Høstdepresjon
- Trådstarter Edzilla
- Opprettet
Jeg vil faktisk påstå at Maaemo er bedre enn Noma. Noma balanserte på en knivegg mellom det geniale og absurde. Fantastisk mat bevares, men like mye et fantastisk "show". Maaemo på sin side syns jeg representerer Nordic Cuisine på en ærlig og ujålete måte som for meg er en innertier. Skal sies at jeg kun har besøkt Noma én gang, og Maaemo to.
----Skille-----
Stor tilhenger av tråden og anmeldelsene dine @Edzilla. Får vi én review av Alain Ducasse at the Dorchester kanskje? Er vel et must for en London foodie som deg
- Medlem
- 12. mars 2014
- Innlegg
- 41
Alain Ducasse at the Dorchester skal besøkes @lantin Men det er noen andre restauranter som skal besøkes først. London har så mye variert og bra å by på at det blir vanskelig å velge. Le Gavroche er nok den neste som skal besøkes av de store franske i London.
Skille: Artig å se at flere TS'er har blitt Palomar Fans @Stratocaster
Gleder meg like mye til hvert måltid her. Nå bare 29 dager til jeg og madamen sitter ved kjøkkenbaren å kjenner varmen fra Jospern.
Skille: Artig å se at flere TS'er har blitt Palomar Fans @Stratocaster
Gleder meg like mye til hvert måltid her. Nå bare 29 dager til jeg og madamen sitter ved kjøkkenbaren å kjenner varmen fra Jospern.
Drake´s har mer enn bare strigla herreklær. De har til og med begynt med selvedge jeans @Vegard
Verdt ett besøk tur hvis du er i London. Jeg skal i alle fall tilbake om noen uke
Tilbake til London
Etter å ha kjøpt knestrømper og ett skjerf var det tilbake til hotellet. Men isteden for å gå direkte tilbake til The Westbury, måtte jeg selvfølgelig innom The Burlington Arms for å studere mitt litte kjøp og ta en pust i bakken. Tar på med shopping...
Legg merke til den "enorme" avstanden mellom Drake´s, Pub´en og hotellet.
Etter å ha fått svelget unna den første bitteren, og bestilt en bonusrunde, begynte madamen å bli litt urolig. Fikk straksmelding å komme tilbake til hotellet. For hun var ferdig pyntet til kveldens middag. Så jeg kastet i meg resten av ølen som jeg var @krille Krokodille
Tilbake på hotellet var det bare å legge fra seg dagens fangst fra Drake´s, bytte skjorte, å ta på seg en jakke. Så straks ned i Polo Bar å få på seg en cocktail.
Etter å ha kjøpt knestrømper og ett skjerf var det tilbake til hotellet. Men isteden for å gå direkte tilbake til The Westbury, måtte jeg selvfølgelig innom The Burlington Arms for å studere mitt litte kjøp og ta en pust i bakken. Tar på med shopping...
Legg merke til den "enorme" avstanden mellom Drake´s, Pub´en og hotellet.
Etter å ha fått svelget unna den første bitteren, og bestilt en bonusrunde, begynte madamen å bli litt urolig. Fikk straksmelding å komme tilbake til hotellet. For hun var ferdig pyntet til kveldens middag. Så jeg kastet i meg resten av ølen som jeg var @krille Krokodille
Tilbake på hotellet var det bare å legge fra seg dagens fangst fra Drake´s, bytte skjorte, å ta på seg en jakke. Så straks ned i Polo Bar å få på seg en cocktail.
Redigert:
Som jeg har skrevet tidligere så er Polo Bar i en klasse for seg selv. Ikke bare har de lekre drinker, cocktails og champagne. Men de har nydelig fingermat, snacks, hyggelige bartendere, servitører, og et Art Deco inspirert interiør som kan imponere den mest kresende interiørsnobben. Veldig god atmosfære som er en sjelden vare blandt disse high class barene i London.
Etter noen cockatails* og en drink var det på tide å komme seg til dagens restaurant for middag.
Måtte dessverre stå over kaviar og yellow tail tuna til fordel for en treretters på The Garrison Public House
Vi pleier som regel alltid å ta t-banen i London. Men denne gangen hadde vi litt kort med tid, så vi fikk bestilt opp taxi som ventet på oss. Å det er et stykke å kjøre fra Westbury til The Garrison. I følge google maps så skulle vi klarer å komme ditt på 25-30 min. Men man vet jo aldri hvordan trafikken i London er. Å vår drosjesjåfør valgte selvfølgelig den lengste ruten via Victoria Embankment, inn i City og over London Brigde. Neste besøk tar vi lett banen fra Green Park Station med Jubilee line til London Bridge å går de siste hundre meterene.
*legg merke til at de lager en mini-sample av cocktailen som den andre kan smake på. Sharing is caring
Måtte dessverre stå over kaviar og yellow tail tuna til fordel for en treretters på The Garrison Public House
Vi pleier som regel alltid å ta t-banen i London. Men denne gangen hadde vi litt kort med tid, så vi fikk bestilt opp taxi som ventet på oss. Å det er et stykke å kjøre fra Westbury til The Garrison. I følge google maps så skulle vi klarer å komme ditt på 25-30 min. Men man vet jo aldri hvordan trafikken i London er. Å vår drosjesjåfør valgte selvfølgelig den lengste ruten via Victoria Embankment, inn i City og over London Brigde. Neste besøk tar vi lett banen fra Green Park Station med Jubilee line til London Bridge å går de siste hundre meterene.
*legg merke til at de lager en mini-sample av cocktailen som den andre kan smake på. Sharing is caring
Vi ankom The Garrison snaue ti minutter over syv. Å det ti minutte på overtid . Er ikke sjelden om nesten aldri jeg/vi kommer for sent til en bordreservasjon. Men denne gangen var det kombinasjon av litt dårlig planlegging, og et drosjesjåfør som valte den absolutt lengste ruten, men innlagt "omvisnig" i City
Anyhow; så ble vi ble møtt med et stort smil, og om et ønske om et hyggelig besøk.
Vi var heldig som fikk bord med utsikt over lokalte og kjøkkenet. Dette var noe vi også hadde bedt om etter tips fra Michelin Guiden
. Er ikke sjelden om nesten aldri jeg/vi kommer for sent til en bordreservasjon. Men denne gangen var det kombinasjon av litt dårlig planlegging, og et drosjesjåfør som valte den absolutt lengste ruten, men innlagt "omvisnig" i CityAnyhow; så ble vi ble møtt med et stort smil, og om et ønske om et hyggelig besøk.
Vi var heldig som fikk bord med utsikt over lokalte og kjøkkenet. Dette var noe vi også hadde bedt om etter tips fra Michelin Guiden
Etter noen få minutter kommer vår servitør for aften. En hyggelig hipster med skin-fade og stram sideskill cut, bra trimmet tykt skjegg, kortermet skjorte som eksponerte tattiser som anker, trekant, pin-up damer, og hjerte på armene. Nettopp slikt man forventer på et sted som dette Jeg er stor fan av tatoveringer. Men synes noen ganger det kan ta litt overhånd denne hipstertrenden.
Vi valgte følgende
Forrett
Vildsvinpaté med bjørnebær og eple chutney
Devon krabbe risotto med samphire/salturt (eller sjøasparges), ertekarse og sitronolje.
Jeg er stor fan av tatoveringer. Men synes noen ganger det kan ta litt overhånd denne hipstertrenden. Vi valgte følgende
Forrett
Vildsvinpaté med bjørnebær og eple chutney
Devon krabbe risotto med samphire/salturt (eller sjøasparges), ertekarse og sitronolje.
Elsker slike enkle retter som paté/terrine. Rene fine smaker. Lett å spise, lett å dele over bordet.
Vilsvin er også noe jeg virkelig har fått sansen for de siste par årene. Mer dybde i smaken enn ordinær svin som norsk landsvin som er den vanligste rasen her hjemme. Riktignok så har gla´gris fra med krøll på halen fra Rakkestad og Hampshiregris fra eks Fatland Skjeggerød/Fatland Ølen blitt mer og mer tilgjengelig. Sistnevnte skal ha en mørere og mer smaksfult kjøtt.
Vilsvin er også noe jeg virkelig har fått sansen for de siste par årene. Mer dybde i smaken enn ordinær svin som norsk landsvin som er den vanligste rasen her hjemme. Riktignok så har gla´gris fra med krøll på halen fra Rakkestad og Hampshiregris fra eks Fatland Skjeggerød/Fatland Ølen blitt mer og mer tilgjengelig. Sistnevnte skal ha en mørere og mer smaksfult kjøtt.
Risottoen som madamen valgte var også interessang. Den hadde en lett frisk og søt smak av Devon krabbe, med fylden fra hvitvin. For meg var den litt for tørr. Kunne med hell vært litt "bløtere" i konsistensen. Men smaken var ikke mye å utsette på. Madamen smilte pent, å spiste opp hele sin forrett.
Vi hadde valgt en vin som skulle gå til både våre forretter, og hovedretter. Så valget ble på en spansk Murcia fra Mas Delmera, Reserva Jumila 2009.
Fyldig smak av mørke bær som bjørnebær og kirsebær. Kjenner også smak av mørk sjokolade og vanilje. På nesen er det hint om fat, med anelse lær. God ettersmak med noe taniner. Kan med hell luftes før servering. Jeg kastet vinen godt i glasse med stor iver.
Fyldig smak av mørke bær som bjørnebær og kirsebær. Kjenner også smak av mørk sjokolade og vanilje. På nesen er det hint om fat, med anelse lær. God ettersmak med noe taniner. Kan med hell luftes før servering. Jeg kastet vinen godt i glasse med stor iver.
Hovedretten vi hadde var
Mademen bestilte stekt hake/lysing med sellerirotpuré, blomkål og grønne erter.
Jeg gikk for en mandig brassert villsvinnakke, med kokt pastinak og gulrøtter, og en sjysaus man kan dreper for...
Mademen bestilte stekt hake/lysing med sellerirotpuré, blomkål og grønne erter.
Jeg gikk for en mandig brassert villsvinnakke, med kokt pastinak og gulrøtter, og en sjysaus man kan dreper for...
Lysing (Berglaks, svartkjeft, kolkjeft og havets gjedde...) er noe jeg sjelden spiser. Er ikke den mest vanlige hvite fisken her til lands, men mere vanlig sør i Europa. Har sett at den oftere er å finne i fiskedisken hos de bedre matbutikkene i landet. Så den er absolutt verdt å teste.
Den har en mild sødmefylt smak og et hvitt, fast fiskekjøtt med flakestruktur. Fisken er svært anvendelig, og Bocuse d’Or vinner Geir Skeie (2009) har Lysing som en av sine favorittråvarer.
Fisken var flott stekt. Skinnet kunne sikkert vært enda sprøere ved å fjerne den fra fisken i siste sekund, for å steke den alene til crispiness heaven. Purén var smooth som silke, og resten av tilbehøret var også nyedlig. Erter er erter, å gjør seg best som pynt på en slik rett.
Min mannerett var uten tvil kveldens høydepunkt. Masse smak, dybde, og intensitet som jeg tidligere ikke har smakt i en svinenakke. Nå skal det sies at dette er min villsvinakke. Å det blir nok ikke den siste.
Jeg står i respekt av å levere et så bra resultat uten å ha jukset med souse vide´maskinen. Men å braserer den slik det franske kjøkkenet har lært oss. Steike dette skal prøves her hjemme óg. Nå ble jeg sulten.....
Det enste som ikke var terningkast seks på min tallerken var pastinakk og gulerøttene. De var alt for harde. Kunne trengt noen ekstra minutter varmebehandling. Tror det må ha skjedd en glipp på kjøkkenet. For dette var flaut på deres vegne. Men dette overskygget ikke den fantastiske villsvinnakken, og sjysausen fra en annen planet. Hadde jeg vært litt mere påseilet så hadde jeg bedt om litt ekstra sjysaus "on the side"
Den har en mild sødmefylt smak og et hvitt, fast fiskekjøtt med flakestruktur. Fisken er svært anvendelig, og Bocuse d’Or vinner Geir Skeie (2009) har Lysing som en av sine favorittråvarer.
Fisken var flott stekt. Skinnet kunne sikkert vært enda sprøere ved å fjerne den fra fisken i siste sekund, for å steke den alene til crispiness heaven. Purén var smooth som silke, og resten av tilbehøret var også nyedlig. Erter er erter, å gjør seg best som pynt på en slik rett.
Min mannerett var uten tvil kveldens høydepunkt. Masse smak, dybde, og intensitet som jeg tidligere ikke har smakt i en svinenakke. Nå skal det sies at dette er min villsvinakke. Å det blir nok ikke den siste.
Jeg står i respekt av å levere et så bra resultat uten å ha jukset med souse vide´maskinen. Men å braserer den slik det franske kjøkkenet har lært oss. Steike dette skal prøves her hjemme óg. Nå ble jeg sulten.....
Det enste som ikke var terningkast seks på min tallerken var pastinakk og gulerøttene. De var alt for harde. Kunne trengt noen ekstra minutter varmebehandling. Tror det må ha skjedd en glipp på kjøkkenet. For dette var flaut på deres vegne. Men dette overskygget ikke den fantastiske villsvinnakken, og sjysausen fra en annen planet. Hadde jeg vært litt mere påseilet så hadde jeg bedt om litt ekstra sjysaus "on the side"
Men vi er ikke ferdig her. For ingen måltid er fullkommen uten dessert.
A dessert without cheese is like a beautiful woman with only one eye."
-Jean Anthelme Brillat-Savarin
A dessert without cheese is like a beautiful woman with only one eye."
-Jean Anthelme Brillat-Savarin
Madamen valgte å drikke sin dessert. Å det ble enkelt for henne siden hun er på martinikjøret: Espresso martini
Men jeg er en stor osteelsker, så da ble det å velge Artisan cheeseboard med house chutney og crackers.
Men jeg er en stor osteelsker, så da ble det å velge Artisan cheeseboard med house chutney og crackers.
Enkelt oppsumert så er The Garrison Publich House stedet for de som liker
Sosial atmosfære med høy steming
Sjarmerende lokale med vintage-look.
Ujålete og rustikk mat med fokus på middelhavetskjøkken men også noen mer kontinentale retter.
Så hyggelig steming at man kan lett bli sittende med vinflaske, på vinflaske til langt ut på kvelden.
Viktig å booke bord i forveien da stedet er temmelig populært.
Sosial atmosfære med høy steming
Sjarmerende lokale med vintage-look.
Ujålete og rustikk mat med fokus på middelhavetskjøkken men også noen mer kontinentale retter.
Så hyggelig steming at man kan lett bli sittende med vinflaske, på vinflaske til langt ut på kvelden.
Viktig å booke bord i forveien da stedet er temmelig populært.
Nå er det pizzabaking som står for tur. En tradisjon vi har hatt så og si hver fredag siden barna kunne spise fast føde. Da med skikkelog høykvalitet Italiens tipo 0 mel, og mozzarella av bøffelmelk med diverse topping.
Riktig god helg til deg óg @Vegard
Riktig god helg til deg óg @Vegard