Tusen takk for hyggelige ord.
Alle som har sett familiebildet ovenfor har nok tenkt at det var litt smått med Submarinere. Og det er jo ikke så rart. Submarineren er jo, som nevnt, det første og kanskje fremste sportsuret og dessuten et fremragende eksempel på et produkt hvor designere fikk alt rett på første forsøk. Vel, ikke helt. Det var nemlig noen forsøk først.
I 1953 var Rolex, etter blant godt markedsførte stunt som svømming over den engelske kanal mv, kjent som en innovativ produsent av ur laget for ekstreme forhold. Etter dette året ble statusen sikret. I mai var en Rolex på - eller ihvertfall kanskje med - Hillary da han som førstemann nådde toppen av Mt. Everest. I september var en Rolex med modellnavnet "Deep Sea Special" på 3150 meters dyp festet på utsiden av Piccards første batyskaf FNRS-2. Og samme år produserte Rolex sitt første dykkerur; modell 6200. Det var selvsagt ikke tilfeldig - Rolex hadde en stund hatt planer om å lage et dykkerur som kunne brukes sivilt, og batyskaf-stuntet ga dem enorm publisitet. Uret hadde vridbar bezel, dykkerforlengelse på lenken og flip-lock, og regnes av mange som den første Submarineren. Men kassen var tykk, urskiven hadde 3-6-9-oppsett som Exploreren og hverken der eller noe annet sted var klokken merket "Submariner".
Offisielt ble den -eller de- første ordentlige Submarinere lansert på Baselmessen i 1954. Modell 6204 og 6205 var bortimot identiske klokker; de hadde samme A. 260-verk, samme skive og samme tynnere kasse. Den store forskjellen var at 6204 var vanntett til 180 meter mens 6205 var til 100m. Denne differensieringen i dybderating og dermed utsalgspris fortsatte fabrikken med utover femtitallet. Litt artig er det at på de aller første 6204 er "Submariner" overmalt. Rolex har vel aldri forklart årsaken til dette, men teorien er at det ble gjort av varemerkehensyn. Ordet "Submariner" ble ikke registrert før 1960 eller så, og fabrikken vurderte nok til det siste å kalle dykkeruret en av navnene de faktisk hadde rettighetene til: "Deepsea", "Frogman", "Diver", "Deep-sea Diver", "Skin Diver", "Dive-o-graph" eller "Swimpruf".
Det neste snaue tiåret skjedde det mye med de tre dykkermodellene. De fikk nye verk, nye nummere, nye skiver og visere m.v. flere ganger. Etterhvert virker det som om eksperimentiveren avtok, og da crown-guard ble introdusert på den nye 5512 i 1959 og 5513 i 1962 gikk dykkerutviklingsavdelingen inn i lett dvalemodus. Men før de kom så langt hadde de laget 5508.
5508 ble produsert fra 1958 til midt på sekstitallet, hadde et kronometersertifisert 1530-verk, Mercedes-visere og var med relativt tynn kasse det mest "sivile" av dykkerurene til Rolex. Dens svært like forgjenger 6536/1 illustrerte dette godt som Mr. Bonds stilfulle klokke i "Dr. No".
Jeg har alltid likt Submarinerne fra denne perioden, men har egentlig aldri kommet over en hvis stand, pris og troverdighet gjorde det fristende å kjøpe. Da
Ursa Major i forrige måned utpakket en nydelig 5508 skrev jeg derfor i tråden at han endelig måtte ta kontakt dersom han skulle bli full eller gal nok til å ville kvitte seg med den. Stor var min glede da det ikke lenge etterpå viste seg at han -enten på grunn av rusmiddelinntak eller manglende medisinering - var villig til å selge den til meg. Jeg slo til før han ble tilregnelig igjen (det var visst noe med en bil
) og har hele uken kost meg med denne skjønnheten.
Klokken bærer preg av levd liv. Stripene man ser på bildene er ikke i glasset, men krakeleringer i selve skiven, såkalt "spider-web". Jeg er ikke fotograf nok til å få dette frem på bilder, men kombinasjonen av sjokoladeaktig farge, krembrunt lysstoff og spindelvevet på skiven gir uret en fantastisk glød. Jeg er forelsket, nok en gang.
