Ja nå er det en stund siden jeg har skrevet her. Dette leser jeg for tiden:
Dereliction of Duty: Johnson, McNamara, the Joint Chiefs of Staff av H.R. McMaster
Boken omhandler forholdet mellom L. B. Johnson, Robert McNamara og Joint Chiefs of Staff. Det var ikke et særlig godt forhold for å si det slik - verken LBJ eller RMcN hadde tiltro til offiserer. Tidl. presidenter med unntak av John F. Kennedy hadde benyttet JCS som det det var tiltenkt - et rådgivende organ i militære saker. JFK mistet all tillit til JCS etter at invasjons- og kuppforsøket på Cuba gikk i dass. Dette var riktignok noe som ble initiert av CIA og godkjent av daværende president Eisenhower, men det var under JFK at det gikk i dass. Boken tar (så langt jeg har lest) for seg hvordan JFK hentet inn den pensjonerte general Maxwell Taylor som "spesialrådgiver" i militære saker til det hvite hus. Når JFK ble skutt og LBJ ble president, ble Maxwell Taylor etter kort tid utnevnt til Chairman of the Joint Chiefs of Staff - noe som skapte uro internt i pentagon. Boken handler i korte trekk altså om hvorfor Vietnamkrigen ble kjempet som den ble fra amerikansk side - interessant men anbefales ikke hvis du ikke har en interesse av slike ting fra før!
My Reminiscences of the Anglo-Boer War av Ben J. Viljoen.
Veldig interessant så langt. Boer-krigene er ganske spennende saker, og krigføring var vitterlig noe helt annet på den tiden!
Vi dro mot nord av Sven T. Arneberg og Kristian Hosar.
Spennende å se dette fra det tyske perspektivet. I historietimene på skolen får man nærsagt inntrykk av at de tyske styrkene feide gjennom norge uten større motstand i løpet av et par dager, men dette er faktisk langt fra virkeligheten. De fikk mye mer mostand en jeg har trodd til nå, og man følger en særdeles aktiv general Richard Pellengahr, som stort sett befinner seg i frontlinjene og farer fra sted til sted for å hjelpe sine kommandanter med å løse problemer og å sette fart i saker der det var behov for dette. Så langt en svært interessant bok for den som liker denslags!
Japanese Destroyer Captain av Tameichi Hara
Hara forteller litt om sin egen oppvekst i japan, og om hvordan han ble offiser og etterhvert fartøysjef på destroyere. Under krigen var han stort sett sjef på en destroyer ved navn Shigure, et forholdsvis moderne skip med svært gode torpedoer. Hans egen ærgjerrighet første til at han utviklet ny torpedoagrepsdoktrine for den japanske marinen. Videre får man også en god oversikt over opptakten til bl.a Pearl Harbor-angrepet. Hvilken tankegang og hvilke følelser rådet i den japanske generalstaben under denne tiden? Et lite sammentreff er at skipet Hara var sjef på (IJN Shigure) senket MTBen John F. Kennedy var sjef på (PT-109) på under andre verdenskrig!
IJN Shigure
Hun var 103,5 meter lang, veide 1712 tonn og var god for 34 knop.
Også har jeg lest:
Steel Boat Iron Hearts: A U-boat Crewman's Life Aboard U-505 av Hans Goebler og John Vanzo
Flott bok om hvordan det var å tjenestegjøre ombord på tyske ubåter. Forfatteren tjenestegjorde som vanlig mannskap ombord - vanligvis får man slike fortellinger fra offiserenes side.
Hilarity Ensues av Tucker Max.
Tucker Max var vel den som oppfant sjangeren "Fratire". Dette er rett og slett en samling selvopplevde rølpe/fylle/sjekkehistorier. Veldig morsomt hvis man har denslags humor. Jeg syns det er knall-artig!