Tilbake til Norge med mange tanker om hva som blir veien videre, rent horologisk.
Når jeg tenker meg om, så var det vel for fire, fem år siden at jeg fikk øynene opp for independent watchmaking. Kari Voutilainen, Roger W. Smith og François-Paul Journe var de tre første jeg begynte å lese meg opp på. Hva disse har fått til er helt vanvittig. Spesielt fikk jeg raskt sansen for François-Paul og hans filosofi og væremåte. Kan oppfattes som litt arrogant og selverklært kongen og livsnyter blant de uavhengige urmakerne. Så dette måtte jo passe meg utmerket. Etter en del research kom jeg i kontakt med en AD som kunne skaffe en Chronomètre Bleu.
Denne har jeg nå hatt i 902 dager, og er like betatt av den nå, som da jeg jeg så den for første gang
IRL hos William & Son i London, 17 november 2014
Veien etter at jeg kjøpte Bleu er kanskje ikke så gjennomtenkt. Har vært mange klokker inn og ut av boksene. Flere Rolexer, både i gull og i stål, noen Panerai, Blancpain, JLC, Omega osv....
Tenker nå å selge meg ned til en kjerne av klokker jeg virkelig har lyst til å beholde, lyst til å bruke, og som er mer enn et masseprodusert produkt. Har vel også innsett at jeg ikke er en samler, men kall meg en "bruker". Altså må klokkene brukes, eller så kan de like godt komme seg til et nytt hjem.
Kanskje ikke lommeboka og fornuften sier at å kjøpe klokke fra en uavhengig klokkeprodusent er så smart. Men hjertet og sansene sier noe annet. Det er riktignok et stort steg å gå fra entry F.P. Journe til entry Kari Voutilainen.