Høstdepresjon

Sitter nå på flyet til London.
Gleder meg vanvittig til SalonQP.
For de som vil følge med på hva som skjer der. Så sjekk ut insta-storyen til:
http://instagram.com/ed_the_zilla
http://instagram.com/qp_editors
http://instagram.com/ahci_updates

BB4AAC07-5023-42E0-B071-4EEEF7D34C05.jpeg
0F8BE8C3-F51D-4798-95F1-8F0DE8F030AF.jpeg
 
Redigert:
Dag to på SalonQP
Funnet to klokker som må bli med i samlingen.
Den første fra Svend og den andre fra Kari.
Svend sin er en genial World Timer. Perfekt for madamen som reiser mye. Den fra Kari er bare noe helt for seg selv.
Kommer tilbake med mer info. Blant annet så er det en event den 16 i Køben med Andersen som jeg ble invitert på.
Studietur til Genève med besøk hos Kari er også allerede på blokka. For ett vakker menneske!!
7EC4525B-0971-4CB2-8F3C-BE7B20651913.jpeg
804E55D1-6DBA-4DFE-9D36-08C2FDC04A10.jpeg
756DDDE2-59F5-43F4-ABF8-0D42D2016E5B.jpeg
D233F8D1-AB78-403E-BA1A-6A9EDDE6027C.jpeg
E83B7B28-22EF-4E4A-9FB1-1C6306CE787A.jpeg
BEAE4242-0AAA-42C4-B459-8245133BB545.jpeg
4AF787EF-CD9B-4FD8-8A52-2C037C9231F3.jpeg
 
Fikk både en virkelig opptur, men også en kjip nedtur i dag.
Kari fortalte meg at hans jobb hos MB&f kun var design, ikke noe håndverk. Altså han har kun designet verket og that’s it. Resten er maskinert og bearbeidet av «tilfeldige» folk.
Men på den andre siden fikk jeg og madamen en virkelig hyggelig ettermiddag med Kari. Der han inviterer oss på fabrikksbesøk på nyåret. Mer jordnær geni finnes knapt. For en herlig type.
 
Redigert:
Tilbake til Norge med mange tanker om hva som blir veien videre, rent horologisk.
Når jeg tenker meg om, så var det vel for fire, fem år siden at jeg fikk øynene opp for independent watchmaking. Kari Voutilainen, Roger W. Smith og François-Paul Journe var de tre første jeg begynte å lese meg opp på. Hva disse har fått til er helt vanvittig. Spesielt fikk jeg raskt sansen for François-Paul og hans filosofi og væremåte. Kan oppfattes som litt arrogant og selverklært kongen og livsnyter blant de uavhengige urmakerne. Så dette måtte jo passe meg utmerket. Etter en del research kom jeg i kontakt med en AD som kunne skaffe en Chronomètre Bleu.
Denne har jeg nå hatt i 902 dager, og er like betatt av den nå, som da jeg jeg så den for første gang IRL hos William & Son i London, 17 november 2014
Veien etter at jeg kjøpte Bleu er kanskje ikke så gjennomtenkt. Har vært mange klokker inn og ut av boksene. Flere Rolexer, både i gull og i stål, noen Panerai, Blancpain, JLC, Omega osv....
Tenker nå å selge meg ned til en kjerne av klokker jeg virkelig har lyst til å beholde, lyst til å bruke, og som er mer enn et masseprodusert produkt. Har vel også innsett at jeg ikke er en samler, men kall meg en "bruker". Altså må klokkene brukes, eller så kan de like godt komme seg til et nytt hjem.
Kanskje ikke lommeboka og fornuften sier at å kjøpe klokke fra en uavhengig klokkeprodusent er så smart. Men hjertet og sansene sier noe annet. Det er riktignok et stort steg å gå fra entry F.P. Journe til entry Kari Voutilainen.
 
Redigert:
Jeg leker med de samme tankene. Jeg har sluttet å gå i klokkebutikker både i Norge og utlandet. Eneste jeg er innom hver gang jeg er i London er Williams&Son. Og der er jeg lenge.
 
Liten recap fra siste Londontur.
Dropper å gjennta meg selv, med fare for å kjede noen.

Kan jo starte med å fortelle at Norwegian hadde nesten tre timers forsinkelse med vår flight til Gatwick. Godt Norwegian er flinke til å gi info underveis (ironi).
Gatwick er blit pusset opp siden sist jeg landet her. Men flyplassen er mere kronglete, og man bruker greit mye mer tid på å komme seg ut av den. Så takke seg til Stansted og Heathrow.
Fra Gatwick så tar man toget inn til Victoria Station med Gatwick Express. Turen tar ca. 30 min, og det går nytt tog omtrent hvert tiende minutt. Men da vi skulle ta toget var det instilling, og vi endte opp med ytterligere 30 minutters forsinkelse inn til byen.
4.jpg

Raskt innom hotellet for å skifte, mens vi "stresser" lett for å komme oss videre til lunsj.
Denne turen hadde vi booket rom på The Athenaeum Hotel & Residences i Piccadilly Street. Helt supert boutique-hotel med plassering midt i gullrekka i Piccadilly Street. Hotellet gjennomgikk nylig renovasjon av store deler av hotellet. Så er man heldig får man helt nytt rom. Vi var ikke så heldig denne gangen. Men til gjengjeld fikk vi en flott suite.
7.jpg

8.jpg
 
Redigert:
Vi booket über som tok oss vestover til Dinner by Heston Blumenthal i Knightsbridge.
Hadde vi hatt god tid, så hadde vi nok ruslet igjennom Hyde Park.
Screen Shot 2017-11-14 at 13.53.47.png
 
  • Liker
Reaksjoner: JD83 og Havvo
Vi fikk det lille runde bordet øverst til høyre i restauranten. Slik at vi har utsikt over hele lokalet. Samme bordet som vi har hatt de siste tre-fire gangene.
At de husker oss og hvilket bord vi har hatt tidligere er all right. Man føler seg litt ekstra velkommen.
13.jpg
14.jpg
15.jpg
16.jpg
17.jpg
 
Redigert:
Vi gikk begge for set-meny til lunsj med vinpakke.
Som vanlig velger jeg det motsatt av hva madamen bestiller. På den måten kan man smake seg igjennom hele menyen.
17.jpg


Første rett ut ble for meg "Pottet pork", som er skinke av svin, speket fett, picalilli, kapers og mace.
Vinen som ble servert til var en 2012 Bourgogne Blanc fra Pernot-Belicard. frisk og syrlig nok til denne lille kraftkaren av en forrrett.
20.jpg

19.jpg
 
  • Liker
Reaksjoner: JD83 og GrimReaper
Madamen valgte saltet torskehode med syltet løk, og kraft laget på persille og løpstikke.
Noe helt annet enn torskehodet jeg fikk servert hos Farmor da jeg var sneip. Dette var en nydelig frisk forrett, som jeg håper å få smakt igjen. Kraften, eller rettere sagt sausen var også med på å løfte hele denne retten.
Til dette fikk hun ett glass med 2016 Malvazija `Alba`, Matosevic, Goriska Brda, Istria fra Kroatia. Helt ukjent vin for oss begge. Men spille god på lag med retten.
Screen Shot 2017-11-15 at 08.51.50.png
 
  • Liker
Reaksjoner: JD83 og GrimReaper
Min hovedrett var Alaskatheragra, eller Alaska Pollack som den også omtales.
"Alaskatheragra finnes i det nordlige Stillehavet fra kysten av Japan via Alaska til kysten av California. Voksne individer lever vanligvis nær bunn ned til over 1200 m dyp. Nyere forskning har vist at alaskatheragra og berlevågfisk som finnes nord i Atlanterhavet er samme art."
Den ble servert med frumenty som er en type speltgrøt, som var populær i middelalderen.
Kraft laget på blåskjell, portulakk og sanktpeterskjerm.
Alaska Pollack er kanskje ikke den beste hvite fisken jeg vet om. Litt kjedelig torsk. Men smakte absolutt bra. Perfekt stekt der kjøttet skjellet seg pent. Fin crust hadden den óg.
Kraften var nydelig med fin dybde og aroma. Blåskjellene var heller ikke noe å si på.
Sanktpeterskjerm er noe nytt for meg. "(Crithmum maritimum) er en plante i skjermplantefamilien som vokser på havstrender.Den er en lav til middelshøy, grenet og flerårig urt. "
En delikat med smaksfull urt. Minner kanskje litt om salturt som vi kjenner til bedre her hjemme.
Til retten fikk jeg servert ett glass med 2015 Pietrabianca, Castel Del Monte, Tormaresca, Puglia, Italia.
Lekker på nesen med toner av blomster og vanilje. Noe sitrus. Mineralsk og frisk smak, og medium lang ettersmak som sitter. Flott vin som koster langt mindre enn den smaker.
25.jpg


22.jpg
 
Fruens hovedrett var vaktel, med confitert butternutgresskar, gresskarpurré og bladbeter.
Til retten fikk hun servert ett glass med 2014 Pinot Noir "Herrenstuck", Holger Kock, Baden, Tyskland.
Fruen er ikke den største fanen av druen Pinot Noir. Men denne likte hun. Den var elegant nok til vaktel og de søte, fetet smakene som kommer med gresskar i flere "fasonger". Friskheten og frukten i pinot noir passer meget vel til en rett som denne. Tror hun bare må lære seg å drikke mer Pinot Noir; Det gjerne til mat. "Godt vi nå skal inn i en ny lang vinter der kjelleren skal bli satt på noen prøver."
23.jpg