Jeg er enig med Ivar: Dropp Lanberen, legg i noen ekstra kroner og kjøp en brukt Beretta eller Browning. Det er hagler som vil tjene deg trofast ut karrieren, om du steller dem ordentlig. Enkelt sagt følger kvaliteten på hagler prisen opptil rundt 25 000 kroner, deretter koster forbedringene tildels mye mer - samtidig som man begynner å betale for pent treverk og gravyre, noe som ikke er nødvendig men som øker eiergleden betraktelig. Litt som med klokker, med andre ord. Synes du en Beretta blir for dyr, ville jeg gått for en billlig pumpe - eller eventuelt en udødelig Star laget av støpejern og peisved - fremfor en o/u i titusenkronersklassen som sannsynligvis blir skranglete i kassen etter noen tusen skudd. (NB: Jeg har ingen erfaring med Lanber selv, men har sett mange andre hagler i samme prisklasse - Bettinsoli, Sabatti mv. med slitte tennåler og slark i kassen etter få års bruk.) Merker du at dette er noe for deg, kan du så heller oppgradere etterhvert.
Tilpassing er viktig, men du bør vente med det til du har lært å skyte ordentlig. Når oppkastet sitter slik at du gjør det samme hver eneste gang, uten å tenke deg om, kan du tilpasse kolben. I mellomtiden kan du eventuelt bruke løse kolbeputer og teip. Det viktigste rådet, uansett hvilken hagle du velger, er å få god skyteinstruksjon fra begynnelsen av. Det er altfor mange jegere, inkludert meg selv, som jakter i årevis med egenlært hagleteknikk, ofte med frustrasjon og dårlig utbytte som resultat. Jeg er etterhvert en habil skytter, men det ble mye bom og mange timer med avlæring av uvaner før jeg kom på et slikt nivå. Finn en flink instruktør, og bruk noen kroner på skytetimer - det vil du få mye igjen for. Lærer du deg god teknikk, vil du treffe mer; det blir gøyere på banen, og du vil dermed også ønske å skyte oftere og dermed bli enda bedre.
Personlig synes jeg sideliggere er noe av det vakreste verktøyet mennesket har frembragt, men har etterhvert bittert måtte innse at jeg skyter langt bedre med o/u. Det gjelder nok de fleste. Pumpehagler er solide, billige og så stygge at det er vanskelig å bevege seg utendørs med en slik uten løsbart og parykk. Jeg har en Remoington 870 med syntetstokk som jeg bruker til sjøfugljakt med kajakk, ellers går det i o/u. Halvautomater er rekylsvake og gode, men har i likhet med pumper to ulemper som gjør at de etter min mening er mindre egnet til jakt enn o/u-hagler: For det første kaster de tomhylsene ut og bort. De er ikke noe problem på rypefjellet, men til skumringsjakt på for eksempel ender blir det ofte vanskelig å plukke opp etter seg. Dessuten er det vanskeligere å vise sine omgivelser at våpenet er ufarlig -noe som er viktig om man er med på drivjakt eller andre jaktformer med flere jegere. Når våre myndigheter i sin visdom har begrenset antall patroner i slike våpen til to, har de etter min mening ingen særlige fortrinn fremfor en o/u. Det hjelper selvsagt heller ikke at de stort sett er bælstygge. Skal du stort sett skyte på bane, er disse ulempene mindre.
Skal du bare ha en hagle, er kaliber 12 det riktige. De fleste skyter bedre med en tung hagle enn en lett, men det hjelper lite om den blir så tung at du ikke orker å bære den i hendene en hel dag. Jeg bruker kal 12 til ender, gjess m.v., men til alt annet bruker jeg en lett og smekker kal. 20. Siden begge er av samme merke og har samme kolbe, skyter jeg omtrent likt med dem - på bane er jeg noe bedre med 12eren, men på jakt blir den eventuelle forskjellen mer enn oppveiet av at det er lettere å gå med 20eren i konstant beredskap.
Utskiftbare choker er en vesentlig fordel, mener jeg. (Nok et poeng i magasinhaglenes disfavør er at man ikke kan ha forskjellig choke på første og andre skudd) Til tidligjakt på sterkt trykkende ryper kan man tillate seg en helt annen spredning enn på for for eksempel andejakt. Ejektor har man ikke ofte behov for i Norge, men på et hektisk due- eller andetrekk kan det faktisk være en fordel. Dessuten kan det jo hende man blir invitert på fasanjakt engang.
