60 dager på armen: JLC Master Grande Ultra Thin
Det er nå litt mer enn 60 dager siden jeg kjøpte dette uret. Siden har det knapt vært av håndleddet. Bortsett fra om natten og når jeg dusjer, selvsagt.
Dette er mine inntrykk etter to måneder.
Spesifikasjoner
Jaeger-LeCoultre Master Grande Ultra Thin
Reference number: 1358420
Case material: Steel
Case diameter (without crown): 40 mm
Movement type: Automatic Calibre JLC 896
Crystal: Sapphire crystal with anti-reflective coating
Power reserve: 43h
Transparent back: Yes
Lug width: 21 mm
Length from lug to lug: 47.90 mm
Case thickness: 8.62 mm
Water resistant: 50 m
Strap material: Alligator
Clasp type: Deployment clasp
Visuelt inntrykk og bærekomfort
Uret har definitivt et klassisk preg, men samtidig moderne. Det har et sobert uttrykk. Understated, som det heter utaskjærs.
Da jeg først fikk det på hånden var følelsen at det var temmelig stort. I tillegg til 40 mm diameter bidrar selvsagt den smale bezelen og den derav følgende store diameteren på skiven at det bærer stort.
Interessant nok har følelsen av størrelse, den psykologiske størrelsen, krympet etter 60 dager.
Vi snakker likevel om en moderne størrelse for et dress-ur, men jeg oppfatter det altså mindre nå enn da det var nytt. Relativt lange lugs og 21 mm lugavstand bidrar til et elegant og moderne uttrykk.
Den lave profilen gjør at uret nesten limer seg fast til håndleddet. Det er svært behagelig å bære. Rem og deployment clasp fungerer utmerket.
Finish
Uret har, ikke overraskende, gjennomført svært høy kvalitet på finishen. Skiven og viserne må fremheves særlig. Urverket, som sees gjennom display-baksiden, er vakkert og forseggjort.
Urskiven
Rhodium er brukt på skiven, viserne, logoen og fem-minutters-markørene. De store viserne er av typen dauphine. En subdial for sekunder ved posisjon 6 bidrar til et inntrykk av finesse and eleganse. Det er alt. Skiven kan nesten ikke bli enklere. For noen kan det sikkert bli for mye enkelhet, men for meg er uttrykket akkurat så elegant som et klassisk dress-ur skal være.
Til tross for den tilnærmet monokrome fargepaletten er lesbarheten god, fordi lyset reflekteres fra viserne og markørene på en måte som gir ulike kontraster alt etter lyset. Av og til reflekteres lyset og visere og markører skinner som blankt sølv, av og til virker det som om lyset absorberes av viserne og markørene og de blir nesten sorte.
Kassen
Formen på kassen gjør at den bærer tynnere enn totalhøyden på 8,62 mm skulle tilsi.
De smale lugsene bidrar sammen med formen på kassen vesentlig til den elegante profilen.
En tynn, blank bezel gjør at det visuelle inntrykket som nevnt domineres av skiven. En meget vakker kasse. Et moderne, men klassisk design med dype røtter i historien.
Remmen
Den kom på en tynn, matt alligator-rem som smalner inn fra 21 til 18 mm. Remmen er buet, og følger kasseformen.
Remmen er behagelig, men jeg foretrekker sort rem på et slikt ur. Da jeg kjøpte uret fikk jeg med en original sort alligator JLC-rem, men den måtte bestilles og er ennå ikke kommet. Jeg ser frem til å få klokken over på sort. Jeg antar at den sorte remmen også er matt. Jeg tror en sort halvblank alligator/krokodillerem vil løfte uret enda et hakk. Jeg er derfor på jakt etter en slik rem.
Urverket og nøyaktighet
Her er jeg i beste fall en interessert amatør, så dere får ta kommentarene for det de er: et forsøk på å lære mer.
Etter hva jeg forstår så kan man inndele urverk på flere måter. En måte er bruk av helplate, trekvartplate og broer. Trekvartplaten fra Glashütte er kjent av mange. Et annet prinsipp følger Lépine-urverkene: ”Jean-Antoine Lépine (1720-1814). French watchmaker and inventor of the calibre that bears his name. Its principal characteristic is to have dispensed with the fusee and to have replaced the top plate and pillars with bridges. This made room for the balanceinside rather than on top of the mechanism. The result was a much thinner movement.” [Kilde:
Lépine calibre (movement) | Glossary | Fondation De La Haute Horlogerie]
En digresjon: Lepine var svoger til Pierre-Augustin Caron de Beaumarchais (1732-1799), som er mest kjent for å ha skrevet teaterstykkene som librettiene til operaene Figaros bryllup (Mozart) og Barberen i Sevilla (Rossini) bygger på. Beaumarchais, som var sønn av en urmaker, bidro også vesentlig til utviklingen av urverk: ”In July 1753, at the age of twenty one, he invented an escapement for watches that allowed them to be made substantially more accurate and compact.” [Kilde:
Pierre Beaumarchais - Wikipedia, the free encyclopedia] Lépine bygget videre på Beaumarchais’ arbeid.
JLCs tynne urverk står etter hva jeg forstår i tradisjonen fra Beaumarchais og Lépine. I 1903 tok Jacques-David LeCoultre utfordringen fra Edmond Jaeger om å lage verden tynneste urverk. Resultatet ble LeCoultre Calibre 145 – et Lépine 17-ligne lommeurverk. Fremdeles det tynneste urverk av sin type, kun 1,38 mm høyt.
Jeg har sett det påstått at JLCs tynne urverk ville vært gjenkjenbare for en urmaker på Lépines tid. Vi snakker i så fall om et klassisk design som er forbedret gjennom 250 år. De er med andre ord ikke spesielt nyskapende i design. De er likevel blant de aller beste tynne urverk som finnes. Jaeger-LeCoultre calibre 896 tilhører den nye 899-generasjonen av urverk. Det var nytt i 2009, da uret ble lansert. Det har 242 deler, og er 3,98 mm høyt. Som sådan kan det ikke kalles ultra tynt. Det har ”variable-inertia” balanse, som bidrar til jevnere gange og at balansen tåler mer, og keramiske kulelagre som verken trenger olje eller vedlikehold. Frekvens er 4 Hz (28.800 bph).
Inntrykket når man ser på urverket er at det skimrer sølvaktig.
En del støv her dessverre.
(Lånt bilde)
Det har blå skruer, røde rubiner, gyllen balanse og ikke minst en 22 K gult gull rotorvekt. Likevel er inntrykket når det sitter i uret sølvaktig. Det har et visst konservativt preg. Vakkert uten å være flashy.
Jeg har som nevnt hatt det på armen siden det ble kjøpt. Etter 60 dagers bruk var tidsavviket +/- 0 sekunder. Ikke daglig – for hele perioden! Det er fabelaktig, og selv om man ikke kan slutte fra et urverk til alle urverk som lages av JLC, har det i hvert fall ikke svekket min oppfatning av JLC som et av de ypperste manufakturene.
Jaeger-LeCoultres 1 000 timers test
Alle urverk fra JLC gjennomgår en omfattende test
etter at urene er montert. Testen beskrives
her.
Her oppsummeres testen slik:
- Accuracy must be within the range of -1 to +6 seconds per day (COSC -4/+6s for Gents and -5/+8s for Ladies)
- Power Reserve Test: under intense activity and when in low activity simulation (COSC not tested)
- Functions and aesthetic inspections and test (COSC not tested).
- Knocking test for the balance (COSC not tested)
- Accuracy under normal and fully wound. Test in 6 positions and in cyclos (COSC 5 positions, normal condition only)
- Water resistance test at least 5 ATM (COSC not tested)
- Shock resistance test with 20,000 small simulated shocks (COSC not tested)
- Resistance to thermal variation between 4 degrees to 40 degress centigrade (COSC 8 to 38 degrees centigrade)
Tusen timer er seks uker. Det er samme tid som A. Lange & Söhne oppgir å teste sine ur. Patek Philippe oppgir
inntil 1 200 timer. Jeg har ikke funnet ut hvordan disse to tester urene sine, men vil anta at JLCs test er blant de strengeste og mest omfattende i bransjen.
Oppsummert
Uret gir meg definitivt en god følelse. Jaeger-LeCoultre designer og produserer noen av de aller ypperste urene som lages. Vi snakker også om et ur fra et manufaktur som har utviklet og levert urverk til andre manufakturer i den absolutte horologiske elite. I seg selv bidrar dette til å inngi stor tillit.
Uret er klassisk elegant og ”understated”. Kvaliteten er fra øverste hylle.
Jaeger-LeCoultre Master Grande Ultra Thin er etter min mening et av de flotteste klassiske dress-urene i dag – uavhengig av pris.
Takk for oppmerksomheten.