Jeg fikk litt Tore Renberg-overdose etter "Pixley Mapogo" og har ikke hatt lyst til å lese mer av ham siden, men halvveis uti "Vi ses i morgen" er jeg glad jeg ga ham en sjanse til. Det er en strålende bok, med fantastiske, nesten parodiske karakterer og en godt fortalt historie fra et miljø som er akkurat så absurd at det går an å tro på det. Litt Norsk Film-dialog innimellom, men ellers en av de bedre jeg har lest så langt i år.
Samtidig leser jeg "Verden frem til i går" av Jared Diamond. Det er en glimrende, stort sett lettlest og velskrevet bok om hvordan mennesker levde og organiserte seg i tradisjonelle samfunn helt frem til idag, og hvordan vi kan dra lærdom av dette i våre moderne samfunn. Jeg synes nok han er best når han beskriver disse samfunnene som han tildels kjenner svært godt, og ikke alltid like overbevisende når han argumenterer. Diamond er ekstremt kunnskapsrik, og er en stor formidler innenfor både historie, biologi, antropologi og politikk. Anbefales - og kjøp gjerne klassikeren "Guns, germs and steel" i samme slengen.
På hytta i helgen begynte jeg også på "Tre menn i en båt" av Jerome K. Jerome. Den har jeg sikkert lest ti ganger tidligere, men den er like morsom hver gang. Beskrivelsen av de tre "Horray Henry"-noksagtene som sammen med hunden Mortmorency drar på båttur på Themsen er like fornøyelig som da den kom ut for over hundre år siden, og er glimrende terrasse-og-kald-Pimms-litteratur for alle som setter pris på klassisk engelsk humor.