Jeg har ønsket meg en Blancpain siden jeg fant en Uhren- und Schmuckkatalog i postkassen i 1999 og modellen AquaLung åpenbarte seg på en av de første sidene. Jeg har flere ganger senere bestemt meg for å lete opp en slik, eller kanskje den enda større grailen Fifty Fathoms i 40mm-jubileumsutførelse, men på veien har jeg alltid snublet i et annet ur som var mer fristende akkurat da. Siden Blancpain er en relativt liten produsent, uten representant i Norge, er det heller ikke ofte det dukker opp et ur som kan trigge en overspent impulskjøprefleks. Jeg tror antallet Blancpain-salg her på forumet siden jeg ble med kan telles på fingrene til en litt slumsete sagbruksarbeider.
Men så dukket det opp en Trilogy Air Command. Denne modellen ble lansert i 1997, sammen Trilogy Fifty Fathoms og Trilogy GMT; tanken var å lage ur til henholdsvis luft, vann og jord, men skal man være ærlig endte de vel opp med å presentere tre forskjellige dykkerur. Alle tre fantes i nevnte katalog, og ingen av dem fikk hjertet mitt til å slå fortere dengang - Air Commanden minst av alle. Etter å ha klådd på et par stykker i løpet av årene, og sett pene bilder av de som finnes her på forumet, forandret jeg oppfatning om disse urene, men ikke nok til at jeg vurderte å lete etter ett. Den viktigste grunnen til at jeg kjøpte en Air Command var at prisen var så lav at kremmeren i meg ikke kunne la den gå.
Klokken manglet en kronograftrykker og hadde behov for service, så før kjøpet undersøkte jeg med Tidemann om de kunne ordne begge deler. De var ikke noe problem. Klokken ble kjøpt, pakket ut hos meg, pakket inn igjen tyve minutter senere og sendt til Tidemann for service og reparasjon. Det var i begynnelsen av juli. I fjor.
Det viste seg nemlig at det ikke var helt uproblematisk likevel . Den manglende trykkeren var vanskelig å tak i, selv om Tidemann forhandler andre merker i Swatchsystemet. Jeg har stor tillit og generelt godt inntrykk av Tidemann, men mener også det etterhvert var en viss treghet i letingen - det skjedde ikke mye og kom ingen tilbakemeldinger uten at jeg på forhånd hadde purret. Nok om det: Enden på visen ble at jeg fikk klokken hentet, kontaktet Blancpain og sendte uret direkte til dem via Swatch-kontoret i Oslo. Det ble gjort i mai i år. Etter en stund kom bekreftelse, pris, og løfte om ferdigstillelse senest 10. juli. En tydeligvis lang ferie og et par purringer senere kom klokken endelig tilbake til meg i forrige uke - 14 måneder etter at jeg så den sist.
Nå hadde jeg (host) en klokke eller to å bruke i ventetiden, men det var da godt å endelig kunne få den på armen. Air Comanden gir et veldig solid og kvalitetssterkt inntrykk. Skiven er nydelig og fortjener en langt bedre fotograf enn meg. For en som de siste årene stort sett har brukt gamle Rolexer, er lenken den rene åpenbaring. Verket er Blancpains kaliber F185 (som vel er det samme som F. Piguet 1185); et av de første automatiske kronografverk med kolonnehjul og vertikal klutsj. Uret har kronograf med flyback-funksjon, hvilket betyr at man kan nullstille viserne uten å stoppe verket.
Nå har jeg brukt klokken i en ukes tid. Det er ikke tvil om at det er et fantastisk ur flott ur. Jeg er likevel ikke helt sikker på om det kommer til å forbli i boksen. Det er noe med den jeg hittil ikke har vent meg til - det er litt for mye glans i skiven, trykkerne litt for blanke og, mest av alt er jeg høyst ambivalent til den yachtmasterliknende bezelen. Jeg får litt av samme følelsen som med en gullsub: Det er flott og nydelig og lite å sette fingeren på, men den er liksom ikke helt meg. Tror jeg, da. Boksen er full av klokker som ikke var helt meg for ikke så veldig lenge siden, så vi får se...
Edit september 14: Klokken er solgt