanne ut betydningen av å arve en Rolex, så denne forsvant. Kall det gubbeklokke så mye du vil, men dette er klassisk Rolex.
- Breitling Aerospace. Med unntak av dårlig vanntetthet er dette den perfekte beater: lav profil, titan, quartz, en haug med nyttige funksjoner (GMT, timer). Men kuul dog den er, er den quartz. Det ble salg her.
- Seiko Coctail Time, Seiko Helmet og Seiko 40 mm diver fra 80-tallet. Disse røyk ut på én dag. Fine klokker, men boksen inneholdt en Seiko fra før, og dersom det skal flere i boksen må det bli en GS.
De som overlevde:
Rolex 116610 lever videre i boksen. Naturligvis, siden denne ikke er min, men femåringen sin. Ja, de eldre Subene er mer elegante, og keramisk bezel blir blingy for en toolwatch, men du verden for en byggekvalitet dette er. Jeg er glad for å kunne overrekke guttungen en klokke som ligger skyhøyt over eldre Rolex i soliditet, og ikke minst er jeg glad for at han får en klokke med et design som var oppdatert rundt den tiden han ble født. Men for min egen del liker jeg de eldre Subbene best. Men for all del: dette er en kuul klokke!
Zenith El Primero 01-0210-415. Denne får lite armtid, mye grunnet de korte lugsene, som gjør at klokken virker liten. Men hver gang jeg vurderer å selge den tar jeg den på armen, og ser den vakreste klokkeskiven jeg noensinne har sett. Jeg mener det: dette er perfekt: proposjoner, crisphet, uthevede indikatorer, den lysegrå fargen. Perfeksjon. Dessuten er det en El Primero. Det betyr mye.
De nye:
Da ser vi på hva som er nytt, og det er en del. Siden sist har det kommet inn åtte nye klokker i en boks som nå teller elleve ur. Dette er litt flere ur enn jeg «trenger», så jeg har stadige mentale kamper med meg selv om hvilke som skal ut. Problemet er at jeg liker de alle sammen! Så, i tilfeldig rekkefølge presenterer jeg derfor Braza2013s nåværende samling:
Omega Seamaster Aqua Terra «Skyfall»
Kjøpt ny fra Lervik Ur i januar i år. Omegas James Bond-kobling gjør lite for meg. Finner det stusselig at de kjører så hardt på, all den tid bøkene, og Sean Connery (fortsatt den ekte James Bond) frontet Rolex. Lillebrorkompleks? Allikevel er Omega et merke jeg liker, og det er en vintage-katalog der som virkelig gir vann i munnen. Forstår at Omega ønsker å rykke opp en divisjon og gå Rolex i strupen, og det tror jeg godt de kan - dersom de kutter ned på antall modeller, og tør å si farvel til quartz. Vi får se.
Uansett fanget Aqua Terra for alvor min oppmerksomhet i fjor, og spesielt den blå modellen. At dette uret ble brukt i en James Bond-film så jeg først senere, og det skader selvfølgelig ikke, selv om det heller ikke betyr noe fra eller til. For denne klokken står flott på egne ben. Designmessig legger den seg mellom Rolex Datejust og Rolex Explorer. Størrelsen (38.5 mm) er perfekt for mine håndledd, og uthevede markører, logo og den sylskarpe slipen på visere og kasse oser kvalitet. Innsyn til verket er en bonus, og lenken er solid. Av minuser må man nevne mangelen på mirkojustering av lenke, samt at klokken er tykk. Omega får mye skryt for 8500-verket, men det er ikke til å komme bort fra at det gir høye klokker. Uansett: en stilig klokke, som får masse - virkelig masse - armtid.
Rolex GMT Master 16750 «Pepsi»
En klassiker. Jeg elsker GMT-komplikasjon. Som stor tilhenger av amerikanske idrett er det alltid greit å se hva klokken er på østkysten med et øyekast. Pepsi-bezel er bare moro, og den slanke kassen gjør dette til en mye mer elegant klokke enn Submariner. Hører også med at dette er den første Rolex-klokken jeg ble oppmerksom på. Min far jobbet i flybransjen, og som liten gutt så jeg stadig reklamene for Rolex GMT Pepsi i Braathens-bladene min far tok med hjem fra jobben. Byttet min Explorer II Polar mot denne.
Min GMT Pepsi har dessverre en re-lumet GMT-viser i grønn luminova som trekker ned inntrykket. Vurderer en re-lume som i det minste fjerner den stygge grønnfargen, eventuelt å fjerne lumen på denne viseren totalt. Alternativt selges denne til fordel for finansiering av en Batman, som nok er den moderne Rolex-modellen som tiltrekker meg mest. Vi får se. Uansett er Rolex GMT Master en obligatorisk klokke i min boks, og jeg tør love at jeg aldri vil være foruten.
Seiko Orange Monster
Da jeg kom inn på TS forstod jeg ikke greia med Seiko Monster. Virkelig ikke. På bilder fremstod den som stygg, klumpete og skrikende. Det hindret meg dog ikke å bestille en, for hva er en bærumstier fra eller til i denne hobbyen? Vel, det tok meg 30 sekunder å se poenget da jeg fikk den på armen. Kjempeartig klokke! Byggekvaliteten er enorm, med tanke på prisen. Friskheten i fargen, følelsen på armen, den sommerlige look’en - alt stemmer! Lenken har jeg aldri testet - dette er en NATO-klokke, og jeg smiler hver gang jeg tar den på. En herlig beater!
The Navitimers
Ja, «the Navitimers» i flertall. Breitling får for lite kjærlighet på sonen. Et uavhnegig merke, som går sine egne veier. Det er mye oversize og bling med Breitling, men jammen har de en vintage-historie som mange ville misunne dem, og jammen lager de mye kuult i dag også.
Som flyinteressert var Navitimer et naturlig valg når jeg ønsket Breitling-representasjon i boksen. Kjøpte først en Navitimer 1806, som hadde sett bedre dager. Full service hos Urmaker Sutterud, og en lett re-lume av viserne gjorde underverker. Dette 49 mm monsteret er den eneste klokken jeg får kommentarer på, og da utelukkende positive. Klokken er fra 1969, og sin store størrelse til tross: den bærer pent på armen. Det er moro med toolwatches som faktisk er fra den tiden hvor menn var menn, og kvinner var til for menn… øh… jeg mener: da klokker var laget for en oppgave, og ikke som et smykke. Dette er en no-nonsense-sak som er ment til å gjøre en jobb.
Senere røk jeg på en Navitimer 01, som jeg i fornuftens tegn har lagt ut for salg. Når det er sagt håper jeg ingen biter. Navitimer 01 er en usedvanlig flott klokke. Finishen er upåklagelig. Kvalitetsfølelsen er topp, og historien kan ingen ta fra den. I en perfekt verden beholder jeg begge, men av de to, er det 1806 jeg foretrekker.
SevenFriday
Høh. Denne ble kjøpt spontant på en lørdag hos Urmaker Jacobsen. Vet ikke helt hva jeg føler for denne. Klokken er grisekuul, men armtid er det dårlig med. Liker hele steampunk-konseptet, og det er mange artige detaljer her, men en klokke hvor det er vanskelig å lese tiden? Jeg har mine tvil om denne blir værende, men moro er den!
JLC Reverso GT
Navet i samlingen. Klokken som aldri skal selges. Klokken som jeg griper etter dersom det blir brann. Kan jeg si det tydeligere? Jeg byttet Rolex 16610 mot denne, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. For meg er JLC Reverso den perfekte klokke, og da Squadra ble for stort, var jeg sjeleglad når jeg kunne plukke opp denne i stedet.
Proposjonene er perfekte. Klokken er liten, tynn og elegant. Den gjør seg definitivt best til langermet skjorte og mørk dress, så armtiden begrenser seg til når det skal se pent ut - men du verden: dette er hva horologi handler om for meg. Ingen annen klokke gir meg den samme følelsen når jeg tar den på armen. Ingen annen klokke gir meg en følelse av å være velkledd som denne. JLC Reverso er rett og slett god smak. Jeg kan godt gå i en dress fra Dressmann, men jeg har nypussede sko, og JLC Reverso. Win.
Sinn 356.
Som nevnt: Sinn er et merke jeg virkelig har sansen for. Fornuftige priser, masse spennende teknologi og et eget designuttrykk. Da alle mine tre Sinn-klokker forsvant følte jeg meg naken - helt til jeg besøkte min far på Nøtterøy som plutselig tok frem en støvete boks med gamle klokker: "du er kanskje interessert i noe her?" Blant masse quartz-ræl fra 80- og 90-tallet dukket plutselig en Sinn 356 opp. "Åh, den? Vil du ha
den?" Er paven katolikk? Sinn 356 har vært i Sinn-katalogen i en årrekke, og er en rimelig priset flieger, som med sine drøye 38 mm pakker mye punch i en liten pakke. Knallfin klokke som virkelig kommer til sin rett på NATO eller en sliten lærrem. En keeper!
Vintage Omega
Ligger også til salgs, og kan godt forsvinne, men jeg liker klokken. Kombinerer gjerne denne med armbånd, og en røff NATO, og stilbruddet med vintage dressklokke og moderne wannabe-raddis-look (eller skal vi si hipster?) fungerer av og til. Er noe likegyldig til om denne blir, eller ikke. Kuul nok til å brukes 20 ganger i året, men vil nok ikke bli savnet om den blir solgt.
Og det var det. Braza2013s nåværende samling. Veien videre? Aner ikke. Jeg er ganske komfortabel med det jeg vil kalle «navene» i samlingen (GMT Master, Breitling Navitimer, Rolex Sub, JLC Reverso og Omega Aqua Terra) og har ikke stort behov for å bytte ut så mye lenger. Men det er klart: jeg savner Rolex Explorer I, er nysgjerrig på Milgauss og har lyst på Rolex i gull, så man vet aldri, men når alt kommer til alt er det viktig å kose seg med det man har. Og det gjør jeg. Virkelig.
Så får vi se hva jeg skriver neste år, når denne tråden oppdateres igjen…