De færreste klokkene mine har kommet til meg som resultat av langvarig og målrettet leting. Jeg har til enhver tid forskjellige klokker på en mental ønskeliste, men har sjelden gjort noen innsats for å finne dem. De fleste kjøp har skjedd nokså impulsivt, når en av urene på listen har dukket opp hos en grei selger til en grei pris.
Så ikke med denne. Dette uret har jeg lett etter i flere år, med følere ute hos kjente brukthandlere, jevnlige WTB-annonser på internasjonale fora mv. Jeg har vært for sent ute ved én anledning, har tapt budrunden ved en annen, men ellers har det vært få av dem å se. Til min overraskelse dukket det opp et slikt ur her i landet i sommer, men det ble lagt ut for en pris veldig mye høyere enn det jeg var villig til å betale. Da det likevel ble solgt i løpet av noen dager, for mer enn prisantydning, konkluderte jeg med at disse klokkene har blitt for dyre og bestemte meg for å slutte å lete. Det var egentlig greit å endelig ta den avgjørelsen; jeg har strengt tatt klokker nok og kunne bruke de avsatte midlene på noe annet. Alle med kjennskap til universets lover vet hva som selvsagt skjedde deretter: Et par dager senere ble jeg kontaktet av en som hadde sett WTB-annonsen min og ville selge sin klokke for en fornuftig pris.
Vi ble enige, og klokken er nå her hos meg. Det er en Blancpain Fifty Fathoms, Anniversary edition. Disse ble presentert i Basel i 2003, i forbindelse med modellens femtiårsjubileum, ble laget i tre serier á 50 ur, og solgt ut nærmest umiddelbart. Min klokke er nummer 14 i den første serien. Hvorvidt den denne serien er mer samlerverdig enn de neste skal jeg ikke uttale meg om, men ettersom disse første femti var reservert for det asiatiske markedet er det ikke mange av dem som har funnet veien til de store, USA-baserte klokkeforhandlerne.
Modellen Fifty Fathoms er vel godt kjent på forumet, men kort kan sies at det første Fifty Fathoms ble laget for å oppfylle kravene til de franske angrepsdykkere. Det var –diskutabelt- det første ordentlige, serieproduserte dykkerur, og finnes i mange varianter brukt av så vel sivile som forskjellige militære og profesjonelle dykkere. Interesserte kan lese mer
her.Min modell ble laget til
femtiårsjubileet for den første Fifty Fathoms, og var ment å ta videre mest mulig av det opprinnelige formspråket i en ny og oppjustert drakt.
Det synes jeg de har lykkes veldig godt med. Størrelsen er, etter min smak og til mine håndledd, perfekt og historisk riktig. For første gang ble til denne klokken brukt en håndlaget safirbezel, som sammen med den blanke kassen gir et temmelig shiny inntrykk. Likevel har den beholdt et nøkternt og verktøyaktig utseende. Selv om få av dem nok er blitt dykket noe særlig med, er det ingen tvil om at det er et fullblods dykkerur. Kvalitetsfølelsen i hver minste detalj er enorm.
Uret ble levert i en kasse stor nok til å romme en Fiat, inneholdende en dykkerlyktinspirert innerboks og et trestativ for utstilling. Inni innerboksen finnes verktøysett, urholder og en nokså seriøs dykkerrem av gummi som tydeligvis aldri har vært brukt og neppe kommer til å bli det. Vil noen lese anmeldelse av et tilsvarende ur, men med bedre bilder av både ur og tilbehør finnes en
her
Som det fremgår av bildene har bezelen på to steder misfarging – det ser ut som lakken har løsnet eller blitt fuktig på et vis. Det vises kun i spesielle vinkler, og hadde vært til å leve med, men ettersom verket tydeligvis aldri har fått service blir det å sende klokken av gårde til Blancpain for både gjennomgang og bezelreparasjon. Forhåpentligvis går det fortere enn
forrige gang – men når jeg har ventet i årevis på å finne denne klokken skal jeg nok tåle et par måneder til.
Edit september 14: Klokken er solgt