Januar 2021
HMT Pranav
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 43mm, og mellom dem er det 18mm
Det er nytt år, og dermed nye muligheter, men i stedet for å gripe fatt i hva som måtte være av nye muligheter i det nye året benytter jeg heller anledningen til å tørrprate i en tråd som bærer mer preg av gamle, og muligens mindre spennende muligheter, enn av nye, og muligens mer spennende muligheter. Det er sikkert en eller annen god moral å finne begravd i forrige setning, men det får de som er flinke til å grave opp den slags beskjeftige seg med mens jeg kjører på med før nevnte tørrprat.
Vi starter året slik vi pleide å starte månedene i fjor – plastoppbevaringsgreie av displaytypen. Er det mulig å bli lei av å se plastoppbevaringsgreier av displaytypen? Muligens, men la oss håpe at så ikke skjer før jeg går tom for plastoppbevaringsgreier av displaytypen noe som (u)heldigvis vil skje i løpet av inneværende år. Verken strømmen av plastoppbevaringsgreier av displaytypen eller skigarder har det med å vare evig,
veit du.
Forrige måned kunne vi for første, og foreløpig siste, gang slå i bordet med en
sort dings da det gjaldt plastoppbevaringsgreia av displaytypen, men denne måneden er vi tilbake til det man kan betrakte som hverdag da det gjelder fargene på dingsen som er en del av plastoppbevaringsgreia av displaytypen, nemlig blå.
Som selv den mest svaksynte kan se er også dagens klokke av det gyldne slaget, men heldigvis har man klart å smøre på en smule farge denne gang i tillegg til den sorte trykken på teksten.
Som vanlig er det lite å utsette på dagens klokkekasse forutsatt at man liker klokkekasser av det enkle slaget med relativt lange remfester. Det som skiller dagen klokkekasse fra hopen er at ringen rundt skiva skrår mer enn det man vanligvis kan se på klokkene fra HMT. Selv om dette gjør at det gullaktige synes enda bedre når man ser på klokka synes jeg at dette er et ikke så verst vellykket grep. Dagens klokkekasse er av det
tre-delte slaget som vi ved tidligere anledninger har sett opptil flere klokkevarianter ha, f.eks
HMT Sudeep, men baklokket gorde at jeg ikke orket å vise dette på dagens klokke. Mer om baklokk lenger ned i denne posten.
En lei nedtur er at reima ikke er av det originale slaget, men heldigvis er den av det bedre slaget man kan få fra den delen av utlandet som India utgjør. Man kan se «Leather» preget inn i reima, og det er ingen tvil om at det sorte er lær, men veldig usikker på hva de beige greiene er. Lukter man på den sorte siden kjenner man en svak lærlukt, mens lukter man på de beige greien kjenner man en mye sterkere lukt som kan minne om lær, men som også får panna til å rynke.
HMT fornekter seg ikke med å oversvømme markedet med skiver av det enkle, effektive slaget, men denne gang har man også med bred pensel feid på en tykk gul strek som på mystisk vis har blitt veldig vellykket. Da det gjelder viserne er de påfallende like de vi så
forrige måned. Som man kanskje kan huske gikk jeg en uviss jul i møte da jeg ikke klarte å bli enig med meg selv om lengden var som de burde være, eller om viserne var ørlite grann for korte. Uvissheten fra forrige måned lever fortsatt, og dermed vil den også leve videre da det gjelder dagens klokke siden alt er rimelig likt. En tanke som slo meg er at uvissheten muligens skyldes at HMT generelt sett har veldig vondt for å bruke visere som er passe lange slik at jeg har problemer med å akseptere at de noen ganger klarer å treffe med lengden. Jeg fikk helt klart noe å tygge på der.
Koden på baklokket er 5 00 005. Det første 5-tallet forteller oss at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i
Uttaranchal, og det skjedde i det relativt runde år 2000.
Man kan trygt si at denne tråden ikke har fått den beste starten på året ved at baklokket satt såpass at den ikke vippet ut ved en lett bevegelse med baklokkåpnerdingsen. Men vi får uansett tro at det er vår venn 0231 som tikker av gårde bak baklokket, og at det bare kan gå oppover da det gjelder baklokk og åpnervillighet etter hvert som året skrider mot neste år.
Etter en utrolig mengde dager på rad med grått vær og ekstremt flatt lys, var det i går lørdag omsider blå himmel og en feiende flott sol slik at det var mulig å ta noen moderat feiende flotte bilder av månedens klokke fra HMT.