(Gårs-)Dagens tilvekst – Jaeger-LeCoultre, Master Tourbillon
Det ble altså denne. En grail. Det også. En Tourbillon.
Tok litt tid før jeg kunne kunngjøre den, da papirer og denslags må gjennom nødvendige instanser. (You know the drill).
Men, nå er den endelig klar for hånden.
Det vil være å overdrive at det har ligget i kortene ut fra ledetråder, men dog; - det har faktisk vært gitt noen hint i et par TS-tråder. Det har tatt sin tid med unboxing.
For å gjøre det slik jeg føler jeg fortjener det, så fant jeg likegodt å ta fri resten av dagen, og gjør ferdig denne galleritråden og slippe min nye “babe” ut i det fri.
Den er flunke ny. Kun oppbevart i safe siden den kom fra AD´n. Det var best slik.
Dette er min ultimate Master Control. En Master Tourbillon.
Det er jo en del high-end manufakturer med Tourbillon-komplikasjonen i porteføljen, men denne matcher mine kriteria til fulle. Det måtte bli Jaeger-LeCoultre. Med den kanskje mest kompliserte komplikasjonen som kan produseres. Det er vakkert. Eksklusivt. Perfekt håndverk. Det må egentlig bare oppleves.
Mer om det senere.
First things first.
Innovasjon og tradisjon, kombinert med høyeste kvalitet, har gitt Jaeger-LeCoultre en unik posisjon blant manufakturene. Denne har Jaeger-LeCoultre innehatt siden starten i 1833.
Selvlærte Antoine LeCoultre (1803-1881) etablerte sitt verksted i Le Sentier i Sveits for å produsere egenutviklede urverk. Da som LeCoultre. Le Coultre & Cie var den første manufakturen som lokaliserte seg i Vallèe de Joux. Et tidlig varsel om LeCoultre´s unikhet fikk vi et fremragende eksempel på allerede i 1844 med konstruksjonen av verdens mest presise måleinstrument, Millionometeret, som kan måle en tusendels millimeter.
I 1870 tok LeCoultre i bruk mekaniserte prosesser i produksjonen, og i løpet av 30 år hadde LeCoultre utviklet mer enn 350 forskjellige kalibre, hvorav 128 var utstyrt med chronograph-funksjoner og 99 med repeater-mekanismer. Totalt har JLC utviklet over 1000 kalibre, og innehar over 200 patenterte innovasjoner.
1903 ble en ny viktig milepæl i LeCoultre´s historie. Da ønsket den franske Parislokaliserte Edmond Jaeger å samarbeide med Jacques-David LeCoultre (barnebarn av Antoine). Utgangspunktet for samarbeid var ideen om å produsere ultra-tynne kalibre. Samarbeidet utviklet seg, og i 1937 ble Jaeger-LeCoultre etablert som manufaktur.
Som følge av LeCoultre´s posisjon og renommé ønsket også andre manufakturer å samarbeide med dem. I perioden 1902 og de påfølgende 30 år produserte LeCoultre det meste av komponentene til Patek Philippe. Deleierskapet og det nære forretningsmessige samarbeidet med Audemars Piguet på 1960-tallet gjorde det logisk at manufakturene utvekslet omfattende ideer, og utviklet en rekke horologiske innovasjoner sammen. Audemars Piguet benyttet flere kalibre fra Jaeger-LeCoultre som baseverk, noe enkelte modeller har den dag i dag (f.eks Royal Oak Dual Time). I perioden 1991-2000 var Jaeger-LeCoultre under eierskap av det tyske Mannesmann-konsernet, der LMH Group eide klokkedelen av konsernet. LMH Group ble etablert av IWC-direktør Gunter Blumlein, som hadde 100 % eierskap i IWC, 60 % i Jaeger-LeCoultre og 90 % i A. Lange & Söhne. Da Mannesmann ble solgt i 2000, ble LMH Group oppløst. Denne delen av konsernet ble kjøpt av den Sør-Afrikanske Richemont Group (Rupert-familien). Som følge av samarbeidet benyttet JLC IWCs Perpetual-modul som base i sin Master Eght Days Perpetual fra 2004. Interessant, ettersom baseverkene i 99% av tilfellene går fra JLC til andre manufakturer.
JLC har også egen kvalitetskontroll. Som blant andre Patek Philippe, A. Lange & Söhne og Vacheron Constantin har. JLCs "1000 Hours Control” ble lansert i1992, og alle ur blir testet i 1000 timer under svært krevende forhold. Testen er – selvsagt - godt over COSC-kravene.
Muligens er Reverso Jaeger-LeCoultre´s ”signaturmodell”. I alle fall tjener den som eksempel på JLCs utsøkte innovative egenskaper, og er i seg selv et stilikon med inspirasjon fra Art Deco-epoken på 1930-tallet. Lansert i 1931 og fortsatt i produksjon, tilført stadig nye komplikasjoner i nye modellvariasjoner.
Master Control-linjen er imidlertid kanskje en av JLCs største suksesser. Disse tidløse, klassiske og designmessig utsøkt elegante urene. Den karakteristiske kassen forteller akkurat det benevnelsen antyder; - ”Master Control”. En rekke varianter er produsert i serien, fra de helt enkle ”time-only” versjoner, til de mest kompliserte med Perpetual Calendar og Tourbillon. Tourbillon er kanskje den ypperste og mest krevende av samtlige komplikasjoner.
Så nettopp derfor, når min sedvanlige og nøysomme vurdering endelig var fullført om hvilket ur jeg denne gang skulle gå for, følte jeg meg klar til å ta skrittet fullt ut. Helt ut. Det er – egentlig - lite som er mer horologisk ultimat enn en vakker Master Tourbillon fra JLC.
OK, jeg er biased, jeg vet det. Bær over med det.
Men, det har selvsagt krevet sin modning å gå for en komplikasjon som Tourbillon.
Å kjøpe et ur med Tourbillon er tunge og langsiktige valg. Tiden var likevel inne for den kanskje råeste komplikasjonen som produseres.
Det falt bare logisk at det ble akkurat denne. Fordi alt ved designet – fra rammeverket Master Control-designet utgjør, via løsningen av komplikasjonenene isolert og i forhold til hverandre, gjør denne til det riktige valget. For meg.
Master Control-designet har alltid tiltalt meg. Og jeg har vært fast bestemt på at en Master Control fra JLC alltid skal inngå i min samling. Slik er det. Og slik blir det.
Tourbillon ble oppfunnet allerede i 1795 av Abraham-Louise Breguet, som ”knekte koden” ift hvordan gravitasjonen påvirker presisjonen på et ur.
Og ja, merk at Tourbillon ble oppfunnet i en tid hvor lommeur og bordklokker var primær kilde for å angi tiden. Relativ statisk posisjon over tid ga stor slitasje på urets presisjon – en slitasje som også gikk utover urverkets deler gjennom hyppige opptrekk og justeringer. Tourbillon var løsningen.
Konstruksjonen er unik, da den motvirket gravitasjonens påvirkning på presisjonen. Breguet oppfant et balansehjul som ikke var stasjonært (som det er i andre mekaniske ur), men som kunne bevege seg fritt og uavhengig 360 grader. Lokalisert i en ramme – såkalt ”carriage” - beveger dette seg i visse intervaller – som hovedregel 360 grader pr minutt. Dette gir jevnere fordeling av gravitasjonen, mindre slitasje og forbedrer presisjonen betraktelig. For ikke å si optimalt. Man får nemlig ikke mer presise mekaniske armbåndsur enn dette.
Jaeger-LeCoultre har - som flere high-end manufakturer innen Haute Horlogerie – videreutviklet sin Tourbillon-løsning. JLC har også kombinert Tourbillon med andre unike komplikasjoner.
I tillegg produserer JLC Tourbillonens “carriage” i titan - T5. Dette er også unikt, hvilket gjør den svært lett i vekt, robust, lettdrevet og slitesterk. Effekten av dette er at uret krever lite energi og tåler store belastninger/vibrasjoner, gir mindre slitasje på urverket og gjør det mulig for Jaeger-LeCoultre å levere en Tourbillon som yter de “forventede” 28.800 vph.
Tourbillon-komplikasjonen inneholder alene 78 komponenter, som er en betydelig andel av dette urets samlede 302 deler.
Master Tourbillon ble lansert i 2006. Den har siden vært i kontinuerlig produksjon som ett av flaggskipene i JLCs porteflje – samlet sett. Denne versjonen produseres i Rose Gold og Platinum.
JLC Master Tourbillon er en av de beste og mest presise Tourbillon i verden.
Under Chronometrie International Timing Competition i 2009 ble denne, med JLC Calibre 978, kåret til det mest presise urverk av samtlige deltakende ur. 16 ur tilfredsstilte kriteriene for å delta. JLC Master Tourbillon oppnådde 909 av 1000 mulige poeng.
Her gjorde man 45 dagers intens testing, med 3 runder a 15 dager i ulike variasjoner av stillinger, temperaturer og belastninger. JLCs Reverso Gyrotourbillon ble nummer to. Master Tourbillon hadde et avvik i tid på kun 0.13 sekunder pr dag i snitt, og aldri mer enn 0.28. Pent.
Ethvert ur med Tourbillon-komplikasjon innretter selvsagt designet rundt denne. Så logisk. Og så naturlig.
En Tourbillon er jo i sin natur et blikkfang, men see-through caseback gjør at du kan nyte Tourbillon´en 360 grader i sitt kontinuerlige vakre samspill. I tillegg har JLC åpnet rotoren for ikke å skjule komplikasjonen mer enn nødvendig.
Datoangivelsen hensyntar også dette. For at datoarmen ikke skal dekke deler av Tourbillon´en i flere dager, er avstanden mellom 15. og 16. justert opp, slik at armen i løpet av natten hopper over Tourbillon-komplikasjonen. Dette sikrer deg til enhver tid fullt innsyn i Tourbillon´en. Konstruksjonen er unik og patentert av JLC.
Uansett – all barnslig iver og forførende forelskelse til tross; - la meg prøve meg med en forhåpentligvis objektiv erkjennelse:
- jeg forstår (men da legger jeg mye godvilje til) de som undrer seg over Tourbillon på armbåndsur. Vi kan nok si ”nytteverdien” er noe mindre i dag enn da den ble introdusert i 1795. Et ”ordinært” high-end mekanisk ur får i dag så mange bevegelser gjennom døgnet, at dette i utgangspunktet er tilstrekkelig til å holde presisjonen godt innenfor akseptable standarder for de fleste av oss. Tourbillon ble tross alt konstruert for bordklokker og lommeur i en tid disse levde en relativt statisk og ensidig tilværelse.
Likevel, slik trivia er uinteressant i 2013.
Det som gjør en Tourbillon ”verdifull” for en eier, er så åpenbart den unikhet uret er i seg selv, dens sjeldenhet, og det faktum at det er – sammen med Perpetual Calendar - den vanskeligste komplikasjon å konstruere innen Haute Horlogerie.
Nettopp av den grunn er også en Torubillon verdens dyreste og mest kompliserte ur.
Personlig synes jeg det er spesielt hyggelig å kunne eie noe som er litt mer unikt.
I tillegg er det vel ofte slik – for de fleste av oss – at vi aller helst vil ha den helt spesielle versjonen av en modell. Denne ”ene”. Den som gir den virkelige gode følelsen. Om mulig. En JLC Master Tourbillon gir meg en slik følelse.
En Tourbillon-komplikasjon har jeg gått svanger med lenge. Men som nevnt tidligere; - å gå for et ur på dette nivå krever nøye vurdering.
Mitt behov for ur i Rose Gold har også vært gjenstand for nøye vurdering. Jeg har konkludert med at jeg trenger to.
Jeg falt først ned på den classy og sporty AP RO som allrounderen. JLC Master Tourbillon blir ”The dressy one”.
Rose Gold blir samtidig så helt korrekt.
Ikke spesielt diskret å bære, men slik er det – og skal det være – med de farvede edle metaller og de tunge komplikasjoner.
- La det vises, sier nå jeg. Ingen grunn til å skjule den.
En JLC Master Tourbillon oppfyller absolutt alle mine kriteria for Haute Horlogerie, både hva gjelder materiale, design og komplikasjoner. Skulle egentlig bare mangle. Men sant å si; - jeg har ikke kompromisset på noe hva gjelder dette uret.
At det i tillegg til den unike Tourbillon-komplikasjonen også har dato, 24h display/2nd time zone og Day/Night-indikator, gir den bare ytterligere attraktivitet. Og value for money.
Dette er en Master Tourbillon som fremstår både classy og cool, og utsøkt, i absolutt alle definisjoner av ”state of the art” klokkekunst.
Master Control med sine klassiske linjer, vakre symmetri og utsøkte komplikasjoner fremstår som noe av det vakreste JLC byr på. Synes jeg.
Dette er JLCn jeg gifter meg med. En Keeper. Med stor K.
Det får være nok ord for i dag.
Her noen bilder (inkl. et par lånte).
La oss merke oss denne; - sekundviseren.
En ting er at den er blånert og i seg selv et vakkert skue.
En annen er utformingen, som vi ser består av en tredelt arm, hvor den ene av dem - som indikerer sekundtelleren - har en annerledes endeform enn de to andre.
På den måten holder man track på sekundene - dersom det (mot formodning) skulle være et behov.
Og til slutt en litt fiffig sak.
Datteren til ADn - som er 12 år - ønsket å fylle ut garantipapirene.
Det fikk hun selvsagt lov til.