Braza2013s samling

Dette innlegget skal handle om "røkla". Altså klokkene som av diverse årsaker ble kjøpt, men som ikke fikk være med videre. Jeg skriver litt om hvert enkelt ur, og går til slutt gjennom noen av de erfaringene jeg har gjort meg som nybegynner i faget.

Før jeg skriver noe som helst vil jeg presisere at jeg på ingen måte ønsker å fornærme noen når jeg velger å samle urene under i den svakt nedlatende kategorien "røkla". Det er fine ur her, de passet bare ikke inn hos meg. På samme måte som mange av urene jeg har valgt å beholde i boksen, ikke faller i smak hos andre. Slik er denne hobbyen, og mangfoldet er noe av det som gjør det hele interessant.

Det første uret jeg skal skrive om er Hamilton Khaki King. Et forholdsvis rimelig ur, handlet hos Creation Watches, en kjent forhandler for de fleste her på TS. Egentlig et pent ur: Ren og pen skive, day/date-visning, 40 mm og glassbaklokk. Ganske elegant utført egentlig, men uret traff meg aldri, og er nå solgt.



Etterhvert som man har prøvd noen ur på armen merker man bare om noe treffer eller ikke, og akkurat denne klokkemodellen hadde vært like uinteressant for meg, selv om det stod Patek Philippe på skiven. Det er rart med det, men jeg var på Tidemann i dag, og tittet på Glashütte, Frederique Constant og Breguet. Svært flotte saker fra alle tre, men det var ingenting der jeg hadde lyst til å prøve, og den samme følelsen fikk jeg etter å ha testet denne Hamilton-modellen på armen. Det traff bare ikke.

Moralen? Prøv før du kjøper. Såfremt det ikke er snakk om Rolex eller JLC. Da er det tut og kjør. Uansett. Nesten.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Steinhart Ocean Black DLC er nestemann ut. En av mange Submariner-kloner fra denne kanten. Kjøpte denne brukt på KS for en rimelig penge, siden man aldri kan få nok beatere. Men det kan man jo. Fra før av har jeg Steinhart Milsub-klonen, som er omtalt tidligere i tråden, og min sedate livsstil gjør ordet "beater" høyst veiledende i så måte. De gangene jeg følte for å dra frem beateren ble Milsuben valgt, siden den er et vesentlig morsommere ur. Steinhart Ocean Black DLC ble derfor fort det sorte fåret i samlingen.



Uansett om klokken var rimelig eller ikke, er det ikke noe spesielt smart å handle et ur som ikke har en tjangs til å bli brukt. Med fire/fem dykkere tilstede i samlingen fra før var dette mitt kanskje aller minst intelligente kjøp. Klokken ligger nå ute til salg, og dersom en der ute mangler en beater vil man kunne gjøre værre kjøp enn dette. Alt er relativt, altså.

Moralen? Tenk før du handler: det er forskjell på samling og akkumulering.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi fortsetter med Steinhart. Det er lite jeg liker bedre enn å koble av en fredag kveld på kjøkkenet med en laptop og et par glass whisky. Gamle krigsfilmer på Netflix, kanskje noen klassiske klipp fra fotball-VM på Youtube, og en og annen musikkvideo fra 90-tallet man plutselig kommer på i farten - det er total avkobling, og billig moro. Men så var det dette med netthandel og alkohol…

En av disse fredagskveldene ble jeg sittende å lese TS, og surfe frem og tilbake på klokkeprodusenter. Etter å ha klikket meg gjennom det meste av Steinharts kolleksjon snublet jeg over en limited edition flieger, som ble produsert i anledning Jagdgeschwader 74s 50-års jubileum. Wow! 50 år. Så fett! Men hva er JG74? Som historieinteressert kunne dette vært noe dersom dette var Adolf Gallands gamle skvadron. Eller kanskje Erich Hartmann. Eller Hans-Joachim Marseille? Men nei. JG74 var Werner Mölders gamle skvadron. Ikke helt ueffent, men siden skvadronen ikke lenger fikk lov til å kalle seg "Mölders" etter 1998 ble det hele ganske tynt. JG74 er derfor kun interessant for de som selv har vært en del av den, og selv om jeg har gjort mye rart har jeg aldri hatt en fot innenfor det tyske flyvåpenet.

Så jeg kjøpte klokken.



Dagen etter våknet jeg, og visste umiddelbart at jeg hadde gjort en tabbe. Dette var da virkelig ikke et ur jeg var interessert i? Jeg synes fliegere er fine, og denne klokken kunne vært kjempefin uten JG74-logoen på skiven, men jeg visste at dette ikke var et ur jeg kom til å bruke. Enda merkeligere er det kanskje at jeg ikke tok kontakt med Steinhart og fortalte at jeg hadde gjort en tabbe. Jeg hadde ingenting å tape på det, men fikk meg ikke til å innrømme at jeg hadde dumme meg ut, og etter noen uker dumpet klokken ned i posten. Jeg trenger en psykolog.

Klokken er nå solgt med et blodig tap, men den har heldigvis fått et bedre hjem enn jeg kunne gi den.

Moralen? Kjøp ikke klokker når man har drukket. Det kan vente til dagen etterpå. Mulig alle andre enn meg vet dette, men dersom du er like fjernstyrt som meg er du nå advart.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Seiko SKX009. Ett av mine første kjøp. Ikke et vondt ord om denne. Samme klokke som SKX007, men med Pepsi-bezel. Til prisen er det mye for pengene: inhouse-verk, 200 meters vanntetthet, verdens tøffeste gummirem (jeg mener det - du trenger en motorsag for å få av jævelen) og en stilren skive. Totalpakken skriker toolwatch!



I dag blir den ikke brukt. Ikke fordi det er noe galt med den, jeg har bare for mange klokker som trenger armtid, og Seikoen har gjort jobben sin. Den var med på å introdusere meg til klokkesamling, og den var tappert med på ekstreme opplevelser på Hoppeloppeland. Takk for følget. Min nabo Thomas blir din nye eier over sommeren.

Moralen? Kjøp Seiko.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dette oppsummerer Røkla. En samling klokker, som var verd forsøket, men som ikke ble med i lengden. Når det er sagt: @runes nevner over her at jeg "selger nesten alt du har om dagen". Det kan virke sånn, men noe er det da igjen:)

Jeg har gjort noen omrokkeringer i boksen, og fjerner en del, og tar inn noe nytt. Det blir derfor et innlegg til om en stund. Der tar jeg for meg det siste uret i røkla. Et noe spesielt tilfelle, siden dette uret ble til to. Og i tillegg vil jeg skrive litt om urene som har forsvunnet, og som er på vei ut. Det blir en slags avslutning for denne gang, siden kjøp/salg-biten roer seg etter dette, men jeg tør ikke lenger si at jeg er 100% sikker på hvordan boksen skal se ut. Er det noe jeg har lært meg i denne hobbyen er at det alltid vil bli endringer.
 
Redigert av en moderator:
Da er vi kommet til veis ende for denne gang. Tenke seg til at jeg startet denne tråden med å si at jeg visste med 100% sikkerhet hvilken vei klokkesamlingen min skulle ta. Snakk om å ta feil!

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg hadde én klokke til som jeg kategoriserte under "røkla", og at denne var spesiell, siden den ble til to. Klokken det er snakk om er en Omega Seamaster GMT 2538.20, også kjent som "Great White".



Denne dukket plutselig opp på KS, og jeg hev meg over den. Ikke fordi jeg hadde lyst på en Omega GMT med hvit skive, men fordi jeg hadde lyst på en Rolex Explorer II med hvit skive. Huh? Logikken virket der og da enkel: denne Omegaen er av utseende svært lik, og kostet halve prisen av en brukt Explorer II. Ved å kjøpe denne ville lysten på en Explorer II forsvinne, og jeg ville leve lykkelig alle mine dager. Etter å ha hatt klokken på armen i en halv time innså jeg at dette resonnementet holdt mindre vann enn skottene til Titanic.

Ikke noe vondt om Omega Seamaster GMT. Det er en flott klokke, men en Explorer II er det ikke. Hver gang jeg hadde den på armen slo det meg at kjøpet av denne kun hadde gjort veien til det jeg virkelig hadde lyst på lenger.

Når det da dukket opp en Explorer II til salgs hoppet jeg i det. Ivvrig, som en unge på julaften dro jeg på jobb 07:00, og ventet på ekspress over natt-pakken, som kom 07:15. Jeg rev opp papiret, satte klokken på hånden, og fikk endelig fred - mitt altoppslukende i-landsmareritt var endelig over.



Men hva nå med min Seamaster? Denne ble lagt ut på FSOT, og kun et par dager senere var byttehandelen gjort. Semasteren ble byttet i en Datejust 1603 fra 1971, og gjett hva? Denne satt som et skudd den også, og sakte men sikkert ség det innover meg at jeg var blitt en Rolex-fanboy. Det er ingen vei tilbake, og merker jeg tidligere siklet på, som Glasshütte, IWC, Panerai og AP er i dag helt uinteressante.



Rolex, med sin konservatisme, sitt gjennomførte uttrykk og historie har en appell som bare suger meg inn, og det er umulig å unnslippe.

I dag er det faktisk Datejusten som får mest armtid. Størrelsen og proposjonene på denne klokken er perfekt, og den er på mange måter klokken jeg føler er mest "meg".



Så hva skjedde til slutt med klokkeboksen min?

Vel, slik det ser ut nå er det følgende ur som blir værende:

Sinn 857 UTC: beateren i samlingen. Den er tøff og robust, og skiller seg ut fra de fleste andre klokker der ute. Litt stor for mine håndledd, og på et eller annet tidspunkt forsvinner den, men det blir noen år til.

Helson Sharkdiver: moroklumpen er sommerklokken min. Den er med på ferier, og er på armen når været er varmt. En keeper.

Zenith El Primero: la denne ut for salg, for å være rasjonell. Det tok meg et par dager å innse at dette var en tabbe. Klokken er nå hos Tidemann for service. Et fantasisk ur, som blir værende i samlingen.

JLC Reverso: min grail. Så klassisk og velpropsjonert som et ur kan bli. Som så mange andre har jeg ikke sansen for firkantede klokker, men JLC Reverso er unntaket. Prøv en på armen - dette er ikke en "firkantet klokke", det er en JLC Reverso - det er forskjell på dét.

Rolex Datejust, Sub og Explorer II: Jeg selger ikke Rolex, jeg kjøper de.

Klokkene over er altså det som er igjen av min samlingen fra jeg startet tråden. De andre er enten ute, eller på vei ut. Så hva har jeg lært?

Vel, jeg startet som en nybegynner i faget, og er fortsatt definitivt i læretiden. Hadde jeg kunne gått tilbake og startet på nytt, er det mye som hadde vært gjort annerledes, samtidig som jeg ikke ville vært mine feil foruten - det er tross alt feil man lærer mest av. Mine tips til nybegynnere blir derfor:

- Kjøp kvalitet fremfor kvantitet. To flotte klokker, som du virkelig har lyst på gir deg mer glede enn fem som ikke taler til deg.

- Kjøp brukt, dersom du ikke er sikker på at du handler en keeper. Jeg kjøpte min Sinn U1 og et par Steinharter nye. Disse er nå solgt. Det ble blodig.

- Prøv klokken før du kjøper, hvis mulig. Min Datejust på 36 mm, bærer større enn min (nå solgte) Sinn 656 på 38,5 mm. Proposjonene har vel så mye å si for hvordan en klokke ser ut på armen, som kassestørrelsen.

Tipsene over er kanskje selvfølgelige for de fleste, men det er lett å hypnotisere seg selv når man sitter der og drømmer seg bort i alt som finnes der ute.

Så hvor går veien videre for meg? Vel, det roer seg nå. Det er blitt brukt altfor mye på penger på dette, og det er ingenting som haster. På ønskelisten står det nå kun Rolex. GMT, Daytona og Day-Date topper listen. Om det blir vintage eller nytt får tiden vise. Det er jo fordelen med Rolex: klokkene er tidlløse, og går aldri av moten.

Jeg runder av denne gangen med å takke alle som har fulgt tråden så langt. Takker spesielt for alle hyggelige kommentarer underveis. TS er et flott sted å være, og jeg tror aldri jeg har vært på et forum med en hyggeligere tone enn dette. Herlig miljø!

Det kommer flere oppdateringer i tråden, men jeg håper det tar en stund til før jeg introduserer et nytt ur. Men 100% sikker har jeg sluttet å være. For lengst.
 
Kjempebra innlegg, det har virkelig vært kjekt å lese igjennom denne tråden din, og dette var en fin "finale" for denne gang. Helt enig med boenna_69, du har endt opp med en utrolig fin og variert samling!

Gleder meg til fortsettelsen, når den kommer. :)
 
Denne tråden har på mystisk vis gått meg forbi - til nå. Det ble en flott stund en søndag morgen.
 
Ja hva kan man si som ikke er allerede sagt. En rasende festlig tråd med mye humor, flotte klokker og reflekterte tanker om mangt og meget. Takk for en hyggelig morgenstund med kaffe og interessant lesning! :)
 
Denne tråden har gått meg helt hus forbi! Herlig skrevet! :D

Spennende å følge tankene du gjør om hver klokke og hvert kjøp. Passet perfekt når jeg sitter på jobb og egentlig har alt for mye å gjøre. :p
 
Fantastisk tråd! Dumt at jeg fant den mens jeg var på jobben, for nå ligger jeg en god time bak skjema :)
 
Velskrevet, morsom og informativ tråd, som definitivt fortjener å bli lest!
@braza2013 kan faktisk norsk og vet hvordan det skal brukes.
Mistenker at det er behov for flere kapitler snart også; kjenner lusa på gangen...
 
Redigert av en moderator:
Velskrevet, morsom og informativ tråd, som definitivt fortjener å bli lest!

Mistenker at det er behov for flere kapitler snart også; kjenner lusa på gangen...

Takk for det:)

Det stemmer at det er på tide med en oppdatering, og den er ikke langt unna. Mye har skjedd siden august i fjor: evige keepere er ute, noe har kommet og gått, og nye keepere er i samlingen. Må bare spisse blyanten, så kommer det mer.
 
Holy crap! Det er ti måneder siden sist oppdatering i galleritråden. Akk, ja. Hva kan skje på ti måneder? Ganske mye, egentlig. Av klokkene jeg snakket om i fjor sommer er det nå kun to igjen. Så mye for «det roer seg nå», som jeg så kjekt rundet av med sist. Trøsten får være at jeg ikke er alene i flippebåten…

Skremmende hvordan denne hobbyen suger tak i en, og hvordan et ellers rasjonelt menneske lar seg rive med. Skremmende, og fordømt moro! Men, like greit å starte skriftemålet:

JLC Reverso Squadra gikk ut. Squadraen er nydelig, og er en bølle på armen. Den kombinerer maskulinitet og eleganse slik jeg har til gode å oppleve en klokke, men for meg ble den for stor. Denne gikk derfor ut, og lever, så vidt jeg vet, et lykkelig liv hos et annet TS-medlem. Min forelskelse med JLC Reverso var dog på ingen måte over…

709DAE52-8375-40A1-9C1A-C2F4DCBA6682_zpsa5equwyq.jpg


Helson Sharkdiver Bronze 45 mm gikk ut. Denne likte jeg. Veldig. Men også denne ble for stor, og forsvant ut. En dag skal jeg ha en Shark Diver i bronse igjen, men da i en mindre størrelse.

CEAD73C7-EB45-4F56-A1AA-6C159DF53F6D_zpss7gcu7ae.jpg


Rolex Explorer 16570 Polar gikk ut for å finansiere et annet ur. Et bytte jeg er komfortabel med.

31E9B169-61AB-4C95-BDD0-6695F2933CE3_zpsd57bkweu.jpg


Omega Speedmaster Reduced er ute. Savner denne ganske ofte, egentlig. Nydelig klokke, men for å være ærlig blir det å ha en Reduced litt som å eie en campingvogn: man har egentlig lyst på hytte (les: Speedmaster Pro).

null_zpsb3d69a08.jpg


Alle mine tre Sinn-klokker er ute. Sinn står meg nært, og jeg savner min 656 sårt. Men min klokkeboks skal alltid inneholde minst én Sinn, og jeg er en mann av mitt ord.

null_zps6f62f937.jpg


Siden sist har jeg hatt følgende ur i boksen, som nå er ute:
- Rodina 005 et sterkt Nomos-inspirert (for å si det mildt) ur, som ble kjøpt for å teste Bauhaus-stilen. Ga helt klart mersmak, og Nomos er grisekuult, men er usikker på hvor mye armtid en eventuell fremtidig Nomos vil få. Klokken ble solgt til en kamerat på et julebord.

- Seiko SARB003. Alle liker Seiko, og SARB-serien gir virkelig valuta for pengene. Allikevel lett å la denne gå til en kollega. Salget ble verdt det, når denne nøkterne, svært lite materialistiske fyren tok meg til side på en firmafest og spontant utbrøt: «jeg elsker denne klokken».

190CFC55-B807-499A-B47A-8EF04A527ECA_zpsuitkbjgd.jpg


- Omega DeVille Hour Vision. Flott klokke, som jeg nok kunne beholdt, men for meg ble denne for stor for dress, og for pen for hverdagsbruk. Dessuten visste jeg godt hvilken klokke jeg egentlig ville skulle ha dressklokkestatus i boksen. Ut med den.

9BA97CCA-FE50-499B-B7A9-535AC6D5D97E_zpsq1kh1bvm.jpg


- Rolex Submariner 16610. Klassisk Rolex Submariner, og en killer-look på NATO. Forsvant imidlertid til fordel for en klokke jeg elsker over alle klokker i boksen. Igjen: mer om dette senere.

BF725425-AC9C-4134-A2FD-9C47A846F07B_zpsovjkb9gi.jpg


- Rolex Explorer 14270. Hvordan kunne jeg? For et ur. Savner denne hver dag…

null_zps8aeccc80.jpg


- Rolex Explorer 214270. Det var lettere å selge denne. For de fleste er det ikke et problem, men jeg kan ikke noe for det: denne klokken har for korte visere.

null_zps6c415166.jpg


- Rolex Datejust 1603. Alle bør ha en klassisk Datejust i samlingen. Min ble kun solgt, siden jeg skal arve en av min far med tiden. Ville ikke vanne ut betydningen av å arve en Rolex, så denne forsvant. Kall det gubbeklokke så mye du vil, men dette er klassisk Rolex.

null_zps257c0154.jpg


- Breitling Aerospace. Med unntak av dårlig vanntetthet er dette den perfekte beater: lav profil, titan, quartz, en haug med nyttige funksjoner (GMT, timer). Men kuul dog den er, er den quartz. Det ble salg her.

9160EBAF-00BC-4BA0-8497-6C937DBC324E_zps39v93xrt.jpg


- Seiko Coctail Time, Seiko Helmet og Seiko 40 mm diver fra 80-tallet. Disse røyk ut på én dag. Fine klokker, men boksen inneholdt en Seiko fra før, og dersom det skal flere i boksen må det bli en GS.

De som overlevde:
Rolex 116610 lever videre i boksen. Naturligvis, siden denne ikke er min, men femåringen sin. Ja, de eldre Subene er mer elegante, og keramisk bezel blir blingy for en toolwatch, men du verden for en byggekvalitet dette er. Jeg er glad for å kunne overrekke guttungen en klokke som ligger skyhøyt over eldre Rolex i soliditet, og ikke minst er jeg glad for at han får en klokke med et design som var oppdatert rundt den tiden han ble født. Men for min egen del liker jeg de eldre Subbene best. Men for all del: dette er en kuul klokke!

null_zpse60a1ef1.jpg


Zenith El Primero 01-0210-415. Denne får lite armtid, mye grunnet de korte lugsene, som gjør at klokken virker liten. Men hver gang jeg vurderer å selge den tar jeg den på armen, og ser den vakreste klokkeskiven jeg noensinne har sett. Jeg mener det: dette er perfekt: proposjoner, crisphet, uthevede indikatorer, den lysegrå fargen. Perfeksjon. Dessuten er det en El Primero. Det betyr mye.

D11CD462-9C90-416C-9A46-AAB3C2E912FF_zpsctz05jds.jpg


De nye:
Da ser vi på hva som er nytt, og det er en del. Siden sist har det kommet inn åtte nye klokker i en boks som nå teller elleve ur. Dette er litt flere ur enn jeg «trenger», så jeg har stadige mentale kamper med meg selv om hvilke som skal ut. Problemet er at jeg liker de alle sammen! Så, i tilfeldig rekkefølge presenterer jeg derfor Braza2013s nåværende samling:

Omega Seamaster Aqua Terra «Skyfall»
Kjøpt ny fra Lervik Ur i januar i år. Omegas James Bond-kobling gjør lite for meg. Finner det stusselig at de kjører så hardt på, all den tid bøkene, og Sean Connery (fortsatt den ekte James Bond) frontet Rolex. Lillebrorkompleks? Allikevel er Omega et merke jeg liker, og det er en vintage-katalog der som virkelig gir vann i munnen. Forstår at Omega ønsker å rykke opp en divisjon og gå Rolex i strupen, og det tror jeg godt de kan - dersom de kutter ned på antall modeller, og tør å si farvel til quartz. Vi får se.

Uansett fanget Aqua Terra for alvor min oppmerksomhet i fjor, og spesielt den blå modellen. At dette uret ble brukt i en James Bond-film så jeg først senere, og det skader selvfølgelig ikke, selv om det heller ikke betyr noe fra eller til. For denne klokken står flott på egne ben. Designmessig legger den seg mellom Rolex Datejust og Rolex Explorer. Størrelsen (38.5 mm) er perfekt for mine håndledd, og uthevede markører, logo og den sylskarpe slipen på visere og kasse oser kvalitet. Innsyn til verket er en bonus, og lenken er solid. Av minuser må man nevne mangelen på mirkojustering av lenke, samt at klokken er tykk. Omega får mye skryt for 8500-verket, men det er ikke til å komme bort fra at det gir høye klokker. Uansett: en stilig klokke, som får masse - virkelig masse - armtid.

597F5866-0005-46EE-9735-3130F677033A_zpsq8lyund8.jpg


Rolex GMT Master 16750 «Pepsi»
En klassiker. Jeg elsker GMT-komplikasjon. Som stor tilhenger av amerikanske idrett er det alltid greit å se hva klokken er på østkysten med et øyekast. Pepsi-bezel er bare moro, og den slanke kassen gjør dette til en mye mer elegant klokke enn Submariner. Hører også med at dette er den første Rolex-klokken jeg ble oppmerksom på. Min far jobbet i flybransjen, og som liten gutt så jeg stadig reklamene for Rolex GMT Pepsi i Braathens-bladene min far tok med hjem fra jobben. Byttet min Explorer II Polar mot denne.

Min GMT Pepsi har dessverre en re-lumet GMT-viser i grønn luminova som trekker ned inntrykket. Vurderer en re-lume som i det minste fjerner den stygge grønnfargen, eventuelt å fjerne lumen på denne viseren totalt. Alternativt selges denne til fordel for finansiering av en Batman, som nok er den moderne Rolex-modellen som tiltrekker meg mest. Vi får se. Uansett er Rolex GMT Master en obligatorisk klokke i min boks, og jeg tør love at jeg aldri vil være foruten.

B18336E2-195D-4F4F-8405-EB79E65A6173_zpskkwxhnwm.jpg


Seiko Orange Monster
Da jeg kom inn på TS forstod jeg ikke greia med Seiko Monster. Virkelig ikke. På bilder fremstod den som stygg, klumpete og skrikende. Det hindret meg dog ikke å bestille en, for hva er en bærumstier fra eller til i denne hobbyen? Vel, det tok meg 30 sekunder å se poenget da jeg fikk den på armen. Kjempeartig klokke! Byggekvaliteten er enorm, med tanke på prisen. Friskheten i fargen, følelsen på armen, den sommerlige look’en - alt stemmer! Lenken har jeg aldri testet - dette er en NATO-klokke, og jeg smiler hver gang jeg tar den på. En herlig beater!

8EAA3C0A-4ED7-4DC8-8924-CA3089510FC4_zpstdhs5fm5.jpg


The Navitimers
Ja, «the Navitimers» i flertall. Breitling får for lite kjærlighet på sonen. Et uavhnegig merke, som går sine egne veier. Det er mye oversize og bling med Breitling, men jammen har de en vintage-historie som mange ville misunne dem, og jammen lager de mye kuult i dag også.

Som flyinteressert var Navitimer et naturlig valg når jeg ønsket Breitling-representasjon i boksen. Kjøpte først en Navitimer 1806, som hadde sett bedre dager. Full service hos Urmaker Sutterud, og en lett re-lume av viserne gjorde underverker. Dette 49 mm monsteret er den eneste klokken jeg får kommentarer på, og da utelukkende positive. Klokken er fra 1969, og sin store størrelse til tross: den bærer pent på armen. Det er moro med toolwatches som faktisk er fra den tiden hvor menn var menn, og kvinner var til for menn… øh… jeg mener: da klokker var laget for en oppgave, og ikke som et smykke. Dette er en no-nonsense-sak som er ment til å gjøre en jobb.

84397338-B8BC-4ADE-98C9-50888024A7A0_zpsv4htxr1u.jpg


Senere røk jeg på en Navitimer 01, som jeg i fornuftens tegn har lagt ut for salg. Når det er sagt håper jeg ingen biter. Navitimer 01 er en usedvanlig flott klokke. Finishen er upåklagelig. Kvalitetsfølelsen er topp, og historien kan ingen ta fra den. I en perfekt verden beholder jeg begge, men av de to, er det 1806 jeg foretrekker.

04017E2B-161F-4DCA-B553-A3B3060169E4_zpsthcfrvgg.jpg


SevenFriday
Høh. Denne ble kjøpt spontant på en lørdag hos Urmaker Jacobsen. Vet ikke helt hva jeg føler for denne. Klokken er grisekuul, men armtid er det dårlig med. Liker hele steampunk-konseptet, og det er mange artige detaljer her, men en klokke hvor det er vanskelig å lese tiden? Jeg har mine tvil om denne blir værende, men moro er den!

0A9CD85F-2F9D-454B-9AEC-27E1DEE044AD_zpsdxdn96ne.jpg


JLC Reverso GT
Navet i samlingen. Klokken som aldri skal selges. Klokken som jeg griper etter dersom det blir brann. Kan jeg si det tydeligere? Jeg byttet Rolex 16610 mot denne, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. For meg er JLC Reverso den perfekte klokke, og da Squadra ble for stort, var jeg sjeleglad når jeg kunne plukke opp denne i stedet.

Proposjonene er perfekte. Klokken er liten, tynn og elegant. Den gjør seg definitivt best til langermet skjorte og mørk dress, så armtiden begrenser seg til når det skal se pent ut - men du verden: dette er hva horologi handler om for meg. Ingen annen klokke gir meg den samme følelsen når jeg tar den på armen. Ingen annen klokke gir meg en følelse av å være velkledd som denne. JLC Reverso er rett og slett god smak. Jeg kan godt gå i en dress fra Dressmann, men jeg har nypussede sko, og JLC Reverso. Win.

57BDEE0E-1A88-464D-8394-31FD3AABE6E9_zpsnlvwhil8.jpg


Sinn 356.

Som nevnt: Sinn er et merke jeg virkelig har sansen for. Fornuftige priser, masse spennende teknologi og et eget designuttrykk. Da alle mine tre Sinn-klokker forsvant følte jeg meg naken - helt til jeg besøkte min far på Nøtterøy som plutselig tok frem en støvete boks med gamle klokker: "du er kanskje interessert i noe her?" Blant masse quartz-ræl fra 80- og 90-tallet dukket plutselig en Sinn 356 opp. "Åh, den? Vil du ha den?" Er paven katolikk? Sinn 356 har vært i Sinn-katalogen i en årrekke, og er en rimelig priset flieger, som med sine drøye 38 mm pakker mye punch i en liten pakke. Knallfin klokke som virkelig kommer til sin rett på NATO eller en sliten lærrem. En keeper!

A997F43F-3797-4126-ACE4-D6BA259133B4_zpsgnlujaes.jpg


Vintage Omega
Ligger også til salgs, og kan godt forsvinne, men jeg liker klokken. Kombinerer gjerne denne med armbånd, og en røff NATO, og stilbruddet med vintage dressklokke og moderne wannabe-raddis-look (eller skal vi si hipster?) fungerer av og til. Er noe likegyldig til om denne blir, eller ikke. Kuul nok til å brukes 20 ganger i året, men vil nok ikke bli savnet om den blir solgt.

BD0DFF4A-01C1-4431-99EE-4E921FF8ABC7_zpsbhtfhlgq.jpg


Og det var det. Braza2013s nåværende samling. Veien videre? Aner ikke. Jeg er ganske komfortabel med det jeg vil kalle «navene» i samlingen (GMT Master, Breitling Navitimer, Rolex Sub, JLC Reverso og Omega Aqua Terra) og har ikke stort behov for å bytte ut så mye lenger. Men det er klart: jeg savner Rolex Explorer I, er nysgjerrig på Milgauss og har lyst på Rolex i gull, så man vet aldri, men når alt kommer til alt er det viktig å kose seg med det man har. Og det gjør jeg. Virkelig.

Så får vi se hva jeg skriver neste år, når denne tråden oppdateres igjen…
 
Redigert:
Det har virkelig vært mye snacks innom boksen din! Jeg er smertefult enig i det du sier om Reversoen, den -må- man faktisk ha! :cool: Den gamle omegaen min var kul på frekk nato, morsom alrounder :)