Moore's samling
- Trådstarter Moore
- Opprettet
Callahan
Støttemedlem
Vet ikke helt...
Men, vi kan ihvertfall utelukke fargerike lekeklosser og designercapser....
Har tatt pause....
"Tilfeldig" at du var inne her samme dagen det ble spurt om update....
"pause" er vel kanskje bedre å si?
Stor takk @MatsWest!
Veldig hyggelig å høre - og lykke til med pleien av interessen videre!
Sannsynligheten for at interessen øker - og ikke minsker - etter at du har beveget deg inn i dette høyst ensporede, men svært så berikende fellesskapet, er nok rimelig stor.
Redigert av en moderator:
- Medlem
- 23. sep. 2013
- Innlegg
- 38
Dette må være Norges beste klokkesamling, utrolig inspirerende, fristende og lærerikt
Jeg takker for de hyggelige ord, @Thomashomme!
En stund siden det har vært noen bevegelse i samlingen, men det skyldes nok bare at behovet (og interessen) er greit dekket slik det ligger an for tiden.
Dog, det er nok en og annen som vaker der ute under overflaten, så hvem vet om det ikke dukker opp noe på kroken......etterhvert...
Min IG er moore_77.
Redigert av en moderator:
- Medlem
- 23. sep. 2013
- Innlegg
- 38
Jeg takker for de hyggelige ord, @Thomashomme!
En stund siden det har vært noen bevegelse i samlingen, men det skyldes nok bare at behovet (og interessen) er greit dekket slik det ligger an for tiden.
Dog, det er nok en og annen som vaker der ute under overflaten, så hvem vet om det ikke dukker opp noe på kroken......etterhvert...
Min IG er moore_77.
Det har gjerne lett for å dukke opp noe nytt man gjerne ønsker seg, slik er det ihvertfall for undertegnede
Redigert av en moderator:
Sist ukes tilvekst – Girard-Perregaux Richeville 2710
Snappet opp denne i forrige uke, jeg.
Det “forplikter” jo å oppdatere galleritråden da, så da får det bli på samme måte som det pleier å gjøres.
Med ord og bilder.
Jeg har over en tid vært i “prosess med meg selv”. Meaning; - med den til da etablerte oppfatningen om at et tonneau-formet ur ikke passet inn – eller var “min stil”. Konklusjonen på analysen ble; “- jeg trenger et slikt ur”.
Som alternativet. Som motsatsen til de runde. Og de kompliserte.
Denne matcher alle kriteria.
En Girard-Perregaux.
En Richeville 2710.
En blå.
Det er godt å kjenne at preferanser utfordres og settes på prøve. For dette er et usedvanlig classy og sporty ur. Fra en av de fremste manufakturene innen horologien.
Den dukket stille og diskret opp “fra intet”. Vel, K/S-tråden på TS kan vel neppe defineres som “intet”, men det er faktisk et poeng at den lå der og nesten børstet støv uten at noen tok affære.
Likevel, “fra intet” i betydningen at nettopp denne Richeville – etter litt research - sakte og med relativ stilsikker presisjon smøg seg mer og mer innenfor radaren til å bli et reellt kjøpsalternativ. Fordi den har historie. Og er spesiell. (Og har en kost/nytte på høyeste nivå).
Girard-Perregaux har jo ikke akkurat vært hyppig diskutert eller representert på TS. Bortsett fra Fyrstens en gang så utsøkte ww.tc.
Men tonneau-formede ur…….?
En så godt som komplett “ikke-diskusjon”. Muligens bortsett fra en ørliten dose Franck Muller for et par uker siden.
Heldigvis skjer ting innimellom raskt i denne hobbyen. På impuls. Likevel ikke mer impuls enn at du med stor trygghet og forvissning gjør et horologisk interessant kjøp.
Denne tidløse og elegante Richeville 2710 fra Girard-Perregaux er et eksempel på det.
For meg.
Den er nemlig en horologisk spennende anskaffelse. En ting er at dette i sin tid var en 60-70k´ish Girard-Perregaux. I sin relativt ukompliserte enkelhet. Nå er dette “value for money”, sett i forhold til dagens marked. Men, GP har jeg ikke erfaring med tidligere.
Når jeg samtidig klarer å minne meg selv om at jeg faktisk trenger et tonneau-formet ur i samlingen, var beslutningskjeden kort mtp akkurat denne Richeville 2710.
Men, first things first; - litt om Girard-Perregaux.
Girard-Perregaux (1791) er en av horologiens mest tradisjonsrike og anerkjente manufakturer, med Haute horlogerie og Grand Complication i porteføljen siden starten. Girard-Perregaux (GP) har internasjonalt alltid stått meget sterkt i den horologiske familie (mens vi med en viss undring konstaterer det nok er noe annerledes i Norge - uten at GP bærer nevneverdig preg av det). Mer om det senere.
I 1791 ble en “mindre manufaktur” etablert i Geneve i Sveits av den unge urmaker og gullsmed Jean-Francois Bautte. Bautte var fra første stund opptatt av å være 100% selvforsynt manufaktur, og opparbeidet seg med det en sterk posisjon i datidens horologiske landskap, sågar kanskje en av de mest anerkjente og suksessrike. Bautte var da selvstendig, og ikke en del av Girard-Perregaux. Men, Bautte er likevel en viktig del av Girard-Perregaux´s historie.
Det skulle nemlig gå cirka 60 nye år før en annen urmaker, Constant Girard, i 1852 etablerte Girard & Cie i La Chaux-de-Fonds. Han giftet seg med Marie Perregaux i 1856, og etablerte da Girard-Perregaux. Utviklingen til selskapet gikk raskt, og på bemerkelsesverdig kort tid hadde Girard-Perregaux allerede i 1867 utviklet sin første Tourbillon. Men så - i 1906 - etter at Constant Girard-Gallet i 1903 hadde overtatt Girard-Perregaux etter sin far, fusjonerte Girard-Perregaux med nevnte Bautte. Interessant nok har GP valgt å benytte 1791 som årstallet for etableringen av manufakturen.
I 1928 ble GP kjøpt opp av tyske Otto Graef, mens italienske Luigi Macaluso overtok i 1992. Eierskapet under Macaluso ga stor vekst, blant annet gjennom et meget produktivt forretningssamarbeid med Ferrari. GP ble i 2011 en del av Kering-konsernet, som kjøpte Sowind Group, nåværende eiere av Girard-Perregaux.
GP har over 80 ulike patenter, og er opphav til en rekke innovative konsepter og kalibre. Vi kommer ikke utenom Tourbillon-komplikasjonen i GPs unike historie. Deres første Tourbillon med 3 sammenhengende overganger/broer er unik (som i lommeuret fra 1857). I 1884 søkte Constant Girard US Patent Office om patent på sin løsning; - omtalt som “Tourbillon with three gold bridges” - senere redesignet og plassert parallelt av estetiske årsaker. GPs modell ble tildelt førstepris under “Universal Exposition of Paris” i 1889.
Girard-Perregaux var også manufakturen som først startet kommersiell produksjon av armbåndsur. Dette skjedde allerede i 1880, da de produserte 2000 armbåndsur til den tyske marinens offiserer, etter bestilling fra Keiser Wilhelm I. Dette var “revolusjonerende”, all den tid dette fant sted i en periode der lommeuret var totalt ledende i markedet. Hvor innovativt og forutseende denne leveransen faktisk var, må ses i forhold til at det ikke var før i 1928 at armbåndsurene begynte å selge mer enn lommeurene. Contstant Girard hadde i lang tid forutsett armbåndsurenes fremtid.
I 1965 produserte GP det første mekaniske urverk med 36.000 vph (Gyromatic HF). Quartz-perioden på 70-tallet tok GP på strak arm. Under Basel 1970 presenterte en rekke sveitsiske manufakturer tilsluttet CEH (Centre Electronique Horlogere, blant annet inkludert Rolex og OMEGA), et felles quartz-prosjekt “Beta 21” med quartz caliber til 8.000 vph. Stående utenfor CEH presenterte GP ved samme anledning sitt Calibre 350, til 32.000 vph, - til bare brøkdelen av kostnadene til Beta 21. GPs verk og frekvens dannet derfra universell standard for alle senere quartzverk.
I 1981 – også som ledd i strategien med å bringe urindustrien “tilbake til røttene” og den mekaniske produksjon etter quartzperioden - produserte GP 20 ur som minne om sin unike Tourbillon-løsning. Det tok 1500 arbeisdstimer å lage den første versjonen. Dette dannet grunnlaget for senere varianter av Tourbillon i samtlige av GPs brede porteføje av innovative ur og urverk.
GP har hele tiden tilhørt de eksklusive manufakturer innenfor Haute Horlogerie, med omfattende komplikasjoner, høyeste mekaniske kvalitet, finish og designuttrykk. Som en av “de få”, har Grand Complication alltid stått sentralt hos GP (eksemeplvis med produksjonen av sitt ur med både Perpetual Calendar, Split-second chronograph og Minute repeater fra 1906).
Takket være en rekke gode modellvalg og kvaliteter var deres globale vekst og utvikling solid. I 1940 lanseres “Sea Hawk” - en røff og sporty modell, mens motstykket, den dressy og klassiske “1945” lanseres i 1945. 50 år senere - i 1995 – relanseres samme uret som “Vintage 1945”. Denne har vært en av deres største suksesser, og blitt et signaturverk fra GP, inspirert som den er fra 30-tallets Art Deco-periode (som eksempelvis også Jaeger-LeCoultre´s Reverso er). Senere fulgte velkjente modeller som “ww.tc”, “1966” og “Laureato Evo”.
Mellom disse GP-seriene, gjør man kanskje det litt utradisjonelle valget å introdusere et Tonneau-formet ur. Dette skjer i 1993, med lanseringen av Richeville. GP la listen høyt ift å “definere” et klassisk og dressy ur, samtidig som det fremstod moderne og sporty. Med Richeville ble det skapt en allrounder. Og – viste deg seg i ettertid - en signaturmodell på lik linje med de andre, og Vintage 1945 i særdeleshet.
Richeville ble produsert i hovedsakelig to hovedversjoner - modell 2710 og 2750, der førstnevnte har manuelt urverk, og sistnevnte automatisk.
Modellene er lett gjenkjennelige via dial, ved at den manuelle (2710) har påskriften “Richeville”, mens den automatiske (2750) har “Automatic”. Begge versjoner er produsert i en rekke varianter, men chronograph-komplikasjonen går selvsagt igjen som hovedelement i stort sett samtlige. Richeville chronograph var en hjørnesten for Girard-Perregaux som manufaktur.
Verdt å merke seg er det at Richeville 2710 etter sigende er produsert i betydelig lavere volum enn den automatiske 2750. I tillegg er nettopp denne – med blå dial – en versjon det er (mer) sjelden å se i bruktmarkedet. Det var også derfor jeg ønsket meg nettopp denne Richeville chronograph, modell 2710.
GP er som kjent en 100% in-house manufaktur. Likevel valgte man i 1993 å gjøre det relativt spenstige trekk ved produksjon av Richeville 2710, å støtte seg til et utmerket chronograph-verk til Lemania; - Calibre 1872. Lemania Calibre 1872 er noe bearbeidet, og betegnes GP Calibre 8381. Lemania Calibre 1872 er ett av de mest anerkjente chronograph-verkene i markedet – en “arbeidshest” som blant annet OMEGA benytter i sin manuelle Speedmaster Professional. Også Officine Panerai har Lemania 1872 i sitt OP XVI. Kaliberet var i produksjon siden 1969.
Typisk kjennetegn på Richeville-serien er logisk den karakteristiske tonneau-formede kassen. Derfra er det store variasjoner mellom modellene. Form og design gir uansett urene et flott helhetlig og unikt uttrykk. Det er ikke tvil om at GP har forstått verdien i “the dial sells the watch”.
For, det er mye tiltalende ved Richeville, spesielt i denne versjonen med blå dial. Fargespillet er bredt, fra det nesten sorte til det skarpt blå. Den gjør seg fortreffelig i en utsøkt kombinasjon med roman numerals i sølv og hvite Breguet-visere.
Richeville er discontinued – da dette var en tidstypisk 1990-årstallsproduksjon (1993-1999), noe som bare gjør det ekstra hyggelig å eie nettopp denne versjonen av en Richeville chronograph. Den er sporty, dressy, tiidløs og klassisk. Dette, kombinert med et solid urverk, er også grunnen til at den har oppnådd en sterk posisjon blant connoisseurs i den globale klokkeverden. En Richeville 2710 – med blå dial – er som nevnt (noe mer) sjelden å oppdrive på markedet enn andre versjoner. Det skyldes ikke at den er limitert eller har begrenset opplag. Det skyldes bare at de som eier dem beholder dem. Du må nesten ha prøvd en for å forstår hvorfor.
Og med det blir hoppet tilbake til innledningen naturlig; - det er et pussig faktum at Girard-Perregaux ikke står “sterkere” i Norge (i forhold til sammenlignbare manufakturer på dette nivået). Dog, liker man ikke utvalg/design ift pris/modell, faller jo logisk GP igjennom. Kvaliteten er der. Men kanskje ikke attraktiviteten. Tar vi med at Norge inntil få år siden kun har hatt én AD for GP – og nå ingen – ligger nok årsakssammenhengene et sted i dette landskapet.
Jeg erkjenner (kanskje litt derfor) at jeg ikke har viet GP altfor stor oppmerksomhet på min horologiske reise. I denne hobbyen er heldigvis sjelden noe for sent, og godt er det at man kan gjøre nye oppdagelser og erkjennelser.
Samtidig har tanken om et tonneau-formet ur vokst på meg den senere tid. Når muligheten kom for en klassiker som dette fra en manufaktur som GP, var det ingen grunn til å vente. Det ble rett og slett en “no-brainer” når en meget hyggelig klokkeentusiast skulle selge denne, - sjelden å se i Norge som de er.
Kategorien tonneau-formede ur produseres av en rekke manufakturer. Det er likevel få – om noen - som tilbyr mer “value for money” enn det Girard-Perregaux gjør med denne Richeville.
Denne lå lenge “in the open” for salg. Pussig nok.
Og enda mer pussig tok det sin tid før jeg selv tok beslutningen om å kjøpe den.
Men litt modning må jo alltids til, pent smurt med litt ny kunnskap om modell og historikk.
Med denne Richeville får jeg det beste av to verdener: - nok en solid high-end manufaktur, og et meget anvendelig og samleverdig ur.
Jeg sier meg behersket tilfreds med å ha fått kloa i et pent, relativt sjeldent, men meget velholdt eksemplar av arten.
Alt dette gjør det mer enn vel verdt å eie en Girard-Perregaux.
En Richeville 2710.
En blå.
Nok om det.
Her noen bilder, så får du et inntrykk av uret.
Snappet opp denne i forrige uke, jeg.
Det “forplikter” jo å oppdatere galleritråden da, så da får det bli på samme måte som det pleier å gjøres.
Med ord og bilder.
Jeg har over en tid vært i “prosess med meg selv”. Meaning; - med den til da etablerte oppfatningen om at et tonneau-formet ur ikke passet inn – eller var “min stil”. Konklusjonen på analysen ble; “- jeg trenger et slikt ur”.
Som alternativet. Som motsatsen til de runde. Og de kompliserte.
Denne matcher alle kriteria.
En Girard-Perregaux.
En Richeville 2710.
En blå.
Det er godt å kjenne at preferanser utfordres og settes på prøve. For dette er et usedvanlig classy og sporty ur. Fra en av de fremste manufakturene innen horologien.
Den dukket stille og diskret opp “fra intet”. Vel, K/S-tråden på TS kan vel neppe defineres som “intet”, men det er faktisk et poeng at den lå der og nesten børstet støv uten at noen tok affære.
Likevel, “fra intet” i betydningen at nettopp denne Richeville – etter litt research - sakte og med relativ stilsikker presisjon smøg seg mer og mer innenfor radaren til å bli et reellt kjøpsalternativ. Fordi den har historie. Og er spesiell. (Og har en kost/nytte på høyeste nivå).
Girard-Perregaux har jo ikke akkurat vært hyppig diskutert eller representert på TS. Bortsett fra Fyrstens en gang så utsøkte ww.tc.
Men tonneau-formede ur…….?
En så godt som komplett “ikke-diskusjon”. Muligens bortsett fra en ørliten dose Franck Muller for et par uker siden.
Heldigvis skjer ting innimellom raskt i denne hobbyen. På impuls. Likevel ikke mer impuls enn at du med stor trygghet og forvissning gjør et horologisk interessant kjøp.
Denne tidløse og elegante Richeville 2710 fra Girard-Perregaux er et eksempel på det.
For meg.
Den er nemlig en horologisk spennende anskaffelse. En ting er at dette i sin tid var en 60-70k´ish Girard-Perregaux. I sin relativt ukompliserte enkelhet. Nå er dette “value for money”, sett i forhold til dagens marked. Men, GP har jeg ikke erfaring med tidligere.
Når jeg samtidig klarer å minne meg selv om at jeg faktisk trenger et tonneau-formet ur i samlingen, var beslutningskjeden kort mtp akkurat denne Richeville 2710.
Men, first things first; - litt om Girard-Perregaux.
Girard-Perregaux (1791) er en av horologiens mest tradisjonsrike og anerkjente manufakturer, med Haute horlogerie og Grand Complication i porteføljen siden starten. Girard-Perregaux (GP) har internasjonalt alltid stått meget sterkt i den horologiske familie (mens vi med en viss undring konstaterer det nok er noe annerledes i Norge - uten at GP bærer nevneverdig preg av det). Mer om det senere.
I 1791 ble en “mindre manufaktur” etablert i Geneve i Sveits av den unge urmaker og gullsmed Jean-Francois Bautte. Bautte var fra første stund opptatt av å være 100% selvforsynt manufaktur, og opparbeidet seg med det en sterk posisjon i datidens horologiske landskap, sågar kanskje en av de mest anerkjente og suksessrike. Bautte var da selvstendig, og ikke en del av Girard-Perregaux. Men, Bautte er likevel en viktig del av Girard-Perregaux´s historie.
Det skulle nemlig gå cirka 60 nye år før en annen urmaker, Constant Girard, i 1852 etablerte Girard & Cie i La Chaux-de-Fonds. Han giftet seg med Marie Perregaux i 1856, og etablerte da Girard-Perregaux. Utviklingen til selskapet gikk raskt, og på bemerkelsesverdig kort tid hadde Girard-Perregaux allerede i 1867 utviklet sin første Tourbillon. Men så - i 1906 - etter at Constant Girard-Gallet i 1903 hadde overtatt Girard-Perregaux etter sin far, fusjonerte Girard-Perregaux med nevnte Bautte. Interessant nok har GP valgt å benytte 1791 som årstallet for etableringen av manufakturen.
I 1928 ble GP kjøpt opp av tyske Otto Graef, mens italienske Luigi Macaluso overtok i 1992. Eierskapet under Macaluso ga stor vekst, blant annet gjennom et meget produktivt forretningssamarbeid med Ferrari. GP ble i 2011 en del av Kering-konsernet, som kjøpte Sowind Group, nåværende eiere av Girard-Perregaux.
GP har over 80 ulike patenter, og er opphav til en rekke innovative konsepter og kalibre. Vi kommer ikke utenom Tourbillon-komplikasjonen i GPs unike historie. Deres første Tourbillon med 3 sammenhengende overganger/broer er unik (som i lommeuret fra 1857). I 1884 søkte Constant Girard US Patent Office om patent på sin løsning; - omtalt som “Tourbillon with three gold bridges” - senere redesignet og plassert parallelt av estetiske årsaker. GPs modell ble tildelt førstepris under “Universal Exposition of Paris” i 1889.
Girard-Perregaux var også manufakturen som først startet kommersiell produksjon av armbåndsur. Dette skjedde allerede i 1880, da de produserte 2000 armbåndsur til den tyske marinens offiserer, etter bestilling fra Keiser Wilhelm I. Dette var “revolusjonerende”, all den tid dette fant sted i en periode der lommeuret var totalt ledende i markedet. Hvor innovativt og forutseende denne leveransen faktisk var, må ses i forhold til at det ikke var før i 1928 at armbåndsurene begynte å selge mer enn lommeurene. Contstant Girard hadde i lang tid forutsett armbåndsurenes fremtid.
I 1965 produserte GP det første mekaniske urverk med 36.000 vph (Gyromatic HF). Quartz-perioden på 70-tallet tok GP på strak arm. Under Basel 1970 presenterte en rekke sveitsiske manufakturer tilsluttet CEH (Centre Electronique Horlogere, blant annet inkludert Rolex og OMEGA), et felles quartz-prosjekt “Beta 21” med quartz caliber til 8.000 vph. Stående utenfor CEH presenterte GP ved samme anledning sitt Calibre 350, til 32.000 vph, - til bare brøkdelen av kostnadene til Beta 21. GPs verk og frekvens dannet derfra universell standard for alle senere quartzverk.
I 1981 – også som ledd i strategien med å bringe urindustrien “tilbake til røttene” og den mekaniske produksjon etter quartzperioden - produserte GP 20 ur som minne om sin unike Tourbillon-løsning. Det tok 1500 arbeisdstimer å lage den første versjonen. Dette dannet grunnlaget for senere varianter av Tourbillon i samtlige av GPs brede porteføje av innovative ur og urverk.
GP har hele tiden tilhørt de eksklusive manufakturer innenfor Haute Horlogerie, med omfattende komplikasjoner, høyeste mekaniske kvalitet, finish og designuttrykk. Som en av “de få”, har Grand Complication alltid stått sentralt hos GP (eksemeplvis med produksjonen av sitt ur med både Perpetual Calendar, Split-second chronograph og Minute repeater fra 1906).
Takket være en rekke gode modellvalg og kvaliteter var deres globale vekst og utvikling solid. I 1940 lanseres “Sea Hawk” - en røff og sporty modell, mens motstykket, den dressy og klassiske “1945” lanseres i 1945. 50 år senere - i 1995 – relanseres samme uret som “Vintage 1945”. Denne har vært en av deres største suksesser, og blitt et signaturverk fra GP, inspirert som den er fra 30-tallets Art Deco-periode (som eksempelvis også Jaeger-LeCoultre´s Reverso er). Senere fulgte velkjente modeller som “ww.tc”, “1966” og “Laureato Evo”.
Mellom disse GP-seriene, gjør man kanskje det litt utradisjonelle valget å introdusere et Tonneau-formet ur. Dette skjer i 1993, med lanseringen av Richeville. GP la listen høyt ift å “definere” et klassisk og dressy ur, samtidig som det fremstod moderne og sporty. Med Richeville ble det skapt en allrounder. Og – viste deg seg i ettertid - en signaturmodell på lik linje med de andre, og Vintage 1945 i særdeleshet.
Richeville ble produsert i hovedsakelig to hovedversjoner - modell 2710 og 2750, der førstnevnte har manuelt urverk, og sistnevnte automatisk.
Modellene er lett gjenkjennelige via dial, ved at den manuelle (2710) har påskriften “Richeville”, mens den automatiske (2750) har “Automatic”. Begge versjoner er produsert i en rekke varianter, men chronograph-komplikasjonen går selvsagt igjen som hovedelement i stort sett samtlige. Richeville chronograph var en hjørnesten for Girard-Perregaux som manufaktur.
Verdt å merke seg er det at Richeville 2710 etter sigende er produsert i betydelig lavere volum enn den automatiske 2750. I tillegg er nettopp denne – med blå dial – en versjon det er (mer) sjelden å se i bruktmarkedet. Det var også derfor jeg ønsket meg nettopp denne Richeville chronograph, modell 2710.
GP er som kjent en 100% in-house manufaktur. Likevel valgte man i 1993 å gjøre det relativt spenstige trekk ved produksjon av Richeville 2710, å støtte seg til et utmerket chronograph-verk til Lemania; - Calibre 1872. Lemania Calibre 1872 er noe bearbeidet, og betegnes GP Calibre 8381. Lemania Calibre 1872 er ett av de mest anerkjente chronograph-verkene i markedet – en “arbeidshest” som blant annet OMEGA benytter i sin manuelle Speedmaster Professional. Også Officine Panerai har Lemania 1872 i sitt OP XVI. Kaliberet var i produksjon siden 1969.
Typisk kjennetegn på Richeville-serien er logisk den karakteristiske tonneau-formede kassen. Derfra er det store variasjoner mellom modellene. Form og design gir uansett urene et flott helhetlig og unikt uttrykk. Det er ikke tvil om at GP har forstått verdien i “the dial sells the watch”.
For, det er mye tiltalende ved Richeville, spesielt i denne versjonen med blå dial. Fargespillet er bredt, fra det nesten sorte til det skarpt blå. Den gjør seg fortreffelig i en utsøkt kombinasjon med roman numerals i sølv og hvite Breguet-visere.
Richeville er discontinued – da dette var en tidstypisk 1990-årstallsproduksjon (1993-1999), noe som bare gjør det ekstra hyggelig å eie nettopp denne versjonen av en Richeville chronograph. Den er sporty, dressy, tiidløs og klassisk. Dette, kombinert med et solid urverk, er også grunnen til at den har oppnådd en sterk posisjon blant connoisseurs i den globale klokkeverden. En Richeville 2710 – med blå dial – er som nevnt (noe mer) sjelden å oppdrive på markedet enn andre versjoner. Det skyldes ikke at den er limitert eller har begrenset opplag. Det skyldes bare at de som eier dem beholder dem. Du må nesten ha prøvd en for å forstår hvorfor.
Og med det blir hoppet tilbake til innledningen naturlig; - det er et pussig faktum at Girard-Perregaux ikke står “sterkere” i Norge (i forhold til sammenlignbare manufakturer på dette nivået). Dog, liker man ikke utvalg/design ift pris/modell, faller jo logisk GP igjennom. Kvaliteten er der. Men kanskje ikke attraktiviteten. Tar vi med at Norge inntil få år siden kun har hatt én AD for GP – og nå ingen – ligger nok årsakssammenhengene et sted i dette landskapet.
Jeg erkjenner (kanskje litt derfor) at jeg ikke har viet GP altfor stor oppmerksomhet på min horologiske reise. I denne hobbyen er heldigvis sjelden noe for sent, og godt er det at man kan gjøre nye oppdagelser og erkjennelser.
Samtidig har tanken om et tonneau-formet ur vokst på meg den senere tid. Når muligheten kom for en klassiker som dette fra en manufaktur som GP, var det ingen grunn til å vente. Det ble rett og slett en “no-brainer” når en meget hyggelig klokkeentusiast skulle selge denne, - sjelden å se i Norge som de er.
Kategorien tonneau-formede ur produseres av en rekke manufakturer. Det er likevel få – om noen - som tilbyr mer “value for money” enn det Girard-Perregaux gjør med denne Richeville.
Denne lå lenge “in the open” for salg. Pussig nok.
Og enda mer pussig tok det sin tid før jeg selv tok beslutningen om å kjøpe den.
Men litt modning må jo alltids til, pent smurt med litt ny kunnskap om modell og historikk.
Med denne Richeville får jeg det beste av to verdener: - nok en solid high-end manufaktur, og et meget anvendelig og samleverdig ur.
Jeg sier meg behersket tilfreds med å ha fått kloa i et pent, relativt sjeldent, men meget velholdt eksemplar av arten.
Alt dette gjør det mer enn vel verdt å eie en Girard-Perregaux.
En Richeville 2710.
En blå.
Nok om det.
Her noen bilder, så får du et inntrykk av uret.
Redigert:
Se der ja. Den eneste grunnen til at du eier dette uret, og ikke jeg, er at jeg ikke enda har nådd et mål som kunne forsvaret anskaffelsen. Ikke økonomisk, men symbolsk.
Et lekkert ur, som jeg er helt enig med deg at ble solgt for en vanvittig hyggelig pris. Ikke nødvendigvis sammenlignet med det internasjonale markedet, men i forhold til kvalitet, og value for money.
Om du senere i din reise finner ut at du vil skifte ut et tonnau mot et annet, kan du ha meg i bakhodet mtp. mulig kjøper.
Gratulerer med nok et flott ur.
Et lekkert ur, som jeg er helt enig med deg at ble solgt for en vanvittig hyggelig pris. Ikke nødvendigvis sammenlignet med det internasjonale markedet, men i forhold til kvalitet, og value for money.
Om du senere i din reise finner ut at du vil skifte ut et tonnau mot et annet, kan du ha meg i bakhodet mtp. mulig kjøper.
Gratulerer med nok et flott ur.
