Denne har ligget en stund men ble årets ferielektyre. Superinteressant, kortfattet og sannsynligvis en del forenklet versjon av det meste i menneskehetens historie.
Hva leser dere om dagen?
- Trådstarter Anders
- Opprettet
Maja Lundes "Bienes historie" - anbefales.
En troverdig historie som foregår i fortid-nåtid-fremtid, hvor menneskets sterke avhengighet til pollinerende innsekter er bakteppet, i denne skildringen av 3 ulike menneskeskjebner som henger sammen i 3 ulike tidsepoker.
En troverdig historie som foregår i fortid-nåtid-fremtid, hvor menneskets sterke avhengighet til pollinerende innsekter er bakteppet, i denne skildringen av 3 ulike menneskeskjebner som henger sammen i 3 ulike tidsepoker.
Har kommet meg halvveis gjennom Dag Solstads 'Roman 1987'; en del av mitt forsett om å lese meg litt opp på forfattere jeg kun kjenner fra norsktimene.
Jeg har ikke helt klart å bestemme meg for om jeg elsker eller blir sliten av den, men heller mest mot det siste. Han bruker rett og slett altfor mye tid på å skildre uvesentligheter i pinsam detalj; greit nok, jeg innser at dette nok er et bevisst grep for å gi et innblikk i hovedpersonens mentalitet - men det er slitsomt, like fullt.
Stadig vekk kommer det dog utledninger jeg finner både interessante og underholdende, det være seg om det er filosofering rundt skøyteløp, kjærlighet eller kapitalismen - så en bok jeg i øyeblikket har et ambivalent forhold til.
Litt over halvveis nå, tror jeg - jeg har iallefall ikke blitt fristet til å bla mot slutten for å se hvor mange sider det er, ennå. Det pleier å være et godt tegn.
Etterpå tror jeg at jeg skal plukke frem en gammel favoritt - Neal Stephensons Baroque Cycle. Om litteratur var musikk, ville denne vært Wagners Ring; det er for mye av alt, og det er herrrrlig. Det burde holde meg sysselsatt et par-tre uker - tre bind, åtte bøker, i størrelsesorden 2500 sider, tror jeg.
Jeg har ikke helt klart å bestemme meg for om jeg elsker eller blir sliten av den, men heller mest mot det siste. Han bruker rett og slett altfor mye tid på å skildre uvesentligheter i pinsam detalj; greit nok, jeg innser at dette nok er et bevisst grep for å gi et innblikk i hovedpersonens mentalitet - men det er slitsomt, like fullt.
Stadig vekk kommer det dog utledninger jeg finner både interessante og underholdende, det være seg om det er filosofering rundt skøyteløp, kjærlighet eller kapitalismen - så en bok jeg i øyeblikket har et ambivalent forhold til.
Litt over halvveis nå, tror jeg - jeg har iallefall ikke blitt fristet til å bla mot slutten for å se hvor mange sider det er, ennå. Det pleier å være et godt tegn.
Etterpå tror jeg at jeg skal plukke frem en gammel favoritt - Neal Stephensons Baroque Cycle. Om litteratur var musikk, ville denne vært Wagners Ring; det er for mye av alt, og det er herrrrlig. Det burde holde meg sysselsatt et par-tre uker - tre bind, åtte bøker, i størrelsesorden 2500 sider, tror jeg.
David Breashears - High Exposure (An Enduring Passion for Everest).
Pretensiøst og selvforherligende med klamme litterære vendinger og bilder.
Leste den for å få mer informasjon om tragedien på Everest i 1996, men dessverre lite å hente.
Pretensiøst og selvforherligende med klamme litterære vendinger og bilder.
Leste den for å få mer informasjon om tragedien på Everest i 1996, men dessverre lite å hente.
Jeg falt heller aldri helt for "Roman 1987", ihvertfall ikke like mye som jeg likte "Gymnaslærer Pedersens beretning....". Sistnevnte har mye av den samme tematikken og de samme beskrivelsene av hvordan intelligente og intellektuelle unge mennesker fra borgerskapet inntil det selvutslettende lar seg forføre av en totalitær ideologi, men i motsetning til "Roman 1987" er den til tider hylende morsom, og dessuten mer lettlest - oppsettet mer som en klassisk fortelling og mindre som en Jon Fosse-mumlemonolog.
Rado Captain Cook er jo ikke en kul klokke hvis ikke mannen navnet er hentet fra var en kul type. Så det må sjekkes. Derfor denne:
Bilde lånt fra: West Coast Rare Books
Bilde lånt fra: West Coast Rare Books
Fantastisk tegneserie! Anbefales!
Redigert:
- Medlem
- 11. juni 2008
- Innlegg
- 1.216
Historien om "The Mighty Hood" - verdens største og mektigste slagkrysser da hun ble bygget og sjøsatt - en rekord hun holdt i 20 år. 144.000 hestekrefter, 47.000 tonn stål og 32 knop målt ved the Arran measured mile. Hun var et mektig skue og viste alle at Royal Navy fortsatt var en kraft å regne med. Hun møtte sitt endelikt 24. mai 1941 i danmarkstredet, der hun ble truffet av noen velplasserte salver fra "Bismarck". På det tidspunktet var hun sliten og hadde et strekt behov for ettersyn og reparasjoner i verft. Kondenserne klarte ikke å produsere nok vann til at de kunne varme opp alle deler av skipet innvendig eller til at folkene ombord kunne vaske seg, fordi så mye vann som mulig måtte gå tilbake i kjelene. Hun gjorde bare 28,8 knop på grunn av lekkasjer på damprør og kondenserrør, og det var i det heletatt et dårlig tidspunkt for henne å gå i kamp. Men Royal Navy hadde ikke noe annet valg. Hun ble, sammen med en eskadre destroyere, tunge og lette kryssere sendt for å jakte på "Bismarck". Hun fikk to treffere som penetrerte den relativt tynne dekkspansringen hennes, og teorien går på at ilden antente magasinene. Hun eksploderte og brakk i to, kun tre av 1418 mann overlevde.
Meget interessant lesning.
Meget interessant lesning.
Redigert:
- Medlem
- 11. juni 2008
- Innlegg
- 1.216
Videoen du henviser til, forklarer hva som skjedde etter at HMS Hood ble senket. En vesentlig del av dette her er at HMS Hood var et skip som det britiske folket hadde et sterkt forhold til. Derfor kom det som et sjokk at Hood hadde blitt senket. HMS Rodney som nevnes i videoen hadde selv også en interessant historie; på det tidspunktet Hood ble senket, var Rodney egentlig på vei over til USA for verftsopphold og sårt tiltrengt vedlikehold (Rodney var i svært dårlig stand allerede da krigen startet) - blant annet var det surret nye propeller på dekk og det var lastet nye damprør til dampkjelene. Det var også ekstra personell ombord som skulle til USA av ulike årsaker; blant dem en amerikansk marineattaché som skulle hjem. Kaptein Frederick Dalrymple-Hamilton fikk ordre om å slutte seg til den britiske styrken snarest mulig. Dalrymple-Hamilton benyttet muligheten og satte opp en "operations committee" som bestod av flere av disse ekstra personene - deriblant den amerikanske marineattachéen. Komiteen besluttet at det var mest sannsynlig at Bismarck hadde satt kurs for Brest. De kjørte på alt maskinene orket, og litt til for å innhente Bismarck som hadde seilt i en helt annen retning enn den britiske styrkesjefen (admiral Tovey, ombord på HMS King George V) trodde.
Addendum: hvorfor var det interessant at den nevnte "operations comittee" som Dalrymple-Hamilton opprettet innbefattet den amerikanske marineattachéen? Jo - på dette tidspunktet var USA offisielt ikke med i krigen og var stadig nøytrale. Imidlertid kan man jo si at det faktum at HMS Rodney skulle til USA for verftsarbeide var et ganske klart uttrykk for hvor USAs sympatier lå.
Addendum: hvorfor var det interessant at den nevnte "operations comittee" som Dalrymple-Hamilton opprettet innbefattet den amerikanske marineattachéen? Jo - på dette tidspunktet var USA offisielt ikke med i krigen og var stadig nøytrale. Imidlertid kan man jo si at det faktum at HMS Rodney skulle til USA for verftsarbeide var et ganske klart uttrykk for hvor USAs sympatier lå.
Redigert:
Jeg har akkurat somlet meg til å lese min første Jørn Lier Horst-roman - Felicia forsvant.
Jeg likte den; det var nesten befriende med en krim der gjerningsmannen ikke er en sadistisk mesterhjerne som holder på å gjøre opp for generasjoner med opplevd urett. Videre likte jeg koloritten Horst kan legge til som tidligere politimann - sukking over møter, ressursmangel, skjemavelde, omorganisering og desslike fremstår som troverdig uten å virke som noe partsinnlegg i politidebatten.
Ellers har jeg kommet i skade for å gi forsettet mitt om kun å lese to bøker i gangen - én skjønnlitterær og én prosa - på båten, og leser samtidig Neal Stephensons eminente Snow Crash om igjen. La oss kalle den en libertaristisk, teknologioptimistisk fremtidsvisjon. Eller noe deromkring.
På prosafronten ga jeg meg nettopp i kast med Niall Fergusons 'Empire' om hvordan steinrøysa i havet der vest plutselig hersket over fjerdeparten av kloden. Jeg gleder meg - det jeg har lest av Ferguson hittil har vært eminent lesbart, og påstanden hans om at Imperiet alt i alt hadde vært en vinn-vinn-situasjon der både Storbritannia og de koloniserte tjente på det har fått endel pepper; dette blir interessant!
(Åja, også satt jeg en kveld med The Times' vidunderlige (for de av oss som er interessert i kart og geografi og slikt!) The History of the World in Maps - stort format, nøye utvalgte kart fra hele kartografiens historie med en kort, essaypreget tekst som forklarer omstendighetene rundt hvert enkelt - det være seg om det er Blaeus eller Mercators verdenskart, kartgrunnlaget under Osloavtalen, sumeriske eiendomskart. Absolutt anbefalt for alle med et snev av interesse for geografi, historie, kartografi eller all of the above.
Jeg likte den; det var nesten befriende med en krim der gjerningsmannen ikke er en sadistisk mesterhjerne som holder på å gjøre opp for generasjoner med opplevd urett. Videre likte jeg koloritten Horst kan legge til som tidligere politimann - sukking over møter, ressursmangel, skjemavelde, omorganisering og desslike fremstår som troverdig uten å virke som noe partsinnlegg i politidebatten.
Ellers har jeg kommet i skade for å gi forsettet mitt om kun å lese to bøker i gangen - én skjønnlitterær og én prosa - på båten, og leser samtidig Neal Stephensons eminente Snow Crash om igjen. La oss kalle den en libertaristisk, teknologioptimistisk fremtidsvisjon. Eller noe deromkring.
På prosafronten ga jeg meg nettopp i kast med Niall Fergusons 'Empire' om hvordan steinrøysa i havet der vest plutselig hersket over fjerdeparten av kloden. Jeg gleder meg - det jeg har lest av Ferguson hittil har vært eminent lesbart, og påstanden hans om at Imperiet alt i alt hadde vært en vinn-vinn-situasjon der både Storbritannia og de koloniserte tjente på det har fått endel pepper; dette blir interessant!
(Åja, også satt jeg en kveld med The Times' vidunderlige (for de av oss som er interessert i kart og geografi og slikt!) The History of the World in Maps - stort format, nøye utvalgte kart fra hele kartografiens historie med en kort, essaypreget tekst som forklarer omstendighetene rundt hvert enkelt - det være seg om det er Blaeus eller Mercators verdenskart, kartgrunnlaget under Osloavtalen, sumeriske eiendomskart. Absolutt anbefalt for alle med et snev av interesse for geografi, historie, kartografi eller all of the above.
Nå er det vel årstiden for å få litt gnist i denne tråden igjen vel?
Skal straks slå opp på første side i Anna Karenina. Håper den står til forventningene! (Leser på norsk, så har vel egentlig bare bekymringer til oversettelsen - ikke verket i seg selv.)
I løpet av desember skal jeg også lese "Opptegnelser fra et kjellerdyp" av Dostojevskij, som jeg virkelig gleder *kremt gruer* meg til! Så blir det vel Brødrene Karamazov på nyåret.
Jeg kom visst aldri tilbake til mitt tidligere innlegg (om Geir Kjetsaas oversettelse av "De Besatte" - eller egentlig "Demoner") av Dostojevskij. Jeg går ikke her inn for en omtale, å skrive en omtale som er romanen verdig ville blitt alt for tidskrevende. Det jeg kan si er at Fjodor heller ikke denne gang skuffet meg. Tvert i mot. Han leverte til de skyhøye forventningene jeg hadde, og vel så det. - Jeg får faktisk lyst til å kjøpe innbundet utgavene av ebøkene jeg har lest (og enda ikke lest) for å stille de ut på bokhyllen. Dette er vel det høyeste kvalitetsstemplet man kan gi en bok?
Når det gjelder selve oversettelsen av Geir Kjetsaa var den i grunn smertefri. Bare en sjelden gang i blant ble jeg litt sidesporet av noen litt sære translate ordvalg (feks: Jeg blir tilbake. - istedenfor Jeg blir igjen.). Et fåtall ganger skimtet jeg også feil bruk av da/når og å/og - da dette skjedde måtte jeg gni meg et par ganger i øynene. Videre kan jeg vel ikke si mer om oversettelsen uten å enten ha lest Pevear versjonen på engelsk for å ha noe å sammenligne med - som ikke skjer med det første! Til konklusjon: Oversettelsen er slettes ikke noen hindring for å kose seg med en 800 sider lang grotesk komedie. (Men jeg lovpriser den heller ikke slik som Oliver Readys oversettelse av Crime and Punishment - ikke at dette skulle kunne forventes heller..)
Skal straks slå opp på første side i Anna Karenina. Håper den står til forventningene! (Leser på norsk, så har vel egentlig bare bekymringer til oversettelsen - ikke verket i seg selv.)
I løpet av desember skal jeg også lese "Opptegnelser fra et kjellerdyp" av Dostojevskij, som jeg virkelig gleder *kremt gruer* meg til! Så blir det vel Brødrene Karamazov på nyåret.
Jeg kom visst aldri tilbake til mitt tidligere innlegg (om Geir Kjetsaas oversettelse av "De Besatte" - eller egentlig "Demoner") av Dostojevskij. Jeg går ikke her inn for en omtale, å skrive en omtale som er romanen verdig ville blitt alt for tidskrevende. Det jeg kan si er at Fjodor heller ikke denne gang skuffet meg. Tvert i mot. Han leverte til de skyhøye forventningene jeg hadde, og vel så det. - Jeg får faktisk lyst til å kjøpe innbundet utgavene av ebøkene jeg har lest (og enda ikke lest) for å stille de ut på bokhyllen. Dette er vel det høyeste kvalitetsstemplet man kan gi en bok?
Når det gjelder selve oversettelsen av Geir Kjetsaa var den i grunn smertefri. Bare en sjelden gang i blant ble jeg litt sidesporet av noen litt sære translate ordvalg (feks: Jeg blir tilbake. - istedenfor Jeg blir igjen.). Et fåtall ganger skimtet jeg også feil bruk av da/når og å/og - da dette skjedde måtte jeg gni meg et par ganger i øynene. Videre kan jeg vel ikke si mer om oversettelsen uten å enten ha lest Pevear versjonen på engelsk for å ha noe å sammenligne med - som ikke skjer med det første! Til konklusjon: Oversettelsen er slettes ikke noen hindring for å kose seg med en 800 sider lang grotesk komedie. (Men jeg lovpriser den heller ikke slik som Oliver Readys oversettelse av Crime and Punishment - ikke at dette skulle kunne forventes heller..)
Redigert:
Det vekker forferdelse i huset da de ser at Alosja har fått bitt fingeren sin til blods. De som leser den norske oversettelsen til Geir Kjetsaas på Solum forlag kan her få vite at oversettelsen hans her et sted ikke holder mål. Han skriver på side 230 «Mamma, for Guds skyld, hent litt vatt og sårvann, i det lille skapet til høyre inne på soveværelset». Rolig og greit og kontrollert. Det Lisa egentlig sier i originalen er imidlertid noe nærmere: «Mama, for Guds skyld, hent vatt, og dette etsende grumsete vannet, for sår, hva heter det igjen! Vi har det, vi har det, vi har det… Mama, De vet det selv, hvor flasken er, på soverommet Deres i skapet til høyre, der er en stor flaske og charpi…» Altså verken rolig og kontrollert. Det er dessuten så detaljrikt at Lisa kan ikke aldeles ha mistet seg. Det er i det hele tatt mye informasjon Kjetsaa unnlater å ta med i oversettelsen sin, og det er ikke godt å se hva han tjener på å oversette som han gjør. Enda mer betegnende blir det når bomullen slett ikke ligger der Lisa har forklart. Hun lurer altså moren for å få henne ut, slik at hun kan være alene med Alosja. I originalen kommer dette klart tydligere frem enn i oversettelsen til Kjetsaa. Det er flere ting å utsette på oversettelsen hans. Dette er den groveste feilen.
Hentet fra: https://heltgreilitteratur.wordpress.com/2011/01/26/ii-brødrene-karamasov-av-fjodor-dostojevskij/
Det blir alt for dødt, og formelt på en apatisk tilbaketrukket måte.
Jeg vet ikke hvor sært det er at jeg som hobbyleser er lidenskapelig når det kommer dette, men man burde da kunne forvente at den som besitter selve oppgaven med å oversette et av tidenes største verk innen litteraturen drives av minst like mye lidenskap?
Oversettere skal ha all rett til å nytte seg av visse friheter, synes jeg, sålenge de drives av en poetisk ånd, ikke bare av appetitten på neste lønnslipp.
Hentet fra: https://heltgreilitteratur.wordpress.com/2011/01/26/ii-brødrene-karamasov-av-fjodor-dostojevskij/
Det blir alt for dødt, og formelt på en apatisk tilbaketrukket måte.
Jeg vet ikke hvor sært det er at jeg som hobbyleser er lidenskapelig når det kommer dette, men man burde da kunne forvente at den som besitter selve oppgaven med å oversette et av tidenes største verk innen litteraturen drives av minst like mye lidenskap?
Oversettere skal ha all rett til å nytte seg av visse friheter, synes jeg, sålenge de drives av en poetisk ånd, ikke bare av appetitten på neste lønnslipp.
Nytt år, nye (gamle) bøker.
Startet året lesetørst. Først ut er tre bøker i "Gereon Rath Mystery series" av Volker Kutscher.
Kanskje mest kjent som boken bak serien Babylon Berlin (finnes på NRK bland annet, skal ha vært den dyreste serien filmet i Tyskland).
Begynte egentlig først å se serien og ble slått av hvor vellaget den var og hvor godt den fanget og beskrev et dekadent Berlin i slutten av 1920-åra, tiden efter krigstapet og før brune skjorter preget bybildet.
Der serien fanger miljøet og stemningen fokuserer bøkene heller på personbeskrivelser og krim, faktisk så skiller seg krim-plotten i første bok Babylon Berlin seg en hel del fra TV-serien. Men either way, en flott liten Troika bøker som absolutt var verdt tiden. Ser det skal være laget bok 4,5,6,7 og en "0.5" (prequel på godt norsk) - tror ikke de er oversatt til Engelsk enda så i tråd med poster over burde man kanskje lese på tysk
#1 Babylon Berlin, #2 The Silent Death og #3 Goldstein (Volker Kutscher)
Startet året lesetørst. Først ut er tre bøker i "Gereon Rath Mystery series" av Volker Kutscher.
Kanskje mest kjent som boken bak serien Babylon Berlin (finnes på NRK bland annet, skal ha vært den dyreste serien filmet i Tyskland).
Begynte egentlig først å se serien og ble slått av hvor vellaget den var og hvor godt den fanget og beskrev et dekadent Berlin i slutten av 1920-åra, tiden efter krigstapet og før brune skjorter preget bybildet.
Der serien fanger miljøet og stemningen fokuserer bøkene heller på personbeskrivelser og krim, faktisk så skiller seg krim-plotten i første bok Babylon Berlin seg en hel del fra TV-serien. Men either way, en flott liten Troika bøker som absolutt var verdt tiden. Ser det skal være laget bok 4,5,6,7 og en "0.5" (prequel på godt norsk) - tror ikke de er oversatt til Engelsk enda så i tråd med poster over burde man kanskje lese på tysk
#1 Babylon Berlin, #2 The Silent Death og #3 Goldstein (Volker Kutscher)
Åtte-åringen er blitt bitt av Amuletten-basillen.
Så følte at jeg måtte ta ansvar og lese meg opp for å se hva det er.
Skjønner nå at han kanskje heller skulle startet med den om et år eller tre, men men.
Flott arbeid med tegningene og en kul plot, om ikke nytenkende så i hvert fall gjennomført.
Rukket å lese de første to og 3-6 reservert på lokale biblioteket.
Så følte at jeg måtte ta ansvar og lese meg opp for å se hva det er.
Skjønner nå at han kanskje heller skulle startet med den om et år eller tre, men men.
Flott arbeid med tegningene og en kul plot, om ikke nytenkende så i hvert fall gjennomført.
Rukket å lese de første to og 3-6 reservert på lokale biblioteket.
chrbir
Støttemedlem
Skal begynne på Norman Mailers 'Moonfire' i dag. Den kom ut til 40-årsjubileet for Apollo 11, og er en forkortet utgave av 'Of a Fire on the Moon' fra 1970. Da må det vel passe med en redusert Speedmaster også?
https://www.taschen.com/pages/en/ca...er_moonfire_the_epic_journey_of_apollo_11.htm
https://www.taschen.com/pages/en/ca...er_moonfire_the_epic_journey_of_apollo_11.htm
Jeg leser gamle Ian Fleming-bøker. Har vært så heldig å få tak i gamle førsteutgaver som jeg nå koser meg med. Dr. No, On Her Majesty's Secret Service og The Man With The Golden Gun.