Hva leser dere om dagen?

Selv leser jeg Maria Navarro Skaranger sin «Alle utlendinger har lukka gardiner» og Dostojevskij sin «Brødrene Karamasov». Navarro gir et unikt innblikk i Oslo øst. Verdt hvert sekund.
 
Redigert:
  • Liker
Reaksjoner: Readerfly og Pinto
Begynte på Min kamp - pompøs skjit så den går i stabelen sammen med det 20 århundrets største Roman.

Leser Shetlandsgjengen av Asgeir ueland.
 
  • Liker
Reaksjoner: Grendel
Jeg er godt inne i andre runde på Harry Potter-serien.
Den er nesten bedre nå i andre runde, etter at vi har sett filmene x-antall ganger med barna opp gjennom deres oppvekst.

(Jeg leste "Min Kamp" en gang i studietiden. Helt grei, men "oppskrytt" bok. Jeg husker jeg satt å leste den da vi var på busstur med Skole-Koret. En jente satt på andre siden av midtgangen i bussen og hadde lagt merke til at jeg leste en gammel bok. Det var jo en offentlig godkjent utgave fra 1942. Jeg viste henne forsiden av boken, som var prydet av en tegning av en bebartede forfatter med navn og Min Kamp med store røde bokstaver. Hun snakket aldri mer med meg....)

8
 
Inspirert av shortlisten til Nordisk Råds Litteraturpris bestilte jeg meg to romaner som virket lovende - Lars Sunds 'Där musiken började' og Amir Saids 'Människan är den vackrasta staden'.

Halvveis gjennom finlandssvenske Sunds roman nå - den skildrer i løse trekk livet til den (fiktive) komponisten Alf Holm og menneskene og begivenhetene som formet ham og miljøet rundt ham i vestfinland fra sekstitallet og utover. Tidvis herrrrlig; skildringene av tenåringer som sitter der og er veldig, veldig ivrige på at de har vesentlig bedre musikksmak enn plebeierne som vanker på den lokale diskoen treffer nesten for nærme hjemme til å være morsomme... :)

Når jeg er ferdig med den tror jeg nok jeg finner meg noe på norsk før jeg gyver løs på Amir Said - tror det kan bli 'Turisten' av Erik Bakken Olafsen, om to nisser fra Solbergelva som ender opp som krigsturister i Nagorno-Karabakh, varmt anbefalt av min tante litteraturkritikeren. :)
 
  • Liker
Reaksjoner: Grendel og Pollux
Full av virkeligheter.
OttoC.JPG
 
Leste denne for noen uker siden. Utrolig fascinerende historie

34A5326E-5EF9-4864-96C7-9ACD1973BBAA.png


Begynte på denne i går. Helt forjævelig grusom historie hittil. Har en anelse om at den ikke kommer til å bli mindre grusom helller.


EA70E726-AB19-4D0F-AEBB-C14B1B72614A.jpeg
 
586DCDF8-EF5F-499D-AEC4-D46A5EC052B4.jpeg

Meget underholdende memoarer. Forfatteren
(som ung gutt) og familien flytter fra et regnvått England til et langt mer behagelig middelhavsklima på Korfu sensommeren 1939.

Vår mann er en spirende biolog, og kaster seg over alt den greske øya har å by på av plante- og dyreliv, mens han stadig skildrer anekdoter om familien og grekerne.

Stor underholdning.
 
Da var "Tiger på Slagmarken" ferdig.
Boken er mer en overlevende Panzer Frontsvins dagbok enn en roman og i seg selv veldig rett-på-sak som forfatteren var, til og med i sitt møte med Himmler når han ble dekorert.
Noe som anbefales og som kommer seg helt ut fra Hollywoods fadesene.
Som øst- og senere vestfront soldat hadde han mer respekt for russerne enn amerikanerne, selv om det han fryktet mest for Tyskland var Bolshevism.
Anbefalt historikk lesing hvor politikken er uteblitt og målet er bare å berge folket sitt mens alt rakner sammen.

DSC_1469.JPG


DSC_1461.JPG
 
  • Liker
Reaksjoner: HadronCollider
Har lest et par festlige bøker i julen -

Først var Gerald Durrells memoarer fra barndommen, "My Family and Other Animals".

Durrell ble etterhvert en anerkjent biolog, og var fra barnsben av lidenskapelig opptatt av alt som kunne krype og gå, til den øvrige familiens økende fortvilelse. Memoarene beskriver et år på Korfu på tampen av tredvetallet, herlige anekdoter fra en fri og vilter barndom ispedd fantastiske personportretter og en god dose britiske understatements.

Neste var Sigridur Bjørnsdottirs 'Den Avstengte Øya', en iofs nifst realistisk beskrivelse av hvordan et liberalt demokrati -Island- raskt går i hundene etter å ha blitt avskåret fra omverdenen.

I øyeblikket leser jeg årets Arto Paasilinna-oversettelse, 'Krigshesten', der vi følger et par russere på avveie i Finland under fortsettelseskrigen. Som vanlig stor underholdning.

Med litt flaks rekker jeg også over Sami Saids 'Människan är den vackraste staden ' før hverdagen er her igjen.
 
100 sider ut i Houllebecqs «The possibility of an Island» nå.

Likte Serotonin, men mer usikker på denne